Kommentar

Oslo 20190909. Jonas Gahr Støre på vei til partilederdebatten på Stortinget.Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Oslo 20190909. Jonas Gahr Støre på vei til partilederdebatten på Stortinget. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Foto: Fredrik Hagen

Han er (faktisk!) ett hakk nærmere å bli statsminister

Også om to år kan Støre tape og vinne samtidig.

Et helt ekte sitat: «Det er fantastisk mange dyktige folk i Arbeiderpartiet, jeg er en av dem.»

Jonas Gahr Støre var nok sliten da han sa dette på valgnatten, men det er fra fulle folk og trøtte tapere at du skal få høre sannheten.

Ap-lederen har ingen planer om å gi seg. Han har tenkt å bli statsminister.

Lenge har det vært et favorittema i politiske kretser. Når Støre ikke er i rommet, ender samtalene alltid opp med å handle om hvor vidt Støre må gå og hvem som eventuelt kan erstatte ham som leder.

Spørsmålene er gode.

Han tapte i 2017, som var stortingsvalget Ap «skulle» vinne. På mange ulike måter har partiet vært i kaos i omtrent over to år nå, både organisatorisk og politisk. Og nå falt partiet hans altså med 8,2 prosentpoeng ved lokalvalget.

Hvis det fantes en klar alternativ kandidat, ville nok spørsmålene om lederskifte komme.

Støre har nok tatt praten med partifolk, forhørt seg om folk synes han burde gå av.

Dette er svaret jeg tror har gått igjen: «Nei, Jonas, folk liker deg og vi har ingen andre. Hvis dette hadde blitt valgresultatet, ville du ha blitt statsminister. Dessuten er det ikke bare din feil.»

Da valgresultatet var klart, ble nok Støre lettet. Selv om 24,8 er Aps dårligste kommunevalgresultat noen sinne, er det høyere enn fryktet. Det kunne blitt «KRISE» og ikke bare «krise».

Han holdt en engasjert og engasjerende tale til partifellene. Han så fremover og på tynt grunnlag klarte han å få det til å virke som om de skal løfte seg igjen. Han etterlot ingen tvil om at han har tenkt å fortsette.

Å vinne valg er kanskje ikke Støres sterkeste side, men han har andre kvaliteter. Blant annet er han flink til å analysere trender på kontinentet. Lenge har han snakket om hvordan Arbeiderpartiet i Norge har holdt stand mye bedre enn tilsvarende partier mange andre steder i Europa. Han har sagt det som noe partiet kunne være stolt av, men også som en slags advarsel.

Med svakere styringspartier og sterke protestbevegelser ble Norge ved årets valg litt likere andre europeiske land.

Så det vil Støre si til seg selv: Dette var kanskje uungåelig. Nesten uungåelig, i alle fall. Vanskelig å unngå, i det minste.

Arbeiderpartiets problemer er dype. Den brede koalisjonen slår sprekker. Ap skal være et parti for arbeidere og akademikere, for by og land, for Giske og Tajik. Det fungerte så lenge de største konfliktlinjene var mellom arbeidere og kapitaleiere.

Nå er det blitt sånn at de største politiske sakene splitter, ikke samler, Arbeiderpartiet. Innvandring. Klima. Urbanisering. Globalisering.

Aps hovedproblem er derfor politikk. Det er for vanskelig å lage en klimapolitikk som forener AUFere i Bergen med fagforeningsfolk i Rogaland, eller en innvandringspolitikk som kan forene de to sidene.

Dette er ikke Støres feil. Det er samfunnet som endrer seg.

Det som derimot er Støres feil, er samarbeidsproblemer i ledelsen og dårlig organiserte valgkamper. Sånt må en leder svare for. Støre har gjort en skuffende dårlig jobb som leder av Arbeiderpartiet.

Han burde bli byttet ut, hvis de bare hadde hatt noen andre.

Men Arbeiderpartiet er ikke dødt. Det er ikke engang døende. Støre leder landets klart største parti, og partiene som i dag er i opposisjon til regjeringen, får til sammen 55,7 prosent oppslutning.

Sånn er politikken. Det går an å tape og vinne samtidig.

Alt dette kan Støre trøste seg med. Og så kan han gjøre som han gjorde på talen til valgvaken mandag kveld: se fremover.

Det er en del dyktige folk i Arbeiderpartiet, og Jonas Gahr Støre er en av dem. Men er han dyktig nok? Det trenger ikke spille noen rolle.

Han må bare holde ut frem til stortingsvalget om to år og satse på at Erna Solbergs regjering ikke blir populær.

Lik på Facebook