President Donald Trump pauses during an event on healthcare prices in the Roosevelt Room of the White House, Friday, Nov. 15, 2019, in Washington. (AP Photo/ Evan Vucci)
President Donald Trump pauses during an event on healthcare prices in the Roosevelt Room of the White House, Friday, Nov. 15, 2019, in Washington. (AP Photo/ Evan Vucci) Foto: Evan Vucci
Kommentar

«Twitter-meldingen som kan felle Trump»

Twitter fikk Trump valgt. Men allerede i starten av riksrettshøringene, viser det seg at Twitter også kan få Trump avsatt.

Det gikk et gisp gjennom Kongressen, med et ekko gjennom verdens tv-studioer, da USAs president Donald Trump tvitret om et vitne - mens hun vitnet.

Presidenten som hadde brukt enhver anledning til å understreke at han slett ikke fulgte høringene, fordi de var helt irrelevante, avslørte dermed seg selv.

Han hadde fulgt med, ikke minst på det personlige og følelsesladde vitneutsagnet fra Marie Yovanovitch, Ukraina-ambassadøren han selv hadde avsatt.

True et vitne

Trump, som i ukevis har kalt høringene en «witch hunt», var plutselig på sin egen «Yovanovitch hunt». I en vanlig rettssak ville en kunne kalle noe slikt for å true et vitne. En kriminell handling i seg selv.

Men riksrett er ingen vanlig rettssak. Tross de juridiske rammene er dette en politisk prosess, som vil bli avgjort av Kongressens politikere, med et årvåkent blikk på hvordan landets velgere reagerer underveis på meningsmålingene. Republikanerne i Kongressen vil ikke snu seg mot Trump før et klart flertall av velgerne gjør det.

Etter å ha prøvd å styre Trump gjennom store deler av den forrige valgkampen, ga det republikanske partiet opp og lot Trump være Trump. Det var en vellykket strategi. Velgerne ønsket verken demokratene eller republikanerne. De ønsket seg Trump.

TV 2s USA-kommentator Eirik Bergesen.
TV 2s USA-kommentator Eirik Bergesen. Foto: Ingvil Teige Stiegler

En helt uvanlig presidentkandidat, som gjorde sin manglende politiske erfaring til sin styrke, ved stadig å understreke at han ikke er en politiker. Han er en businessmann, en som lager avtaler, som får ting gjort. Der politikere prater, tar han avgjørelser.

Det kan være fristende med en person i enden av et møtebord, som i «The Apprentice», roper «You’re fired! You’re hired!». Men slik fungerer ikke politikk. Med god grunn. I et demokrati skal alle bli hørt, og selv de som taper politiske prosesser, skal tas hensyn til.

Og som Adam Schiff, lederen i etterretningskomiteen, sa i går: «Presidentens makt er overveldende, men den er ikke absolutt».

Å true vitner i en riksrettssak via en elektronisk mikrobloggingstjeneste var ikke noe grunnlovsfedrene så for seg skulle perfeksjonere “a more perfect union”.

Twitter som talerstol

Det er lett å kritisere media for å henge seg opp i Trumps tvitring. Men årsaken er åpenbar, det er der Trump lanserer sine politiske utspill. Det er ikke i pressemeldinger til telegrambyråer, fulle av forklarende fotnoter.

Og det er på Twitter han, i hver eneste melding, gir ett samlet signal: Jeg er ikke en politiker. Jeg er ikke som alle de andre. Jeg er som dere.

Denne ikke-politikeren ble valgt for å snu det politiske systemet på hodet. Uansett manglende evner til å få lover gjennom Kongressen, dette valgløftet har han holdt. Enda mer, han har overoppfylt det. Han har snudd det internasjonale politiske systemet på hodet.

Det holder for kjernevelgerne hans, den såkalte basen. Så lenge han får disse til valgurnene, mange som vanligvis ikke stemmer, og samtidig skremmer motstanderens velgere fra å stemme, går matten opp. Da blir et mindretall i befolkningen likevel til et flertall av valgkretser.

Når økonomien i tillegg går bra, ledigheten er på det laveste på 50 år, veksten fortsetter å peke én vei, så ligger mye til rette for fire nye år. I utgangspunktet ville han kunne fortsette å tvitre av hjertens lyst. Kjernevelgerne lar seg begeistre, partikollegene lar seg mildt frustrere, mens grepet om makta stadig strammes. Uten parlamentarisme kan ikke Kongressen reise mistillit mot verken kontroversielle uttalelser eller politikk.

Listhaugs skjebne

I det norske, parlamentariske politiske systemet kunne imidlertid Stortinget kaste en statsråd, Sylvi Listhaug, for et Facebook-innlegg. Å mene at motstanderpartiet er mer opptatt av terroristers rettigheter enn nasjonens sikkerhet, når ikke Trump til anklene i retorisk styrke. Fram til riksrettsprosessen startet har han kalt sakens sentrale demokratiske politikere for landsforrædere, korrupte, udemokratiske og kuppmakere. Blant annet.



Men dette er et annet spill. Dette er en riksrettsprosess. Her kan han, i likhet med Listhaug, avsettes. Kongressen er allerede en arena som har gitt ham mange sviende nederlag. Han sliter med å få gjennom lovgivning, selv da partiet hans hadde flertall i begge husene. Hans forsøk på å presse gjennom finansiering av muren, t.o.m. ved å stenge offentlig administrasjon, har stadig mislyktes.

Demokratenes majoritetsleder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, er en politisk ringrev, med ermet fullt av parlamentariske triks for å nedkjempe presidenten. Nå står han overfor Schiff. Som en svært dreven aktor, med ti perioder som kongressrepresentant, var det naturlig at demokratene la saken til hans etterretningskomité og ikke justiskomitéen, hvor den egentlig hørte hjemme.

Schiff sniffet politisk krutt straks Trump kastet seg på Twitter, og da Yovanovitch omsider var ferdig med vitnemålet, kunne han spørre: Hva tenker du om at presidenten tvitret, mens du vitnet, at du har skapt problemer alle stedene du har tjenestegjort?

Svaret var åpenbart, hun hadde gjennom hele sin forklaring bygd opp til konklusjonen om at Trump og hans personlige advokat Rudy Guiliani hadde drevet en svertekampanje mot henne. Så dramatisk at hun flyktet Ukraina av frykt for egen sikkerhet. Med tweeten sin hadde Trump konkludert for henne.

Dyp takknemlighet til dypstaten

Plutselig ble den annonserte pausen på fem minutter mangedoblet. Republikanerne skrotet talepunkter og skrev nye. Hver enkelt republikaner, selv pitbullen Jim Jordan som ble flyttet til etterretningskomiteen uka før for å glefse mot alt og alle, åpnet med en ydmyk takk til den meritterte diplomaten for sin lange og tro tjeneste for landet.

Republikanske Will Hurd fra Texas tok seg tid til å lese opp dusinet med utmerkelser hun har mottatt. Hvis hun er så flink, hvorfor ville Trump kvitte seg med henne? Fordi hun var for god til å utføre amerikansk utenrikspolitikk, en politikk som ikke tjente presidentkandidat Donald Trump? En Pandoras eske av spørsmål, åpnet av presidentens egen Twitter-melding.

De grå byråkratene som vanligvis paraderes gjennom kongresshøringer er ofte et takknemlig offer for det kjente trumpske refrenget om deep state, staten i staten. Men var det én ting republikanerne i komitéen ikke skulle la Trump få ødelegge, så var det amerikansk patriotisme.

Ikke bare kler det Lincoln og Reagans parti dårlig, det bygger direkte opp under det som vil bli demokratenes sluttappell når disse høringene endelig er over og riksrett skal vurderes: At Trump slett ikke setter America first, men seg selv foran alt annet. Både partiet og landet. Og når han ikke kunne bruke statsforvaltningen til å løpe sine private politiske ærend, slik ikke-demokratiske statsledere gjør, måtte han opprette et privatpraktiserende utenriksvesen gjennom advokat Giuliani.

Nixon måtte gå av før riksrett, selv om det ikke fantes bevis for en kriminell handling. Bare bevis for forsøk på å skjule handlingen. Kanskje ikke riksrettsprosessen vil kreve en rykende revolver. Bare en Twitter-melding, eller flere, fra Trump.

Republikanerne kom til makta ved å la Trump være Trump. Demokratene kan komme til makta ved å la Trump velte Trump.