Kommentar

FILE PHOTO: Soccer Football - French Cup - Round of 32 - Paris St Germain v RC Strasbourg - Parc des Princes, Paris, France - January 23, 2019 Paris St Germain's Neymar REUTERS/Charles Platiau/File Photo
FILE PHOTO: Soccer Football - French Cup - Round of 32 - Paris St Germain v RC Strasbourg - Parc des Princes, Paris, France - January 23, 2019 Paris St Germain's Neymar REUTERS/Charles Platiau/File Photo Foto: Charles Platiau

«Barcelona har flere steiner å snu enn de aller fleste»

La Liga-blogger Guillem Balague tar for seg det mystiske regnestykket Neymar + Barcelona.

Overgangen som ville ha sendt Neymar Jr tilbake til Barcelona, i likhet med Monty Pythons papegøye, “is no more”.

Den har "ceased to be", “shuffled off its mortal coil", "joined the choir invisible", "run down the curtain", "kicked the bucket". Det er en eks-overgang.

Eller er den det? Eller har den, som Michael Palins Norwegian Blue, bare tatt seg en liten hvil? Vil overgangen få nytt liv i en ikke altfor fjern fremtid?

Det vil tiden vise, men muligheten er fortsatt der. Jeg skal forklare hvorfor.

Mye avhenger av Barcelonas kompliserte og komplekse økonomiske situasjon, men også reglene som gjelder for overgangssystemet i den franske ligaen.

I Frankrike har ikke spillerne utkjøpsklausuler. Utkjøpsklausuler betyr i praksis at enhver spiller, uansett hvor verdifull han er, alltid er til salgs så lenge noen er villig til å betale utkjøpsklausulen.

Men neste år vil Neymar ha tilbrakt tre sesonger i PSG, og ifølge FIFA-regelverket kan han da kjøpe seg ut av kontrakten sin etter at et beløp har blitt fastsatt av en uavhengig komité.

BLOGGER FOR TV 2: Guillem Balague
BLOGGER FOR TV 2: Guillem Balague Foto: TV 2

Da, og kun da, vil vi sannsynligvis få svaret på to spørsmål:

Hvor sterkt ønsker Barcelona egentlig å kjøpe Neymar, og hvor opptatt er PSG av å holde ham i Frankrike? Dette har vi ikke kunnet fastslå med noen som helst sikkerhet i løpet av måneder med utestemme, posering, og forhandlinger med krav og motkrav. Barcelona tror at PSG ikke ønsket å selge. PSG tror at Barcelona ikke hadde råd til å kjøpe ham.

Når det gjelder Barcelonas økonomi er den beviset på at man i dårlige tider av og til må snu absolutt alle steiner. Selvfølgelig er noen steiner større enn andre, og i fotballens verden har Barcelona flere steiner å snu enn de aller fleste.

Og her finner vi både gode og dårlige nyheter for Barcelona. Summen av disse vil sannsynligvis ende opp med å langt på vei avgjøre om Neymar noensinne vender tilbake til Camp Nou.

Her må jeg rette en takk til Kieron O’Connor (@Swissramble på Twitter) for hans ekstremt opplysende analyse av mysteriene knyttet til Barcelonas økonomi. La oss først se på de dårlige nyhetene.

Barcelona har enorme lønnsutgifter. I regnskapet for 2017/18 kommer det fram at lønnsutgiftene ligger på snaut en halv milliard euro. Det er høyest i Europa med god margin, og tilsvarer rundt 70 % av omsetningen.

De har også gjeld (noen beregner den til 600 millioner euro, noe som gjør det vanskelig å finansiere store prosjekter, men ikke påvirker den daglige driften av klubben. Mer om dette senere). Denne gjelden vokser på grunn av nye lån for å kunne kjøpe Antoine Griezmann. Her er det snakk om et seks måneders lån uten sikkerhet på 35 millioner euro, samt gjeld på 85 millioner som dekkes av en tredjepart mot et gebyr.

Akkurat som da de kjøpte Coutinho, ville Barcelona foretrukket å betale for Griezmann i form av avdrag, men på grunn av det dårlige forholdet til Atlético Madrid var det aldri aktuelt.

Guillem Balague

Den anerkjente sportsjournalisten Guillem Balagué vil være fast spaltist på tv2.no denne sesongen, hvor han vil skrive om de største snakkisene i La Liga.

I den spanske avisen El País var det tidligere i år også snakk om 140 millioner euro i lån fra to amerikanske investeringsfond for å styrke overgangsbudsjettet.

Stadionutvikling og ambisjonen om Espai Barcelona-prosjektet, en stor ombyggingsplan for å forbedre klubbens infrastruktur inkludert treningsfasilitetene og Camp Nou, ser ut til å ville koste anslagsvis 700 millioner euro. I tillegg er man også klar over at klubben er underlagt vedtekter som gjør at gjelden ikke kan overstige det dobbelte av brutto driftsresultat. Det er ikke usannsynlig at de allerede er farlig nær den summen.

Likevel er det ikke bare pessimisme å spore.

En stor del av utviklingskostnadene vil kunne håndteres med en avtale om å selge stadionnavnet, og sponsoravtaler med Nike, Rakuten og Beko kan holde ulvene unna og hjelpe klubben med å nå målet om en årlig omsetning på 1 milliard euro innen 2021.

En ny treårig TV-avtale fra og med 2019/20 vil øke inntektene nasjonalt med 15 % og internasjonalt med 30 %, og den nye Champions League-avtalen øker inntektene med 54 %.

I tillegg vil Barcelona tjene inn litt mer penger på at en god del av Champions League-pengene nå fordeles ut ifra en ny UEFA-koeffisient basert på klubbens siste 10 år i Europa.

VENDER HAN NOEN GANG TILBAKE? Neymar tilbake i Barca-drakt er fortsatt et åpent spørsmål.
VENDER HAN NOEN GANG TILBAKE? Neymar tilbake i Barca-drakt er fortsatt et åpent spørsmål. Foto: Chris Trotman

Bunnlinja for 2017/18-sesongen fikk en ble voldsomt stykret på grunn av salget av Neymar til PSG, men det er verdt å merke seg at Barcelona også har fått inn rundt 300 millioner euro ved hjelp av mindre spektakulære salg som Paulinho, Yerry Mina, Digne, Deulofeu, Malcolm, Cillessen, André Gomes Alcácer og Denis Suárez.

Og tenk hvor mye bedre det ville vært for dem hvis de hadde klart å selge Coutinho til Bayern i stedet for å låne ham ut.

Tilbake til Neymar. Å signere ham ved hjelp av en avtale som innebærer penger pluss spillere kan ha en dobbel fordel. Ved å tilby spillere i stedet for bare penger kan Barcelona effektivt kvitte seg med noen av de høyest betalte spillerne i klubben. Hvis de i tillegg kan overtale PSG om å akseptere betaling i form av avdrag, har de klart å løse den gordiske knuten. Det kan være en plan for 2020.

Lik på Facebook