Kommentar

Arendal 20190812. Jonas Gahr Støre (AP) partileder Fredrik Solvang og Siv Jensen (Frp) under partilederdebatten fra Arendalsuka mandag kveld.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Arendal 20190812. Jonas Gahr Støre (AP) partileder Fredrik Solvang og Siv Jensen (Frp) under partilederdebatten fra Arendalsuka mandag kveld. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: Håkon Mosvold Larsen

Hva betyr det egentlig å «vinne» en debatt?

Det er forskjell på stil og substans.

Une Aina Bastholm var sint. I mandagens NRK-sendte partilederdebatt kom hun med et kraftfullt angrep mot regjeringens klimapolitikk. Fyr og flamme. Tordentale!

Funket det? Helt håpløst, mente noen. Andre syntes det var fantastisk.

Eksempelet viser håpløst det kan være å dømme debatter. Konklusjonene varierer veldig, selv fra folk som skriver med en så stor selvsikkerhet at man det høres ut som fasit.

Når kommentatorer triller terninger, når Twitter-brukere fyrer av adjektiv, og når folk hjemme grynter i sofaen, har man alle subjektive vurderinger og forskjellige utgangspunkt.

I debatten-debatten snakker man om gode og dårlige prestasjoner uten at det virker som folk er enige om hva man legger i godt og dårlig.

Selv reagerte jeg umiddelbart positivt på Bastholms vrede. Jeg liker ekte engasjement.

Hva du mener, avhenger av hvor du står. I dette tilfellet også bokstavelig talt. Siden jeg så debatten i levende live, oppfattet jeg nok all kjeftingen og kakofonien på en annen måte enn TV-seerne. Sånt kan bli mer kaotisk når det presses inn i skjermen.

Her er det også en kvinnedimensjon. Sinte kvinner oppfattes mer negativt enn sinte menn. Enhver vurdering av hennes innsats må også reflektere over det.

Men mest av alt er det en politisk forskjell.

Folk som er veldig opptatt av klima, reagerte nok annerledes på Bastholms utbrudd enn de som ikke er det. Bastholm ga stemme til alle de som er forbanna over at kloden kokes mens politikerne kjekler om bompenger. De er sinte, og blir glade for at noen er sinte på deres vegne.

Hvis man mener at klima ikke er så viktig, er det naturlig å reagere med hevede øyenbryn og et spørsmål om hva i all verden hun hisser seg sånn opp over.

Hva slags terningkast kan man da gi til en sånn prestasjon?

I en tildeling av rene stilpoeng er det kun en smakssak om man liker aggresjon eller ikke.

I en vurdering om taktisk klokskap, spørs det hva man mener burde være målet til Bastholm: å få tvilerne til å bry seg om klima eller å mobilisere flest mulig egne velgere.

Da jeg tok opp mobilen etter debatten og så at de fleste avisene og kommentatorene utropte Jonas Gahr Støre til kveldens vinner, trodde jeg nesten ikke på det.

Så ulike oppfatninger kan man altså ha.

For all del, Støre gjorde ingenting galt. Når han hadde ordet, sa han ting som hang på greip. Han snakket med et engasjement som han ofte mangler.

Jeg forstår at noen kan mene at at det er nok til å finne frem femmersiden på terningen. Men konklusjonene hopper over en kontekst som debattene også bør vurderes utfra.

Det jeg mener er at debattantene også må vurderes basert på hva som er utgangspunktet deres og hva som er målet for debatten.

Og utgangspunktet for Ap er at de lekker velgere i alle retninger.

I bompengedebatten dominerte Bastholm (MDG) og Lysbakken (SV), mens Støre fikk ordet én gang. Selv om Vedum ikke hadde sin beste kveld, leverte også han varene. Da sliter Støre, for disse partiene trenger bare å ikke miste velgere, mens Ap må vinne sine.

Problemet til Arbeiderpartiet er at de andre partiene på venstresiden er «bedre» enn dem på alle de viktigste sakene. SV og MDG har mer ytterliggående klimapolitikk og en tydeligere retorikk. SV og Rødt går lengre enn Ap i å drive kommersielle aktører ut av velferden. Senterpartiet har en troverdighet på distriktspolitikk som Jonas Gahr Støre kan se langt etter.

Støres vanskelige jobb er ikke bare å fremstå bra i debatter. Han må overbevise folk om at Ap fortjener en stemme selv om partiet er mer moderat enn alternativene.

Klarte han det på mandag? Nei, det synes jeg ikke. I så fall hjelper det ikke med stilpoeng.

Det alle synes å være enige om, er at Kjell Ingolf Ropstad gjorde en dårlig jobb. Den ferske KrF-lederen falt fullstendig gjennom i møte med de mer erfarne på scenen.

Men hvorfor? Selv om partilederdebatt i valgkamp er en slags høytidsstund, er det fremdeles bare debatt. Ropstad har vært ungdomspartileder, og har såpass mange debattimer i boken at han burde takle dette bedre. Det er ikke magi, så fuktigheten bak ørene bør ikke være særlig til forsvar. (Se bare på hvordan Bom-Trym klarte å tøffe seg mot finansministeren!)

Jeg tror det handler mer om politikk enn debattferdigheter.

På sitt verste minnet Ropstad om Knut Arild Hareides mest begredelige debattøyeblikk, noen av dem fra valgkampen for to år siden. I fullt alvor sa Ropstad «Jeg synes både Rødt og Venstre har noen gode poenger her», som om det skulle være et argument for å stemme på partiet hans.

Til alt overmål fulgte han opp med KrF-klisjeen om ikke å ha et «religiøst forhold til bompenger». Det sluttet å være morsomt i 2013, og historikere strides om det i det hele tatt var morsomt da.

Selv om KrF tok et retningsvalg i fjor, står fremdeles i en sentrumsspagat med uklar politikk på sentrale saker. Det var det som gjorde Hareide til en dårlig debattant i sin tid, og det er hovedforklaringen på at Ropstad ikke klarer å gjøre en bedre jobb.

Konteksten betyr noe. Skal man for eksempel sammenligne Jonas Gahr Støre med Trygve Slagsvold Vedum, er det viktig å huske hvor forskjellig utgangspunkt de har. Målingene viser at Vedum har fått mange nye velgere fra forrige valg, mens Støre har mistet mange.

Det stiller ulike krav til dem.

Akkurat nå er det viktig for Senterpartiet at Vedum ikke dummer seg ut, så folk angrer seg før valgdagen. For Støre er det ikke nok med stø kurs. «Bra» er ikke bra nok.

Nå har jeg ikke skrevet noe om Erna Solberg. Det er fordi hun er så kjedelig. En egenskap som forståsegpåere som meg har konkludert med at en styrke for henne, men en svakhet for de fleste andre.

Jeg vet ikke helt hvorfor. Det er nå bare sånn det er.

Lik på Facebook