Analyse

Oslo 20191026. Demonstrasjonen ved den tyrkiske ambassaden lørdag forflytter seg i byen. Demonstranter tar seg inn i butikk på Karls Johans gate.Foto: Lars Bryhn Nyland / NTB scanpix
Oslo 20191026. Demonstrasjonen ved den tyrkiske ambassaden lørdag forflytter seg i byen. Demonstranter tar seg inn i butikk på Karls Johans gate. Foto: Lars Bryhn Nyland / NTB scanpix Foto: Lars Bryhn Nyland

Tyrkiske konflikter slår rot i Norge

Mens Erdogan er i USA for å pleie sin «bromance» med Trump, er det flere tyrkiske konflikter i Norge som er pleietrengende.

– Ro dere ned! ropte kinovakten.

Hun hadde ikke kontroll over situasjonen. Det var kaos i salen. Høylytt krangel mellom tilhengere og motstandere av Tyrkias president Erdogan.

26. september var jeg på Klingenberg kino i Oslo. Dokumentarfilmen «En gave fra Gud» hadde premiere. Den omstridte filmen er laget av det norsk-tyrkiske ekteparet Nefise Özkal Lorentzen og Jørgen Lorentzen.

Filmen handler om kuppforsøket i Tyrkia 15. Juli 2016, og går langt i å hevde at president Erdogan kjente til kupp-planene på forhånd, men uten at dette blir dokumentert.

Erdogan vs. Gulen

I filmen er det et intervju med Erdogans erkefiende, Fethullah Gulen, som Erdogan mener er terrorist og ansvarlig for kuppforsøket. Gulen og hans tilhengere avviser anklagene.

Etter filmen ble publikum invitert til å stille spørsmål til filmskaperne. Førstemann i salen til å få mikrofonen var en tyrker som leste opp en slakt av filmen, spekket med grove anklager mot filmskaperne. Mannen nektet å gi fra seg mikrofonen, og det utartet seg til en stygg konfrontasjon.

Heldigvis dukket politiet opp, slik at andre i salen kunne slippe til med sine spørsmål. Dette er ett av flere eksempler på at konflikten mellom Erdogan og Gulen har slått rot i Norge.

Tyrkia vs. PKK

Én måned etter kaoset på Klingenberg kino ble Body Shop på Karl Johan arena for slåsskamp der tyrkere og kurdere skal ha deltatt. Det var slåssing både i og utenfor butikken, rapporterte TV2.

Tyrkiske foreningers hovedorganisasjon i Norge (TFHN), og organisasjonen Ungkurd, arrangerte demonstrasjoner henholdsvis for og imot Tyrkias militære operasjon i Syria. Demonstrantene slåss flere steder i byen.

Politiet skrev på Twitter: «Slagsmål med mange involverte. Det øves vold ved bruk av slagvåpen og det utageres mot kjøretøy. Kollektivtransport er stanset inn mot stedet. Politiet er på stedet med store styrker.»

TFHN bar tyrkiske flagg, samt plakater der det sto «Stopp svartmalingen av Tyrkia» og «Tyrkia: Europas skanse mot terror.»

Den kurdiske demonstrasjonen var utstyrt med PKK-relaterte symboler, i første rekke bilder av PKK-grunnlegger Abdullah Öcalan. Tyrkia, EU og USA anser PKK for å være en terrororganisasjon.

Demonstranter bar flagg med logoen til den syrisk-kurdiske militsen YPG, som ifølge Tyrkia er alliert med PKK. Men YPG har fått militær støtte fra USA og Frankrike, og regnes som sentral i bekjempelsen av IS.

Bakgrunnen for konflikten mellom Tyrkia og PKK er komplisert og tabubelagt, og må sees i lys av oppløsningen av Det osmanske riket i 1923, da Ataturk grunnla republikken Tyrkia.

Sykes-Picot-avtalen mellom Storbritannia og Frankrike i 1916, bidro til at områder der det bodde etniske kurdere ble delt opp mellom Tyrkia, Syria, Irak og Iran. På ulike måter kom kurdiske interesser på kant med nasjonsbygging.

PKK skal ha blitt grunnlagt av Öcalan i 1978 som en marxistisk organisasjon med mål om et selvstendig Kurdistan. Tyrkia oppfatter begrepet Kurdistan som en provokasjon og eksistensiell trussel. Rundt 40,000 mennesker skal være drept i krigslignende stridigheter mellom Tyrkia og PKK.

En stor del av ledelsen til det kurdisk-orienterte partiet HDP sitter i fengsel i Tyrkia.

Kurdere på begge sider

At Tyrkia har en lang og blodig historie med PKK, betyr ikke at dette kan reduseres til en konflikt mellom tyrkere og kurdere.

AKP, partiet Erdogan var med på å grunnlegge, har vunnet alle parlamentsvalg i Tyrkia siden 2002. AKP har hatt solid oppslutning i en rekke provinser i det sørøstlige Tyrkia, der kurdisk språk og identitet står sterkt.

I 2002-valget tok for eksempel AKP 84,4 prosent av stemmene i Siirt, der det bor mange kurdere. AKP ble ikke størst i Diyarbakir, en slags maktbastion for kurdere, men fikk likevel 16 prosent av stemmene der, altså en betydelig oppslutning.

Ved presidentvalget i juni 2018 gikk 64,3 prosent av stemmene i Diyarbakir til den sekulære og kurdisk-orienterte kandidaten Demirtas (HDP), mens 27,4 prosent stemte på islamisten Erdogan.

Når kurdere går i Oslos gater og roper «Fascist Erdogan», så gjenspeiler det altså ikke bare konflikten mellom Tyrkia og PKK, men også en splittelse mellom kurdere.

Lenge lå det an til en fredsavtale mellom Tyrkia og PKK, men prosessen kollapset i 2015. Selv om de fleste pro-kurdiske demonstrasjoner i Norge har gått fredelig for seg, har vold forekommet flere ganger.

I 1992 møtte 31 kurdere i Oslo byrett (i dag Oslo tingrett), tiltalt for å ha krenket en fremmed stat og grovt skadeverk på den tyrkiske ambassaden, ifølge Aftenposten.

«Tyrkias ambassade ble stormet og rasert av kurdiske demonstranter ( . . . ) Demonstrantene brukte bl.a. øks, hammer og stener ( . . . ) De som brøt seg inn i ambassaden tente en liten brann i bygningen,» skrev Aftenposten.

I retten sa kurdere at de ble utsatt for vold og undertrykkelse i hjemlandet. Tyrkias daværende ambassadør skrev i en kronikk i Aftenposten at Tyrkia forsvarte landets territoriale integritet og beskyttet borgerne mot terror.

Demonstrant banket opp

«Slagsmål mellom kurdere og tyrkere i Oslo. Maskerte kurdere banket opp demonstrant,» rapporterte Dagbladet i 2007. Demonstrasjonen på Youngstorget ble holdt til støtte for Tyrkias aksjoner mot PKK.

Dette høres jo kjent ut. Noe lignende skjedde i Oslo nylig. Politiet brukte store ressurser på å holde kamphaner fra hverandre. Hvem skal holdes ansvarlig for slåssingen?

Jeg har spurt Body Shops pressetalskvinne om hvor mye de har tapt som følge av slåsskampen, og hvem de vil sende regningen til, men hun hadde ingen kommentar til dette.

Uansett må noen ta regningen, og penger er et språk alle forstår. Uker etter raseringen av Body Shop var butikken fortsatt stengt. Kurdiske demonstranter marsjerte forbi Domkirken og ropte «Fascist Erdogan». Men det foregikk fredelig. Blandingen av klokkespill og sinte slagord. Lyden av en langreist og pleietrengende konflikt.

Lik på Facebook