Han startet med å fortelle at han nå går av, at jobben er gjort og at han ønsker å trekke seg tilbake. 74-åringen som i sin tid ble utnevnt til FBI-sjef av George W. Bush avslutter med det en lang karriere som offentlig tjenestemann.

Russland angrep USA

Mueller var klinkende klar på at Russland påvirket det amerikanske valget i 2016 på flere måter. Det er helt i tråd med Mueller-rapporten som i detalj beskriver hvordan russerne gikk til angrep på det amerikanske demokratiet.

For president Trump er selvfølgelig tanken på at han vant valget takket være Russland, nærmest uutholdelig. Det er nok hovedårsaken til at han gjentatte ganger har avfeid dette, og gjort det klart at han stoler mer på Russlands president Vladimir Putin enn sine egne etterretningsorganisasjoner.

Renvasker ikke Trump

Etterforskningen har ført til noen titalls siktelser, flere tiltaler og foreløpig noen dommer. Robert Mueller var tydelig på at det har vært gjentatte forsøk på å forhindre en pågående etterforskning. Dette har blant annet skjedd ved at flere av president Donald Trumps medarbeidere har løyet i avhør.

Så til spørsmålet om presidenten selv har begått lovbrudd. «Hvis vi hadde tillit til at presidenten ikke hadde begått en kriminell handling, ville vi ha sagt det», sa Mueller. Det er langt ifra den renvaskingen både presidenten selv og justisminister William Barr har hevdet Mueller-rapporten gir Trump.

Mueller forklarte at det helt fra starten av etterforskningen hadde vært klart i justisdepartementet at det ikke var opp til Muellers team å avgjøre hvordan Trump skulle stilles ansvarlig for eventuelle lovbrudd.

Den nå pensjonerte spesialetterforskeren pekte på at det i justisdepartementet rådet en forståelse av at en president ikke kan siktes, tiltales og stilles for en føderal domstol. At det var opp til andre.

Risikabelt med riksrett

Så hvem er disse andre? En mulighet er at en føderal domstol tar stilling til hvorvidt Donald Trump har begått kriminelle handlinger for å forsøke å hindre en pågående etterforskning. Blant annet ved å sparke tidligere FBI-sjef James Comey eller ved å gi en av sine nærmeste medarbeidere ordre om å sparke Mueller (vedkommende droppet akkurat det av hensyn til presidenten selv).

Den mest åpenbare muligheten er å stille presidenten for riksrett. Det har skjedd to ganger tidligere i historien (Bill Clinton i 1998 og Andrew Johnson i 1867). Aldri i USAs historie har en president blitt dømt i en riksrettssak. Men det ville trolig gått den veien for Richard Nixon, hadde han ikke gått av som president.

Nå øker presset betraktelig på demokratene i representantenes hus for å reise en riksrettssak mot Donald Trump. Lederen for justiskomiteen, demokraten Jerry Nadler sa onsdag kveld at alle muligheter blir vurdert. Han lover at presidenten vil bli holdt ansvarlig for sine handlinger.

Men en riksrettssak er risikabel for demokratene. Det vet både Nadler og demokratenes leder Nancy Pelosi. For å få presidenten dømt, trenger de to tredels flertall i senatet. Det kan de trolig se langt etter med den sammensetningen senatet har i dag, med republikansk flertall. En riksrettssak kan bli oppfattet som en unødvendig heksejakt, og med det sikre Donald Trump fire nye år i Det hvite hus.