Analyse

Israeli Prime Minister Benjamin Netanyahu gestures at the Likud party headquarters following the announcement of exit polls during Israel's parliamentary election in Tel Aviv, Israel September 18, 2019. REUTERS/Ammar Awad
Israeli Prime Minister Benjamin Netanyahu gestures at the Likud party headquarters following the announcement of exit polls during Israel's parliamentary election in Tel Aviv, Israel September 18, 2019. REUTERS/Ammar Awad Foto: Ammar Awad

Netanyahu gamblet – nå kan han ende opp i fengsel

TEL AVIV (TV 2): Tirsdag ble Benjamin Netanyahu straffet av velgerne.

Etter parlamentsvalget 9. april i år fikk Benjamin Netanyahu i oppdrag av Israels president, Reuven Rivlin, å danne regjering.

Hans parti, det konservative Likud, fikk like mange seter i nasjonalforsamlingen som det største opposisjonspartiet Blått og Hvitt, ledet av tidligere forsvarssjef Benny Gantz – 35 mandater hver.

Ingen av dem var i nærheten av det nødvendige flertall på 61 seter i Knesset.

Begge var avhengig av en rekke småpartier, og på papiret var parti-blokken som støttet Netanyahu størst.

Men den sittende statsministeren klarte ikke å forme et flertall. Og han ville ikke ta risikoen på at Benny Gantz skulle få oppdraget etter han. Gantz kunne jo klart samle en flertalls-koalisjon.

Derfor valgte Netanyahu å utlyse nyvalg.

Det var ikke et smart trekk.

Tirsdag ble han straffet av velgerne. 35 mandater ble til 32 for Likud – det samme fikk Blått og Hvitt.

Nå blir det intense forhandlinger og hestehandel for å forsøke å stable en flertalls-regjering på bena.

De fleste i Israel tror dette valget kommer til å ende i en storkoalisjon, en samlingsregjering. Det har Israel hatt fire ganger tidligere i historien – med blandede resultater.

Jokeren i dette maktspillet er en innvandrer fra tidligere Sovjetunionen, Avigdor Lieberman, leder av partiet Yisrael Beitenu «Israel er vårt hjem». Det er et sekulært, nasjonalistisk parti som har russiske jøder som velger-base. Det var Lieberman som satte en stopper for Netanyahus regjeringsforsøk i april.

Han nektet å støtte en regjering hvor de to ortodokse, religiøse partiene i Netanyahus blokk var med.

Liberman er motstandere av at ortodokse jøder skal slippe militærtjeneste, og få penger av staten for å studere Skriften. Han mener det ikke er skattebetalernes oppgave å livnære de ultraortodokse jødene i Israel.

På mange måter spilte Lieberman et høyt spill ved å hindre Netanyahu fra å danne regjering i april.

Men i motsetning til statsministeren, tjente han på nyvalget. I april fikk partiet fem mandater, nå kan de nesten doble sin parlamentsgruppe.

Under hele valgkampen har Lieberman argumentert for en nasjonal samlingsregjering med han som én av deltakerne.

I dag fastholder han at dette er den eneste muligheten – for verken Netanyahu eller Gantz kan etablere et flertall uten Yisrael Beitenu. Begge blokkene havner under 61 mandater.

Det Lieberman vil ha er en regjering bestående av Likud, Blått og Hvitt og hans eget parti.

Partiet til Gantz har i valgkampen åpnet for en slik stor-koalisjon.

Men de har stilt en betingelse – at Benjamin Netanyahu ikke skal være med.

Årsaken er at de ikke vil regjere sammen med en mann som er tiltalt for tre tilfeller av korrupsjon. Netanyahu må i oktober møte i en rettslig høring. Han har avvist alle anklager som «fake news», med kan risikere å bli stilt for en domstol – og ende opp i fengsel.

Det er nå opp til president Rivlin å undersøke mulighetene for en stor-koalisjon. Han skal de neste dagene ha samtaler med de ulike partilederne.

Om Blått og Hvitt vil stå fast på sitt ultimatum om Netanyahu, gjenstår å se.

Dette er politikk, og det politikerne sier i valgkampen kan plutselig bli glemt etter valget – spesielt her i Israel.

Lik på Facebook