Analyse

MOSKVA, RUSSLAND 20190416.Frode Berg og hans forsvarer Ilja Novikov ved byretten i Moskva idet r dommen leses opp tirsdagFoto: Berit Roald / NTB scanpix
MOSKVA, RUSSLAND 20190416. Frode Berg og hans forsvarer Ilja Novikov ved byretten i Moskva idet r dommen leses opp tirsdag Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: Berit Roald

Spionbyttets vinnere og tapere

På overflaten fremstår både Litauen, Norge og Russland som vinnere i avtalen som reddet Frode Berg ut fra fengsel. Men i virkeligheten er kanskje alle tapere.

Spionasje. Alle land driver med det i en eller annen forstand, og slik har det vært i uminnelige tider. Men når man blir avslørt, blir det pinlig. Det har den norske regjeringen for første gang fått erfare gjennom Frode Berg-saken.

Spionsagaen fortsetter

For ennå er den utrolige historien om den norske pensjonisten som ble sendt på etterretningsoppdrag i Russland ikke over.

Nå er det flere som krever svar. Utenrikskomiteen på Stortinget, mediene og lokalsamfunnet i Kirkenes for å nevne noen.

Et av de mest sentrale spørsmål vil utvilsomt bli det klassiske hvem visste hva og når visste de det?

Så langt har statsminister Erna Solberg vært taus om dette, og i sin pressekonferanse fredag kveld, åpnet hun heller ikke for mer innsikt i hvordan det kunne gå så galt som det gjorde med Frode Berg.

Diplomatisk suksesshistorie

Akkurat som ventet, fremstiller regjeringen nå saken som en diplomatisk suksesshistorie. Den lover ingen gransking av omstendighetene som førte til at en uforberedt pensjonist ble sendt ut på livsfarlig oppdrag i en av verdens udiskutable etterretningsstormakter.

Statsministeren har heller ikke tilbudt noen forklaring på hvordan den norske E-tjenesten gjennom Frode Berg, kunne gå fem på og i årevis mottok informasjon som de trodde var verdifull, men som i virkeligheten var plantet av russiske FSB.

På overflaten fremstår både Litauen, Norge og Russland som vinnere i den avtalen som reddet Frode Berg ut fra fengsel. Men i virkeligheten er kanskje alle tapere.

Alle gikk fem på

Alle de tre landene som fredag utvekslet spioner på en bro mellom Litauen og Kaliningrad hadde i utgangspunktet gått på en smell.

Alle tre hadde prestert å få sine egne landsmenn arrestert for spionasje mot en fremmed makt.

Prisen man måtte betale var ubehagelig offentlig søkelys og årevis med diplomatisk arbeid.

Til slutt klarte man altså å bli enige om en avtale som sørget for at de til sammen fem uheldige spionene kunne komme hjem til sine respektive land.

Etterretningsblemmene kunne kostes under teppet, der de i politikernes øyne hørte hjemme.

Lettere å få spioner hjem

E-tjenestene i både Russland, Norge og Litauen kan glede seg over dette, og om noen år er alt sikkert glemt.

Med fredagens avtale har man fått laget et rammeverk og en mal som kan brukes i fremtiden, slik at pågrepne spioner lettere kan komme hjem til sine egne.

Hvor viktig et slikt rammeverk er, så vi under den kalde krigen, da øst og vest rutinemessig utvekslet spioner over Glienicke-broen i Berlin.

Denne utveien gjorde at begge parter fortsatt kunne rekruttere nye kandidater til å påta seg livsfarlige oppdrag i den andres leir.

Ny kald krig

I dag er vi igjen på vei mot en situasjon som minner om den kalde krigen. Forholdet mellom NATO og Russland blir stadig mer motsetningsfylt. Begge parter ruster opp og arresterte spioner bytter hender på broer i grålysningen.

I et annet av de baltiske landene, nemlig Estland, har sterke stemmer tatt til orde for at det i en slik situasjon ikke er så lurt å sette spionutvekslinger med russerne i større system.

Esterne vet hva de snakker om. Russland driver ifølge landets sikkerhetstjeneste intensiv etterretningsaktivitet i området og siden 2009 har minst 15 personer blitt dømt og fengslet for spionasje i Estland.

Landet har selv foretatt to fangebytter med sin store nabo i øst, men har vegret seg for å bli en sentral hvor andre NATO-allierte kunne komme for å få sine egne borgere hjem, slik Litauen har vært for Norge.

Konsekvensfri spionasje

Hvis dømte spioner stadig skulle settes fri på denne måten, har frykten vært at spionasje skulle oppleves som konsekvensfritt, og at Russland dermed skulle verve enda flere agenter til innsats mot landet deres.

Takket være Litauen gikk det bra til slutt for Frode Berg. Men både den menneskelige og politiske prisen har vært høy. Derfor er det naturlig at også Norge trekker lærdommer av denne saken, både på et praktisk, politisk og prinsipielt nivå.

Tross alt ville Berg aldri blitt arrestert i Russland dersom ikke hans oppdragsgivere hadde gjort feilvurderinger som den tidligere etterretningslederen Ola Kaldager kaller «(...) en etterretningsmessig fadese av et kaliber som jeg aldri har sett maken til».

Statsminister Erna Solberg sier at hun aldri kommer til å kommentere Bergs eventuelle rolle i E-tjenesten.

Men spørsmålene kommer til å fortsette å bli stilt og Frode Berg-saken er langt fra over med dette.

Lik på Facebook