Analyse

(FILES) -- A file photo taken on December 2, 2010 shows the Emir of the State of Qatar Sheikh Hamad bin Khalifa Al-Thani (L), Fifa President Sepp Blatter (C) and Russia's Deputy Prime Minister Igor Shuvalov posing with the World Cup following the announcement that Russia and Qatar will host the 2018 and 2022 World Cups on at the FIFA headquarters in Zurich. Sepp Blatter on June 2, 2015 resigned as president of FIFA as a mounting corruption scandal engulfed world football's governing body. The 79-year-old Swiss official, FIFA president for 17 years and only reelected on May 29, said a special congress would be called as soon as possible to elect a successor. Blatter said that the scandal-tainted FIFA needs "profound reconstruction" and that he had "thoroughly reconsidered" his presidency since his reelection. AFP PHOTO / PHILIPPE DESMAZES
(FILES) -- A file photo taken on December 2, 2010 shows the Emir of the State of Qatar Sheikh Hamad bin Khalifa Al-Thani (L), Fifa President Sepp Blatter (C) and Russia's Deputy Prime Minister Igor Shuvalov posing with the World Cup following the announcement that Russia and Qatar will host the 2018 and 2022 World Cups on at the FIFA headquarters in Zurich. Sepp Blatter on June 2, 2015 resigned as president of FIFA as a mounting corruption scandal engulfed world football's governing body. The 79-year-old Swiss official, FIFA president for 17 years and only reelected on May 29, said a special congress would be called as soon as possible to elect a successor. Blatter said that the scandal-tainted FIFA needs "profound reconstruction" and that he had "thoroughly reconsidered" his presidency since his reelection. AFP PHOTO / PHILIPPE DESMAZES Foto: PHILIPPE DESMAZES

«Så trist at det er vondt å tenke på»

Da lysene slukket på Khalifa stadion i helgen, trakk jeg et lettelsens sukk.

Men i lettelsen og gleden over å kunne pakke kofferten og dra derfra, så kjente jeg samtidig et slags sinne og vemod komme over meg. Om drøyt tre år sparkes fotball-VM i gang i samme by. Og det er så trist at det er vondt å tenke på.

Den internasjonale friidrettspresidenten, Sebastian Coe, avsluttet selvsagt VM med en pressekonferanse der han roste vertskapet og mesterskapet. Naturlig nok. Man gjør jo det. Av ren høflighet.

Da han ble bombardert med kritiske spørsmål av journalistene, havnet han blant annet i munnhuggeri med en svensk journalist.

Og til slutt serverte Coe, forutsigbart nok, det argumentet som idrettsledere alltid skjuler seg bak når de skal forsvare kontroversielle valg.

– Det er veldig viktig at sporten flytter seg rundt i verden, og den kan ikke forme sine forhold basert på politiske strukturer eller midlertidige politiske systemer. Vi ville aldri hatt sportslige forbindelser om vi dømte hverandre etter det, sa Coe.

Jeg hadde likt å se Coe være med i en av arbeidergjengene som jobbet på byggeplassene like ved stadion, i døgnkontinuerlige skift, og tvunget til å hvile og spise i skyggen av noen trær i 42 varmegrader - i mangel av brakker og andre elementære fasiliteter.

Klisjeen om at idretten skal være en brobygger som stiller seg over politikken har blitt servert i årevis. Det som er merkelig er at dette åpenbart alltid teller mer enn idrettens prinsipper om likhet, fair play, rettferdighet og likestilling mellom kvinner og menn.

Det snakket ikke Coe om i det hele tatt.

Nå er det ikke min jobb å dømme idrettsledere. Men man trenger ikke være spesielt konspiratorisk anlagt for å ta dem i å være inkonsekvente når de snakker om idrettens verdier.

Jeg er ganske sikker på at flertallet av både utøvere og journalister ville konkludert med at friidretten aldri burde vært i Doha. Mesterskapet var på mange måter et skrekkeksempel på hvor galt det kan gå når idrettens ledere lar seg styre av kapital – og ikke fornuft.

Dette blir bare forsterket når VM i fotball gjør sitt inntog i 2022.

Jeg har vært kritisk til fotball-VM i Qatar helt siden de fikk det. Men det er først etter å ha vært der nede at jeg begynner å forstå hvor hinsides det er.

Selv om det nesten er ubegripelig.

Som en kollega av meg tørt bemerket etter noen dager i Qatar.

– Det er faktisk en prestasjon i seg selv å være så korrupt at man med åpne øyne stemte for å gi fotball-VM til Qatar. Det er nesten en bragd.

I etterkant av tildeling er det blitt avslørt at flere medlemmer i FIFAs styre, anført av Michel Platini, lot seg presse av emiren Al Thani til å stemme på Qatar fordi landet har store økonomiske interesser i Frankrike. På samme måte som den avgåtte presidenten i det internasjonale friidrettsforbundet, Lamine Diack, har blitt avslørt som en mann som gladelig lot seg kjøpe for penger. Uten de nevnte to herrer, er det faktisk tvilsomt at verken fotballen eller friidretten hadde havnet i Qatar.

Før jeg går videre må jeg likevel presisere én ting.

Det er positive ting å si om Qatar. Vi som har vært der på jobb har ikke lidd noen nød. Langt derifra.

Gjestfriheten til de mange gjestearbeiderne vi møtte på vår vei var stor. Jeg traff hyggelige og dannede mennesker fra Egypt, Uganda, Pakistan, Filippinene, Sri Lanka, India og Somalia. Alle møtte meg med et smil.

Det tragiske er at alle disse flotte menneskene jobber under noen av verdens dårligste arbeidsvilkår. Likevel var det de som gjorde det mulig å holde ut i en drøy uke. Uten dem hadde det blitt blytungt.

Og nettopp her er vi med kjernen i problemet med dette landet.

Qatar er et enevelde. Eller mer presist et emirat, ledet av den eneherskende Tamim Al Thani. Hans familie styrer alt i landet. Og under 20 prosent av landets befolkning er qatarere.

Resten er gjestearbeidere som er der på emirens nåde. Og de blir behandlet som dritt.

Det mest problematiske med Qatar er den overklassekasten av menn som er innfødt. De jeg traff, spredde uhygge og oppførte seg som de eier verden. De gjør for så vidt det. De eier jo sin verden, og utgjør en hær av småkonger som gir deg fysisk følelsen av å vandre rundt i et føydalsamfunn.

Disse gutta får rundt 1,2 millioner kroner i årslønn fra Staten. Det eneste jeg så de gjorde var å røyke vannpipe og herse med alle gjestearbeiderne.

Og de herset med oss som var der på besøk. Jeg har aldri opplevd å bli så uhøflig tatt imot noe sted i hele verden som disse gutta.

Det er ikke synd på meg. Langt i fra. Men nå vet jeg faktisk hvordan det er å bli sett ned på, og sett på som underlegen. Det var en guffen opplevelse. Jeg tør ikke tenke på hvordan det er for de som bor der nede fast.

Men det er altså disse gutta som er Qatar. Og de som bestemmer alt. De gir ikke bare blaffen i menneskerettigheter, men framstår som de ser på alle andre mennesker enn seg selv som mindreverdige mennesker.

Og det er altså emiren, med denne hæren av hvitkledde undersåtter, som har kjøpt seg retten til å være vertskap for det fineste av alle idrettsarrangementer i verden. Nemlig fotball-VM.

I min verden er det både uforenelig og ekstremt uharmonisk i forhold til alt idretten står for av verdier.

At Qatar er et land med et levesett som kanskje ikke burde få sjansen til å skinne i glansen av idrettsarrangementer er én ting.

Dette er også et land som er fullstendig blottet for idrettskultur. Selv ikke en stadion på 40 000 mennesker greide de å fylle opp i ni dager. Til tross for at verdens beste atleter bydde på et fantastisk mesterskap rent sportslig.

Det var absurde scener da politiet kjørte buss etter buss inn på stadion, og hundset et tusentalls arbeidere til å fylle de mange tomme setene på Khalifa stadion. Det var pinlig å se på.

De faket også at det var folk på stadion med å spille jubel fra en CD-plate over anlegget på stadion.

Det river sånn i idrettshjertet mitt at jeg nesten må ta telling.

Nå er det en sjanse for at fotball vil trekke mer folk til tribunene enn friidrett. Men dette er ikke noe land med fotballkultur. Glem det!

Og det er fordi at idrettsbevegelsen har latt seg kjøpe på denne simpleste måten at stadig flere omtaler VM i Qatar som en skandale. Nå som jeg har opplevd landet på nært hold selv, føles det lett å være enig i det.

Men mest av alt er det bare trist.

Det er derfor det føltes som hakk i plata å høre på Sebastian Coe på søndag. Argumentene da FIFA la VM til Qatar var akkurat de samme. Man vil spre fotball til en del av verden der fotball trenger å vokse.

Neida, det handlet ikke om penger. Selvsagt ikke, neida...

Etter å ha vært i Qatar, så har jeg bestemt meg for én ting. Jeg skal aldri mer tilbake til dette landet.

Det er ikke sikkert jeg slipper inn heller. Hvis myndighetene i Qatar leser dette, så tipper jeg at jeg blir svartelistet og nektet innreise.

De liker ikke selv den minste flekk på sitt falske og blankpolerte selvbilde.

Hvis Norge kommer til VM i 2022 håper jeg faktisk at flest mulig supportere holder seg hjemme.

Når idrettslederne ikke vil bruke den makten de har, så kan vanlige folk faktisk bruke sin forbrukermakt. Husk det. For hver krone man bruker i Qatar så gir man det selvutnevnte herrefolket en ny bekreftelse på sin egen fortreffelighet.

De som likevel velger å dra kan jo bare glede seg til å komme til et land med en luft som er så varm, fuktig og forurenset at det knapt er mulig å puste i den. De kan glede seg til byer der det er livsfarlig å bevege seg utendørs, ikke bare på grunn av varmen, men fordi det knapt finnes fotgjengerfelt og fortau.

Det er ingen parker og gater der supportere kan lage stemning og skape forbrødring. Og det er ingen fra Qatar som egentlig kommer til å like at du er der. Den eneste grunnen til at de slipper inn folk er at de vil tjene penger på deg.

Hvis det noen gang skal gi mening å stå for noe i idretten, så er min oppfordring at norske idrettsledere må gjøre alt i sin makt for at Qatar ALDRI igjen skal huse et internasjonalt mesterskap.

For det åpenbare målet til Qatar er garantert å få sommer-OL dit.

Nå har de hatt VM i håndball, sykkel og friidrett på få år. Om tre år er det Fotball-VM. Og sjeiken over alle sjeiker i Qatar, Tamim Al Thani, er selvsagt medlem i IOC. Det er en grunn til at de har fått til det de har gjort. Og han gir seg neppe før hans våte drøm er gjennomført.

Gud forby.

Men dessverre kjenner stormannsgalskap ingen grenser. Vi har fått forsmaken på det under VM i friidrett.

Enn så lenge er det bare å grue seg til 2022.

Lik på Facebook