Mening

Kreft er noe dritt. Og blærekreft er kanskje enda verre?

Kreft er noe dritt. Og blærekreft er kanskje enda verre?

Som kreftpasient kan jeg kjenne på håpløsheten av å leve med en alvorlig sykdom det ikke er fokus på, skriver Bernt A. Andersen.

I januar ble jeg diagnostisert med blærekreft da jeg oppdaga noen dråper blod i urinen.

Jeg har blitt tatt veldig godt vare på av helsevesenet. Vi er heldige som har så proffe folk til å ta seg av oss når det verste skjer. Og vi er heldige som bor i Norge.

Jeg er kreftpasient, dagene er fine, jeg jobber så mye som mulig og jeg er ved godt mot. I løpet av de siste ni månedene har jeg likevel gjort meg noen tanker om hvor usynlig blærekreft som kreftform er i Norge.

Nå er jeg snart ferdig med denne runden med ukentlige behandlinger på Aker Sykehus. Behandlinger som gjør meg skikkelig dårlig på kort sikt, men som forhåpentligvis gjør meg bra over tid.

Sannsynligvis (forhåpentligvis) holder jeg på med dette i 18 måneder til. For å komme meg til hektene igjen går jeg daglige turer i skogen med Otto, og i dag møtte jeg på ei eldre dame som bor i området. Hun hadde hørt at jeg hadde kreft, men heldigvis for meg ble også menns helse tatt på alvor nå.

Movember følger jo opp rosa-sløyfe-måneden oktober. Jeg syns det er fantastisk at det finnes et sånt engasjement rundt både Movember og Rosa sløyfe, og det har jo garantert gjort mye for at overlevelsesraten er så høy som den er nå for disse kreftformene.

Problemet for oss som har blærekreft og andre kreftformer som er enda mer dødelige, er at det ikke drypper forskningsmidler som kan gi håp om mer effektiv behandling fra disse kampanjene. Samtidig er min opplevelse at Kreftforeningen og andre som fordeler forskningsmidler prioriterer andre kreftformer enn blærekreft når de fordeler midler til forskning.

Bernt A. Andersen fikk påvist blærekreft. Foto: Privat
Bernt A. Andersen fikk påvist blærekreft. Foto: Privat

Det er bra at det går midler til de mest dødelige kreftformene, for det er mange kreftformer som er langt dødeligere enn den jeg har. Men blærekreft - som er den fjerde hyppigste kreftformen blant menn - har en betydelig høyere andel som dør innen fem år enn for eksempel prostatakreft.

Ved siste tildeling av midler til forskningsstudier fra Kreftforeningen var det ingen prosjekter rettet mot blærekreft.

To av studiene som ble finansiert ble rettet mot prostatakreft, og de fleste andre tildelingene går til de «populære» kreftformene. Det er sikkert mange grunner til at det er slik, men som kreftpasient kan jeg kjenne på håpløsheten av å leve med en alvorlig sykdom det ikke er fokus på.

Blærekreft er ikke noe man snakker om, medias fokus er på de «mest populære» eller «mest dødelige» kreftformene, og folks engasjement er naturligvis deretter. Blærekreft er litt «dritten i midten».

I Aftenposten har det samme tidligere vært problematisert av en overlege ved sykehuset i Vestfold og en forsker fra Kreftregisteret. Forskerne viser at blærekreft er blant det minst omtalte i mediene blant de hyppige kreftformene, og også relativt sett i forhold til sykdomshyppighet.

Det som bekymrer meg er: Hvilke konsekvenser får dette for meg og andre med blærekreft? Fører dette, eller har dette ført til, at det er mindre sannsynlig at vi overlever kreften? Er det på grunn av manglende fokus fra samfunnet generelt at Kreftforeningen og andre ikke tildeler forskningsmidler til området? Diagnostiseres folk senere enn det som burde vært naturlig på grunn av dette, fordi man ikke har forutsetning om å mistenke noe?

For blærekreft er ikke noe man snakker om.

Mitt mål med dette innlegget er at de som kjenner meg skal vite om blærekreft, og vite at dette er en kreftform som trenger mer oppmerksomhet. Økes oppmerksomheten og fokuset, kan vi redde liv. Målet må være at media retter oppmerksomheten mot blærekreft og problematiser at det er så lite fokus på kreftformen.

Vi må bidra til at flere kommer tidlig til behandling. Vi må bidra til at leger og forskere setter fokus på blærekreftbehandling, og vi må bidra til at de som fordeler midler til forskning også fordeler midler til forskning på blærekreft.

Og til slutt, husk det viktigste: Vær oppmerksom på blod i urinen! Det trenger ikke være mye, det kan være en dråpe - én gang. Det gjelder også kvinner. Gå til lege hvis du har den minste mistanke om at noe er galt. Det kan redde livet ditt.

Bernt A. Andersen (45) jobber som direktør for forretningsutvikling i TV 2 Sumo.

Dette svarer Kreftforeningen:

Assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei, sier følgende om Bernts innlegg:

– Vi har stor forståelse for at det er vanskelig å få en kreftdiagnose som det snakkes mindre om enn andre, og vi heier på at Bernt løfter denne tematikken. Blærekreft er imidlertid ikke en glemt kreftform og vi ser stadig fremskritt. Immunterapi har vist seg å være en effektiv behandling blant blærekreftpasienter, og det er gledelig at denne behandlingen ble godkjent i fjor. Kreftforeningen har gitt 14 millioner kroner til forskning på blærekreft de siste årene. Samtidig er det slik at det aller meste innen kreftforskning kommer flere kreftformer til gode.

– Vi ønsker selvsagt mer forskning på alle kreftformer. Selv om vi er en av landets største bidragsytere til kreftforskning, så er vi en frivillig organisasjon basert på innsamlede midler. For å løfte forskningsmiljøer som er mindre enn andre, blant annet innen blærekreft, forventer vi at helseforetakene tar sitt ansvar. Vi er gjerne med på diskusjoner om hvordan man på tvers av helse-Norge kan løfte enkelte kreftformer.

Lik på Facebook