Kommentar

Larvik 20181019.Larviks Assisenttrener Lene Rantala i Champions League kampen i håndball for kvinner mellom Larvik og Odense i Boligmappa Arena i Larvik.Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix
Larvik 20181019. Larviks Assisenttrener Lene Rantala i Champions League kampen i håndball for kvinner mellom Larvik og Odense i Boligmappa Arena i Larvik. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix Foto: Teigen, Trond Reidar

Ja, dette blir skamfullt

Det finnes mange tapere i idretten. Men at en seier kun gir tapere, er sjelden.

Men da Larvik HK vant over Molde i kvartfinalen i sluttspillet var det hva vi fikk – kun tapere.

Klubben som vant taper. Klubbens ungjenter, som nå må møte Vipers, taper. Vipers, som må møte ungjenter og ikke et A-lag, taper i forberedelsene til Champions League. Publikum taper. Sluttspillet taper anseelse, og til slutt taper norsk håndball.

Harald Bredeli.
Harald Bredeli. Foto: Junge, Heiko

Etter år med sportslig suksess i Larvik, som dessverre endte med økonomisk rot, får vi nå bare rot og ingen suksess.

Og rotet som tidligere bare var i klubbkontorene, i styrerommet og i klubbkassa, kommer nå også på banen. Det henger selvfølgelig sammen.

For da den siste økonomiske krisen slo til i vestfoldklubben, måtte den fristille spillerne fra kontraktene for å unngå konkurs. Spillernes binding til klubben var over 30 .april. Første semifinale i sluttspillet spilles 1.mai.

Alle vet at sluttspillet blir avgjort i mai. Alle som trenger å vite det har visst at spillerne er uten kontrakt i slutten av april. Flere av spillerne har tidlig signalisert at de kom til å gi seg på timen i det arbeidsforholdet var over.

Så sier mange: «kunne ikke spillerne stilt opp de få dagene for klubben?». Om de ikke burde, så kunne de nok det. Men etter alt rotet i klubben er det mye forlangt at spillere som er sagt opp skal fortsette å spille.

Men det kunne og burde vært mulig å få til en løsning som hadde reddet i alle fall de to kampene som spilles i løpet av de tre første dagene av mai. Klubben, spillerne, spillerforeningen NISO, sponsorer, forbund, NAV, Gud eller hvermann.

Det burde vært mulig å løse dette uten at det endte i det Molde-trener Helle Thomsen kaller en skam og en katastrofe for norsk håndball. Og den rutinerte dansken gjør det med rette.

Det blir skamfullt å sende en gjeng med 17/18-åringer ut i semifinale i sluttspillet mot suverene Vipers.

Dette er juniorer som har spilt i, ja nettopp, juniorserien Lerøy og ikke vært best der. De har spilt for samarbeidsklubben Larvik Turn fra 3. til 2. divisjon, men derfra til europatoppen, der Vipers er, er det et hav.

Larvik HK skrev i en pressemelding at flere spillere har vært involvert for A-laget gjennom sesongen. Ja, hvis flere er mer enn to, stemmer det. Men de er altså få, og de har aldri spilt noen annen rolle enn lærlingens.

Man kan gjerne kalle det en dugnad for klubben. Det har vært mange av dem de siste sesongene. Men en dugnad for unge spillere for å redde voksne lederes feil blir bare feil. Ungjentene gruer seg. Klart de gjør det. Når de mot alle odds heltemodig stiller opp for Larvik HK mot Vipers, vet de at de blir kanonføde.

Gjør Vipers noe i nærheten av det de kan, er det ikke mulig å unngå å bli slaktet i et slikt slag. Og de må ta slaget to ganger i løpet av tre dager.

Det er fryktelig!

Nå skal visst også to veteraner bli med i bussen til Kristiansand. Målvakten Guro Rundbråten og linjespilleren June Andenæs. Det betyr at de to har fått en avtale med klubben som sikrer dem noen penger og dermed arbeid ut over 30. april. Da burde det vært mulig å ordne det for flere. Slik at Mari Molid, med mange landskamper, ikke kjører flyttelass til Molde under sluttspillet, men spiller sluttspillet.

Nå kommer i stedet to kamper i semifinalen i den gjeveste nasjonale turneringen som skader norsk håndball mer enn det gagner.

PARODI, SKAM, KATASTROFE er ord som er brukt av ekspertene. Dere kan selv fylle inn ordene dere mener passer best for situasjonen. Jeg mener at de tre dekker det meste.

Lik på Facebook