Kommentar

Oslo  20181206.
Abid Raja hvisker noe i øret til Trine Skei Grande etter at de har vært gjester i programmet Debatten på NRK. Raja har skværet opp med partileder Trine Skei Grande, som midt i budsjettprosessen på Stortinget skjelte ut partifellen for åpen mikrofon.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Oslo 20181206. Abid Raja hvisker noe i øret til Trine Skei Grande etter at de har vært gjester i programmet Debatten på NRK. Raja har skværet opp med partileder Trine Skei Grande, som midt i budsjettprosessen på Stortinget skjelte ut partifellen for åpen mikrofon. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Junge, Heiko

Abid Raja er ikke Trine Skei Grandes største problem

HELL (TV 2): Hadde Trine Skei Grandes problemer kun vært en personstrid med Abid Raja, ville det vært enklere å håndtere.

Da der vi her igjen, da, ved starten av et nytt Venstre-landsmøte. Det er fristende å si at alt er som det pleier. Elendige meningsmålinger, indre uro og full strid mellom Trine Skei Grande og Abid Raja.

På landsmøtets første dag går Trine Skei Grande på talerstolen med 2,2 prosents oppslutning bak seg på Kantar TNS´ ferske partibarometer, utført for TV 2. Elendige tall, selv til Venstre å være. Hennes eneste trøst er vel at et så dårlig valg ville parkert lederdebatten. For målingen viser at Trine Skei Grande ville blitt eneste Venstre-politiker på Stortinget, om det var valg i dag.

Fjoråret skulle bli hennes store år som partileder.

Det ble et drittår. Hun skulle lede partiet inn i regjering, bli statsråd for første gang og løfte partiet opp og frem på målingene. I stedet ble starten ødelagt av en gammel historie fra åkeren i forbindelse med et bryllup i Trøndelag.

Dernest opplevde mange at hun nærmest ble usynlig som partileder etter at hun ble kulturminister. Frustrasjonen økte i hele partiet, fra lokallagsnivå og helt opp til stortingsgruppen. Hvor hadde det blitt av Venstre og partilederen, og for så vidt de andre to statsrådene. Hvem er egentlig Venstres tre statsråder? Det spørsmålet tror jeg ikke mange velgere klarer å ta på sparket.

Og så avsluttes altså drittåret hennes med en pinlig og stygg baksnakking av Abid Raja.

Skulle hun først baksnakke noen, tror jeg Grande hadde foretrukket å baksnakke hvem som helst andre enn Raja. Dernest pipler det ut historier gjennom vinteren om hvordan Skei Grande omtaler andre sentrale partifolk i mindre hyggelige ordelag.

På pressekonferansen før dette landsmøtet trakk en presset Skei Grande frem Abid Raja, Guri Melby og Sveinung Rotevatn som mulige arvtakere etter seg selv. (Jeg lurer litt på hva de to nestlederne som stod ved siden av henne tenkte da deres navn ikke ble nevnt.) Det er betegnende at en partileder, som har varslet at hun vil lede partiet frem til tidligst 2021, faktisk snakker høyt om mulige arvtakere eller konkurrenter. Det er duket for lederdebatt i Venstre det neste året.

Abid Raja er lett å lese i så henseende. Han klarer ikke å uttrykke tillit til sin partileder. Se det oppsiktsvekkende intervjuet her.

Men Venstres problemer er langt mer sammensatt enn uro rundt partilederen. Unge Venstre-leder Sondre Hansmark satte ord på dette like før landsmøtet. Partiet er utydelig. Folk aner ikke hva Venstre står for, sier han. En nådeløs dom over eget parti, etter et helt år i regjering.

Og i kjent Venstre-stil er meningene sprikende om hvilken vei partiet skal ta ut av hengemyra. Noen vil gjenreise næringsliv- og gründerpartiet Venstre. Andre mener de ikke kan konkurrere med Høyre på næringspolitikk, og ønsker heller å bruke alle kreftene på sosialliberale verdier, en sosial boligpolitikk, frivillighet osv.

De som mener partiet må gjenreise troverdigheten på miljøsaken, møter motbør hos de som mener partiets fokus på klassisk naturvern tidvis er distrikts- og næringsfiendtlig. Det er gjerne noen av de samme som mener partiet har mistet sin klare distriktsprofil. Så har du de som mener partiet må gjenreise seg som skolepartiet, og at Trine Skei Grande for eksempel burde grabbet til seg kunnskapsministerposten, ikke det mer beskjedne kulturdepartementet. For å nevne noe.

Flere sentrale Venstre-politikere virker ganske ensidig opptatt av de enkeltseirene de har fått de siste fem årene. Bare de får kommunisert sine seire, så vil velgerne komme tilbake, har de sagt i flere år nå. Sorry, Venstre, det er ikke så enkelt.

Enkeltvedtak gjør ingen politisk sommer. Det er eierskap til viktige saksområder som betyr noe for folk. Hvilket parti har den beste politikken på områder velgerne er opptatte av.

Og her har Venstre mistet fotfestet.​ Før Venstre innsatte Høyre og Frp i regjering i 2013, hadde partiet godt grep om miljøsaken. Da mente 23 prosent – nesten hver fjerde nordmann - at Venstre hadde den beste miljøpolitikken. Etter å ha samarbeidet med Høyre og Frp i fire år sank var det knapt hver tiende velger som mente det samme. I samme periode halverte også Venstre sitt sakseierskap til skole, fra åtte til fire prosent. Og det uten at de klarte å øke tilliten til seg selv på noen andre områder. Der ligger en del av forklaringen på Venstres problem. Og deres inntreden i regjering har neppe økt tilliten blant velgerne. Målingene antyder det stikk motsatte.

Men når det er sagt, så har Venstre lang erfaring med å kjempe seg tilbake fra ulike hengemyrer opp gjennom årene. Tre uker før valget i 2005, målte TV 2 Venstre til 1,6 prosent. På valgdagen noen uker senere fikk partiet 5,9 prosents oppslutning.

Det er i dag vanskelig å se for seg at Trine Skei Grande fortsetter som leder etter neste landsmøte. Hun er svekket, også hos folk som ikke nødvendigvis vil ha Abid Raja som etterfølger. Det snakkes relativt åpent om arvtakere i Venstre nå. Men mye kan skje på et år. En skal ikke glemme at Skei Grande er den eneste partilederen som har ledet partiet over sperregrensen to stortingsvalg på rad.

Abid Raja har åpenbart startet en langspurt for å bli partileder, men det kan hende han har startet litt i tidligste laget.

Lik på Facebook