Kommentar

Game of Thoresens

Game of Thoresens

Patrick Thoresen ser vill ut før finaleserien. Han hadde klart seg utmerket i en brutal eventyrverden.

I Hockey-Norge er de nesten royale. The Thoresens. Far leder Norge, lillebror er en knallhard kriger og storebror har hele pakka.

Gi trioen en slagmark, en motstander og de hadde ikke gitt seg før byttene lå strødd. Sånn er de bare. Noen familier spiller i korps – andre driver med eiendom. The Thoresens takler mennesker på is og vinner pokaler.

En talentfull lyslugg. Det er det første bildet jeg har av Patrick Thoresen. En 15-åring som ble med pappa på jobb og debuterte på A-laget til Norges beste klubb. I dag ser man en 35-åring med innbitte øyne og det heftigste skjegget på Hamar siden Kong Rørek herjet og plyndret i området for over 1000 år siden. Det er noe majestetisk over Patrick Thoresen også – der han vandrer over isen. Best, sterkest, slemmest – i alle fall mest fryktet.

Tidligere i sesongen ble både storebror og lillebror henvist til tribunen for sine voldsomheter mot Stavanger Oilers. Lillebror stakk kølla i en motspiller –storebror var på hevntokt like etterpå. I den siste semifinalen var Patrick Thoresen heldig som slapp unna utvisning da han var oppe i ansiktet til Jacob Lagacé.

Toppidrett er ingen engleskole. Det vet Storhamars kaptein bedre enn noen andre i de kommende NM-finalene.

På slutten av 90-tallet så man konturene av et nytt hockeyfenomen fra Hamar – som Erik «Mester'n» Kristiansen og Pål Johnsen. Men Thoresen skilte seg ut. Som han har gjort hele karrieren. Glem den trygge og gode hverdagen – med trøst hos mor, kamerater i nabolaget og trygge rammer: Guttungen pakket bagen og reiste til Canada. 17 år og alene med fransktalende og desperate lagkamerater, som alle kjempet om den umulige billetten til NHL. Den kom ikke på første forsøk, men etter å ha herjet i Sverige og blitt et ikon i Djurgården, kom sjansen.

Etter VM i 2006 var han klar for Edmonton Oilers. Den transatlantiske karrieren fortsatte og endte i Philadelphia Flyers. Endelig skulle en nordmann få sjansen i et sluttspill over dammen og Hamar-gutten ofret kropp og helse da han kastet seg foran et skudd. Rett på sjukehus og etter hvert arbeidsledig i USA. Tilbudene om å fortsette var der, men tilbudene var ikke gode nok.

Da var det langt mer fristende å bli en stjerne i Europa. Først i sveitsiske Lugano, men når Patrick Thoresen etter hvert parkerer hockeyskøytene, er det årene i Russland han vil huskes best for. I verdens største land ble han behandlet som en stjerne. Det hele var egentlig ganske fjernt for alle som fulgte norsk hockey tett. Plutselig signerte en nordmann for en klubb ved Uralfjellene.

På denne tiden jobbet jeg i Hamar Arbeiderblad og da det passet med tidsforskjeller og en russisk timeplan hovedpersonen forsto svært lite av, tok han seg tid til intervjuer på telefon. I starten minnes jeg en litt utilpass spiller, men å gi opp, sutre eller klage var aldri tema. Og i løpet av noen måneder var han blant ligaens beste spillere og en av Russlands beste utlendinger gjennom tidene. KHL-mester i både Ufa og St. Petersburg og på årets lag i VM (2012). Meritter ingen norske spillere er i nærheten av. Så er det alltid noen som vil hevde at han ikke fikk det helt til i NHL. De har for så vidt rett. Men for tobarnsfar Thoresen var det uaktuelt å takke ja til «elendige» vilkår i Nord-Amerika når rublene tikket inn på en konto i øst. På det meste over 20 millioner kroner i året. Så stor var han i verdens nest beste liga.

Storhamar vant sluttspillet i 2000 og ble et skuddårslag. Seier igjen i '04 og norsk mester på bekostning av Frisk Asker fire år senere. Så fulgte noen mørke år. I hele sin proffkarriere fulgte Patrick nedturene til moderklubben. Faren lagde en gullmaskin i Stavanger Oilers og lillebror hadde gjort Vålerenga-gutt og Lørenskog-spiller av seg. Nå fikk det være nok. Høsten 2017 kom Thoresen hjem og Steffen ble med. Fatter'n var landslagssjef og kunne være mer hjemme på Hamar. Nå var det på tide å vinne noe i gult og blått igjen.

En ti års forbannelse ble brutt, men uten Patrick Thoresen. Før sluttspillet i Norge, takket han ja til meget lukrative måneder i SKA St. Petersburg og ble bare en statist i gullsesongen. Bittert? Nja. Jeg tror vel egentlig han var mest glad på på klubbens vegne. Men i år er han kaptein, hovedattraksjon og hjertet i laget. Byens største stjerne.

Storhamar går inn i finalene som storfavoritter. Og hovedgrunnen til det er nettopp Patrick Thoresen. Toppnivået hans er det ingen som matcher – blikket i offensiv sone, tempoet i pasningsspillet, kamuflerte backhandavleveringer.

Nå er det Patricks tur til å løfte Hockey-Norges gjeveste trofé, invitere familien på grillfest på Hamar Vest og barbere seg med verdens beste samvittighet.

Lik på Facebook

Har du fått med deg disse klippene?

Vis mer