Hver dag går alt for mange barn på skolen i Norge uten matpakke, eller uten å ha spist frokost.

Et felles måltid på skolen vil bidra til å utjevne forskjeller, fungere forebyggende, gi bedre akademiske resultater og bidra til et sterkere fellesskap.

Matpakka er et symbol på status og et gratis skolemåltid kan virke sosialt utjevnende. Jeg husker selv at matpakka var et symbol på status allerede fra barnehagen av. Mamma og pappa pleide å lage ganske «kul» mat til meg og tegnet søte tegninger på matpapiret, noe flere var misunnelige på. Men jeg husker også at de dagene jeg hadde med meg «vanlig brød» prøvde jeg å skjule matpakka, og var misunnelig på de som hadde med salat eller restemat.

Men i det minste hadde jeg med meg næringsrik mat på skolen hver dag, noe ikke alle har økonomien eller muligheten til.

En studie fra Universitet i Agder viser tydelig at et gratis skolemåltid i henhold til de norske kostrådene bidrar til å utjevne sosiale forskjeller, ved at elever med lavt utdannede foreldre velger sunnere. Det er absolutt ikke noe galt i at foreldre ønsker å lage mat til barna, ikke i det hele tatt! Matpakker bør ikke forbys, men alle bør kunne ha et tilbud og en mulighet.

Det er flere grunner til at man ikke spiser frokost eller har med mat; noen har ikke tid, noen har ikke matlyst om morgenen, andre har ikke økonomien. Uansett resulterer det i en lang skoledag med dårligere konsentrasjon, og dårligere læring, klassemiljø og fellesskap. Setter man av tid til måltidene i skoledagen og legger til rette for samling rundt dem, vil elevene få felles opplevelser, tid til å snakke og et sterkere fellesskap i klassen.

Antall som sliter med overvekt og psykiske problemer knyttet til mat stiger, og man ser det forekommer i yngre alder enn tidligere. Et felles måltid vil kunne bidra til å forebygge disse helseproblemene i begge ender av skalaen. For det første får man i seg næringsrik mat i tråd med kostrådene og man skaper en trygg arena rundt måltidene i fellesskap.

Flere som sliter med spiseforstyrrelser og vanskelige tanker knyttet til mat, opplever ofte fellesmåltider som ukomfortabelt og utfordrende. Om man tidlig klarer å integrere og normalisere en næringsrik lunsj i den daglige rutinen, skaper dette igjen trygghet rundt måltider, og kan bidra til at man fortsetter å opprettholde sunne måltidsmønstre videre. Det kan også brukes til å normalisere tanker og mønstre rundt mat og til å informere om hvor viktig det er med et variert og næringsrikt kosthold.

Kunnskaps- og integreringsministeren, Jan Tore Sanner (H), sa til Stortinget at «det er ingen uenighet om at godt kosthold er viktig for god helse og gir gode forutsetninger for læring. Samtidig handler politikk om prioriteringer.» Ja, politikk handler om prioriteringer, og god næring for å få flere gjennom skolen bør være en av dem. Det er sosialt utjevnende, virker forebyggende, og bidrar til et sterkere fellesskap.

Vil du skrive noe om valget?

Send oss en mail her - og vi tar kontakt dersom vi ønsker å publisere innlegget ditt på TV2.no.