Spionasje. Alle land driver med det i en eller annen forstand, og slik har det vært i uminnelige tider. Men når man blir avslørt, blir det pinlig. Det har den norske regjeringen for første gang fått erfare gjennom Frode Berg-saken.
Spionsagaen fortsetter
For ennå er den utrolige historien om den norske pensjonisten som ble sendt på etterretningsoppdrag i Russland ikke over.
Nå er det flere som krever svar. Utenrikskomiteen på Stortinget, mediene og lokalsamfunnet i Kirkenes for å nevne noen.
Et av de mest sentrale spørsmål vil utvilsomt bli det klassiske hvem visste hva og når visste de det?
Så langt har statsminister Erna Solberg vært taus om dette, og i sin pressekonferanse fredag kveld, åpnet hun heller ikke for mer innsikt i hvordan det kunne gå så galt som det gjorde med Frode Berg.
Diplomatisk suksesshistorie
Akkurat som ventet, fremstiller regjeringen nå saken som en diplomatisk suksesshistorie. Den lover ingen gransking av omstendighetene som førte til at en uforberedt pensjonist ble sendt ut på livsfarlig oppdrag i en av verdens udiskutable etterretningsstormakter.
Statsministeren har heller ikke tilbudt noen forklaring på hvordan den norske E-tjenesten gjennom Frode Berg, kunne gå fem på og i årevis mottok informasjon som de trodde var verdifull, men som i virkeligheten var plantet av russiske FSB.
På overflaten fremstår både Litauen, Norge og Russland som vinnere i den avtalen som reddet Frode Berg ut fra fengsel. Men i virkeligheten er kanskje alle tapere.
Alle gikk fem på
Alle de tre landene som fredag utvekslet spioner på en bro mellom Litauen og Kaliningrad hadde i utgangspunktet gått på en smell.
Alle tre hadde prestert å få sine egne landsmenn arrestert for spionasje mot en fremmed makt.
Prisen man måtte betale var ubehagelig offentlig søkelys og årevis med diplomatisk arbeid.
Til slutt klarte man altså å bli enige om en avtale som sørget for at de til sammen fem uheldige spionene kunne komme hjem til sine respektive land.
Etterretningsblemmene kunne kostes under teppet, der de i politikernes øyne hørte hjemme.
Lettere å få spioner hjem
E-tjenestene i både Russland, Norge og Litauen kan glede seg over dette, og om noen år er alt sikkert glemt.
Med fredagens avtale har man fått laget et rammeverk og en mal som kan brukes i fremtiden, slik at pågrepne spioner lettere kan komme hjem til sine egne.
