Kommentar

Oslo 20181121.Christian Tybring-Gjedde beskriver et stort sinne i Fremskrittspartiets stortingsgruppe etter budsjettforhandlingene med Kristelig Folkeparti.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
Oslo 20181121. Christian Tybring-Gjedde beskriver et stort sinne i Fremskrittspartiets stortingsgruppe etter budsjettforhandlingene med Kristelig Folkeparti. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Foto: Ole Berg-rusten

Stakkars Tybring-Gjedde

De har det ikke lett, de som bor på Frogner i Oslo og vil inn til sentrum for å handle store vaser.

Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) er forbannet over at det rødgrønne byrådet i Oslo fjerner parkeringsplasser utenfor leiligheten hans i Gyldenløves gate på Frogner i Oslo. Det er forståelig. Alle som har hatt tilgang til gratis offentlige parkeringsplasser mister et gode hvis de erstattes med sykkelveier eller betalingsparkering.

Jeg har selv opplevd at samtlige parkeringsplasser utenfor barnehagen til sønnen min forsvant over natten og ble erstattet at rødmalte sykkelveier. To ganger har jeg plukket den gule parkeringsboten vekk fra frontruta. Det er ergerlig.

Frp sliter med oppslutningen før kommunevalget om noen uker, særlig i store byer som Bergen og Oslo. Frps sentralstyremedlem mener å ha funnet formelen for å snu utviklingen. Han vil ikke bare stanse fjerning av p-plassser, han vil syklistene til livs. De som sykler er nemlig den nye overklassen. Eliten. Intet mindre.

«Elite» er blitt det nye skjellsordet. De som kjører elbil er elitister. De som drikker kaffe latte er elitister. De som sykler til jobben er elitister. De som jobber som byråkrater er definitivt elitister. Egentlig er vel alle som ikke kjører bensin- eller dieselbil en gjeng med elitister. Sleng gjerne ordet «virkelighetsfjern» foran.

Det kan virke som om oppskriften på politisk suksess i Norge er å stemple motstanderne dine som eliten, enten du er Senterpartiet som hamrer løs mot Oslo-eliten, Rødt og SV som kritiserer den økonomiske eliten eller Frp som nå antyder at de som sykler er en del av eliten.

Hvorfor? Jo, ifølge Tybring-Gjedde, fordi det faktisk er «veldig få mennesker som kan sykle til jobben, og da kommer det enda en dimensjon til som gjør at det blir helt meningsløst, og det er at du må ha dusj på jobben».

Javel...?

Og da er de ifølge Tybring-Gjedde «sannsynligvis offentlige byråkrater». De har nemlig dusjer i departementene, kan han informere oss om. Ergo er de fleste som sykler til jobb i Oslo offentlige byråkrater.

Ja, ja. Det er vel en og annen dusj i de utallige kontorbyggene til private selskaper i Oslo sentrum, også.

Men la det ligge, for må du virkelig dusje etter å ha syklet til jobb, Tybring-Gjedde? Hvis du blir svett etter å ha syklet i slak nedoverbakke fra leiligheten din i Gyldenløves gate til Stortinget, er du i bekymringsfull dårlig form. Det er 2,1 km, ifølge Google Maps. Det er to tråkk, det, så triller sykkelen nærmest av seg selv.

Oslo sentrum ligger på havnivå. Nesten alle veier fra Oslos bydeler og inn til sentrum er enten flate eller nedoverbakker. Selv sykler jeg til jobb. Året rundt. Det vil si, jeg triller ned fra Bjerke bydel, der jeg bor. Svetter ikke en dråpe. (Psst: Det går an å sykle uten å trene). Hvis det regner, så finnes det vanntette jakker og bukser, såkalt regntøy.

Men det det er ikke bare jobbreiser som er problemet med sykling: «Ærlig talt, du går ned på Glassmagasinet for å kjøpe med deg en svær vase. Skal du ha den i ryggsekken og sykle hjem med den? Det er ikke sånn verden er», smeller det fra Tybring-Gjedde. Nei, det er ikke lett å bo på Frogner i Oslo.

Jeg må innrømme at hans tirade mot syklister var herlig befriende. Bare tømme seg for alle fordommer mot de som sykler. Det er innafor å kødde med oss som er midt i førtiårskrisen og som sykler på altfor dyre sykler. Mange av oss kan helt sikkert roe litt ned og ta mer hensyn til andre trafikanter, gående som kjørende. Men det går begge veier.

Og vi skal være forsiktige med å dra dette for langt. Det er mange som er sinte på folk som sykler. De sitter ofte bak rattet på en bil eller bak et tastatur. Noen kjefter og skriker. Andre kjører så nære syklister at de nesten dreper dem.

Til alle dere som irriterer dere over andre, enten de sykler eller kjører bil, så behold glimtet i øyet, senk skuldrene og pust med magen. Skal vi virkelig sette syklister og bilister opp mot hverandre? Er de virkelig fiender? Er det ikke sånn at de fleste syklister også er bilister? At de fleste som går til jobb også kjører bil eller tar bussen innimellom?

Det er en ærlig sak å være frustrert over at parkeringsplasser forsvinner. Men de som tviholder på bilen som fremkomstmiddel, bør ikke hate syklister. De bør heller stille seg opp langs sykkelveiene inn til sentrum og entusiastisk heie på alle som suser forbi.

Hver gang noen bytter ut bilen med sykkel, blir det nemlig bedre plass på veiene for de som vil kjøre bil inn til sentrum for å handle vaser.

Lik på Facebook