Brevet er gjengitt med tillatelse fra forfatterne.
Magnus Carlsen har gjort utrolig mye godt for norsk sjakk. Blant annet for sjakken i Telemark, hvor han stilte opp gratis for å fremme barne- og ungdomssjakk ifjor. Magnus har for oss fremstått som en god rollemodell med gode menneskelige kvaliteter, og vi anser ham for å være en god venn innen sjakken.
De siste dagene har vi vært så smått i sjokk, etter hans uttalelser om «svik» osv. Vi har tilskrevet det Magnus sin tidvis impulsive natur, og har tenkt at han har latt seg rive med, og at han ikke mener det så hardt som det kom ut.
Om det som nå kommer frem virkelig er sant, så er det for oss personlig bare en stor tragedie, som bringer oss og vårt sjakkhjerte i dyp sorg. Vi klarer ikke helt å tro at det vi leser er sant, og sitter med et håp om at Magnus nå kommer på banen og avkrefter de nye opplysningene. Vi får det ikke til å stemme med vårt bilde av ham.
Bakgrunn:
Etter at Magnus Carlsen kastet seg inn i den store sjakkdebatten ved å opprette en egen klubb for å sanke stemmer til en eventuell avtale med spillselskapet Kindred, har reaksjonene i sjakkmiljøet vært sterke.
Avtalen vil være verdt 50 millioner kroner over fem år, og avgjørelsen skal tas på sjakkforbundets kongress 7. juli.
Kjetil har i tidligere innlegg vist til, og vært opptatt av gjensidig respekt. HVIS disse nye opplysningene om Magnus sin nyopprettede klubb, og ideen bak den er sanne – hva skal man da si? Hva skal man gjøre om vår verdensmester foretar et valg som med all tydelighet innebærer en total mangel på respekt – for prosessen og ikke minst hans menings motstandere?
Hva sier eller gjør man om norsk sjakks store forbilde reiser seg opp og håner «Nei-siden» ved å si: «Min mening er den rette, og siden jeg har mer penger enn dere skal jeg sørge for at min mening vinner fram»? Hva slags sjakk-samfunn er man med på å bygge oppunder om man støtter dette stuntet?
Vi sier det igjen: Vi klarer ikke helt å tro at dette er sant.
For hvis det er det, så er ikke lenger det viktigste spørsmålet ja eller nei til Kindred. Det viktigste spørsmålet er da ja eller nei til gode verdier. For det er vel ingen som kan hevde at penger som middel for å herske bunner i gode verdier? Eller…?
Vi har sett tråder på Facebook av folk som jubler over Magnus. Mange av disse er mennesker som har liten eller ingen tilknytning til sjakken, og som nå er med i hans klubb/heiagjeng. Det er lett å være heiagjeng for en verdensstjerne. Måten mange av disse personene uttrykker seg på vitner om stor grad av useriøsitet, der humor, sarkasme og latterliggjøring er hyppig brukte virkemidler. For oss som har tilhørt sjakken i en evighet, og lagt ned mangfoldige timer fordi vi elsker dette spillet, så er dette et hjerteskjærende hån. For oss er ikke dette noe vi kan ta lett på. For mange av oss er det vårt livsverk som blir spyttet på.
