Områdene utenfor Lofoten ville ikke blitt åpnet for oljeboring, uansett hva Arbeiderpartiet mente om saken. Politiske realiteter sørger for det.

I to rødgrønne perioder var det SV og Senterpartiet som hindret Ap i å starte pumpene. I to blå perioder har Venstre og KrF gjort det samme med Høyre og Frp.

Man skal langt ned i bøker om politisk spillteori for å tro at en eventuell statsminister Jonas Gahr Støre skulle få åpnet LoVeSe for oljeboring.

Derfor er det en fordel for Støre at han tapte denne kampen på landsmøtet nå. Med rette eller urette har Lofoten blitt den store symbolsaken innen alt som har med miljø- klima- og oljepolitikk å gjøre.

De tre store partiene kan ikke ha miljøtroverdighet når de vil bore i «de mest sårbare havområdene våre», som det gjerne sies.

Nå har Ap, litt sent, stilt seg på vinnersiden i historien. Det er kanskje like greit.

I alle fall er det bra for Støre at han slipper at dette vedtaket kom på landsmøtet om to år, kort tid før stortingsvalget.

Lofoten-saken har ikke bare vært en verkebyll for Ap. Den har også vært et problem for miljøbevegelsen. Selv om alle vet at saken er vunnet, har de mer grønne partiene måtte svi av mye politisk kapital på å få seieren i hver forhandling.

Miljøbevegelsens store seier i dag er ikke at Lofoten-nei i seg selv. Seieren er at den kan bruke krefter på andre saker. Det kan føre til økt press på å andre deler av oljepolitikken.

Kanskje.

Men neppe i Arbeiderpartiet. Ikke med det første. For dette vedtaket forplikter også Ap til å gjøre alt de kan for å ivareta oljetroverdighet på andre måter.

Partiets klimapolitiske talsperson Espen Barth Eide prøvde nylig å lufte en idé. Han ville ha diskusjon om leterefusjonsordningen. Det ble ikke særlig til lufting, for Støre slengte vinduet igjen i løpet av noen timer.

Det vinduet må han holde lukket lenge.

Ap-medlemmer og LO-tillitsvalgte er sinte nå. Velgere fra oljebransjen er misfornøyde. De må få en grunn til å stole på Ap igjen.

Så hvis dette enkeltvedtaket får konsekvenser for Aps øvrige oljepolitikk, er det i utgangspunktet sannsynlig at det gjør Ap til et mer oljepositivt parti, ikke mindre.

AUF og de grønnere grenene i Arbeiderpartiet har vunnet denne kampen. De prioriterte å gjøre Lofoten til den største miljøsaken i partiet. Det de oppnådde var å gi partiet litt mer grønnfarge og trolig dempe konflikten i årene som kommer.

De fikk en endring i Arbeiderpartiet.

Men oppnådde de en reell endring i norsk miljøpolitikk? I norsk klimapolitikk? I oljepolitikken? Nei og nei og nei.

Det landsmøtet i realiteten gjør nå, er i gi Støre en ny marsjordre: Reis ut i landet og fortell alle som vil høre det at Arbeiderpartiet fremdeles er et oljeparti.

Det blir en seier med bismak.