Klokken 23.12 på valgnatten ringer mobilen. På tråden er statsminister Erna Solberg (H), som ringer for å gratulere Jonas Gahr Støre (Ap) med valgseieren.
Telefonsamtalen markerer en lang tradisjon i norsk politikk, der den sittende statsministeren leverer stafettpinnen videre til den neste.
Vi tapte, dere vant.
Snart skal seierstalen holdes. Like før Støre går på scenen, rekker han å reflektere. Han vet at partiet må klare å komme ut av valgkampmodus om få timer.
– Det er slutten på sju uker og fire år. Jeg er opptatt av at nå blar vi om. Dette er starten på noe nytt.
Jonas Gahr Støre
De siste månedene har Jonas Gahr Støre jaktet hver eneste stemme landet over. TV 2 har fulgt Ap-lederen tett under valgkampen, på kjøkkenet, på tredemøllen og i interne planleggingsmøter.
I juni kommer Støre syklende for å møte TV 2 og løpe en tur til Vettakollen utenfor Oslo. Han låser sykkelen til et tre og bytter ut hjelm med svettebånd.
På turen peker Støre på en blomstereng. For noen år siden plukket han og Jens Stoltenberg blomster til konene sine her, mens de diskuterte Norges delelinje med Russland.
I marka går Støre tur flere ganger i uken, både til fots, på ski eller sykkel. Det hjelper ham å klarne hodet.
I to timer løper og går han alene i marka. Skoene plasker mot gjørmen.
En mann kommer joggende forbi og løper inn i skauen. Han kommer raskt tilbake for å fortelle Støre at Espen Barth Eide bør bli miljøvernminister.
Det har blitt noen tøffe år i sjefsstolen til Ap. Under Stortingsvalget i 2017 prøvde Ap å ta makten fra de borgerlige uten å lykkes. Støre skjønte at partiet måtte skrote strategien de hadde og tenke nytt.
– Vi måtte begynne forfra igjen. Forankre, finne kjernen i hvem vi er til for. Det var erkjennelsen.
Jonas Gahr Støre
Kort tid etter ble partiet truffet av flere varsler om seksuell trakassering. Arbeiderpartiet fikk ny ledelse, med Hadia Tajik, Bjørnar Skjæran og Kjersti Stenseng i spissen.
– Vi har fått en sterk samlet partiledelse. Så vi fire har vært helt bunnsolid. For en partileder er det... vel, jeg vet litt om det. Det er helt avgjørende.
Vendepunktet for Støre kom ironisk nok i fjor høst, da partiet hadde katastrofemålinger under 20 prosent. Da ble det nye partiprogrammet lansert.
– Vi hadde troen på at når vi får snakket om politikk og ikke andre ting, så når vi frem.
Etter skogsturen drar Støre hjem til barndomshjemmet, der han bor med kona Marit Slagsvold.
Som landets neste statsminister kan det gå lenge til han får ta t-banen alene. Da vil han følges av livvakter overalt.
I sommer ladet Støre opp til valgkampen på hytta utenfor Arendal. Da TV 2 kommer på besøk, går han løs på store mengder hogst som stammer fra eiendommen bestefaren kjøpte i 1950.
–Jeg har vokst opp med å være her på sommeren. Fortsatt er det noe av det fineste jeg kan gjøre.
Jonas Gahr Støre
Etter en runde med øksen blir veden stablet i et sirlig system. Støre mener han har knekt koden for hurtigtørking av ved.
Om kvelden liker han å sitte foran peisen på hytta.
Han husker godt fisketurene fra barndommen. Da de dro opp fem–seks fisk på snøret om gangen, og kom i land med over 100 makrell.
Han lager klar to små fiskefileter som han og kona Marit planlegger å ha til kvelds med gressløk på.
Ekteparet har holdt sammen i 40 år gjennom oppturer og nedturer. Marit Slagsvold er terapeut og nyutdannet prest.
– Vi har en veldig sterk forbindelse der hun er til stede i mitt liv, med sitt utgangspunkt, som ikke er politikk. Og jeg er til stede i hennes liv, sier Støre.
At det har vært de to så lenge er en styrke, mener han.
– Når det kommer til tryggheten og hvem jeg er, og hva jeg trenger, så er det varigheten som er fint.
Jonas Gahr Støre
Mens det syder av feriefolk på Sørlandet i juli, må Støre avslutte sommerferien. Han pakker sammen og kjører båten til land, hodet går over i jobbmodus.
Deretter går det slag i slag i nesten sju uker, på en valgturné som strekker seg over hele landet.
På et hotellrom på Hotell Scandic Nidelven i Trondheim forbereder Støre og rådgiverne en av mange debatter. Strateg og taleskriver Thomas Boe Hornburg setter på en TV-debatt fra USA, sendt for nesten 30 år siden.
De studerer ordskiftet mellom George Bush senior og Bill Clinton før USA-valget i 1992. Rådgiveren ber Støre legge merke til svaret og opptredenen til Clinton.
De gjør det som et artig avbrekk og fordypning for politiske nerder, forklarer rådgiveren.
Clinton endte opp med å vinne valget.
Etter arbeidsmøtet haster Støre opp på hotellrommet og skifter til treningsklær. Han gjennomfører en løpeøkt på tredemøllen, han prøver alltid å få trent før debattene.
Han foretrekker intervaller på 45/15. Underveis hører han på Dagny.
Etter treningen gjør han seg klar for statsministerduell mot Erna Solberg (H) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på NRK. Den skjer under et folkemøte på Studentersamfundet i Trondheim.
Som partileder vet Støre godt at han at alt han gjør i politikken, også i debatter, er gjenstand for kritikk.
– Når det går dårlig skylder noen alltid på rådgivere. Når det går bra er det hovedpersonen som får æren.
Jonas Gahr Støre
Med mange uker på reise er det en utfordring å ha nok rene skjorter. Skal han på TV må de ikke være for krøllete. Støre finner frem en ny, hvit skjorte, og gir den noen lette drag med strykejernet. Han er straks klar for debatt.
Men først må han slå sammen strykebrettet.
Mediene følger duellen i Trondheim tett. I valgkampen virker Støre mer selvsikker enn før, ifølge kommentatorer. Han kåres til vinner av flere debatter. Hva har skjedd?
– Jeg har jo sett på meg selv utenfra, inn i mediebildet, i noen av disse årene. Jeg har ikke kjent meg helt igjen, sier han.
Forandringen er at han nå formidler et budskap og et program han er langt tryggere på, sier han. Han har og opplevd sterk støtte fra sine nærmeste ledere.
– Jeg har hatt et veldig godt lag rundt meg som virkelig har latt meg være meg.
Jonas Gahr Støre
Etter debatten prater Støre med flere begeistrede AUF-medlemmer utenfor Studentersamfundet. Etter et langt år med korona, er det etterlengtet å være tett på folk igjen.
Senere på kvelden får han vite at et AUF-medlem ble slått ned av en mann som ropte ut Breivik-sympatier.
Dagen etter debatten har Støre noen timer fri før han skal fly til Oslo. Han vil gå i Nidarosdomen, og får en omvisning av domprost Ragnhild Jepsen.
Støre får tilbud om å spille på det enorme orgelet. Han tester tangentene forsiktig, men vil heller høre organisten spille.
– Jeg har funnet noe fransk til deg, sier organisten.
Mens lyden fra orgelet runger, vandrer Støre rundt i kirkerommet. Så setter han seg på en stol alene med lukkede øyne.
Med kun uker igjen til valget har Støre mye å tenke på. Utfallet er vanskelig å spå. Hvilke partier Ap eventuelt skal danne regjering med, er også usikkert. Valgkampen er drevet av svingende meningsmålinger fra alle mediene.
– Det er tøft når du faller på målingene. Det skaper en usikker stemning, det er ikke noen tvil om det.
Jonas Gahr Støre
Støre og teamet setter kursen fra Trondheim tilbake til Oslo. På flyplassen er det tid til å svare på noen mailer og SMSer. Teamet kommuniserer med kollegaer i Oslo om planen de kommende dagene.
Når Støre lander på Gardermoen, må middagen gå kjapt. Kiosken er neste stopp.
Valgkampen er hektisk for partilederne. For å beholde energien og engasjementet helt inn, gjør Støre klare prioriteringer.
– Personlig er det tøffeste når du har en dårlig natt. Du tåler et par, men du kan ikke ha mange. Jeg er veldig fornøyd med at vi har lagt opp en tøff reiserute, som også har prioritert søvn og mat. Det kan nesten ikke overvurderes.
Vel hjemme i huset gjør han klar valgkampinnspurten. Den blir avgjørende. På TV 2s tradisjonelle supermåling like før valget får Støres drømmeregjering knappest mulig flertall, med 85 mandater.
Mens blitzlampene lyner, avgir Støre sin stemme på Svendstuen skole i Oslo.
– Følelsen er god og Arbeiderpartiet er i medvind, sier Støre til de fremmøtte mediene.
På innsiden har han likevel en liten tvil. Han opplever at partiet blir møtt av stadig flere positive velgere, men tør ikke stole helt på magefølelsen om at det går veien.
– At du har vært på en stand og møtt dine egne folk, er ikke nødvendigvis representativt for utfallet av valget.
Jonas Gahr Støre
Selve valgdagen mandag 13. september er en eneste lang ventedag.
På dagtid er Erna Solberg hjemme og vasker klær. Støre går seg en liten tur og stryker en ny skjorte.
Tidlig på kvelden samles Arbeiderpartiet til valgvake på Folkets Hus på Youngstorget i Oslo.
De første sikre prognosene, basert på opptelling av forhåndsstemmene, offentliggjøres ikke før presis klokken 21.
Like før dommen over fire års arbeid faller er nervene i helspenn.
Så ruller tallene og søylene over skjermen. Det går mot et klart flertall for Støres drømmeregjering bestående av Ap, Sp og SV.
Når Støre holder seierstalen på valgvaken, er det satt inn strenge sikkerhetstiltak. Vaktene følger med alle bevegelser i salen.
Dagen er langt fra over. Når de fleste stemmene er talt opp, er det én siste partilederdebatt fra Vandrehallen på Stortinget.
Klokken er passert midnatt når Støre går tilbake på kontoret.
Teamet feirer med gullbrød og noen få øl. De lar være å sprette champagnen.
– Den sparer vi, sier Støre.
På telefonen til Støre tikker det inn gratulasjoner utover natten.
Klokken 01.40 drar han hjemover. Han må få noen få timers søvn på puten før morgendagens viktige samtaler.
Han tar med seg flere av seiersbukettene hjem til kona.
Neste morgen er han utladet og glad. Støres rådgiver Siri Storstein Hytten er allerede på plass på kjøkkenet.
Selv om partiet har gjort et av sine dårligste Stortingsvalg noensinne målt i oppslutning, er teamet fornøyd. At partiet endte opp med en oppslutning over 26 prosent er mer enn de hadde turt å forvente.
– Jeg tror vi hadde rett. At det kom et vendepunkt siste ti dagene som løftet oss over 26. Og med vårt utgangspunkt er det veldig bra.
Jonas Gahr Støre
Etter en kjapp frokost hjemme gjør han seg klar for nok en hektisk dag. Den første dagen som landets kommende statsminister - hvis alt går etter planen.
Først må han danne regjering.
Han vet at forhandlingene med de andre partiene blir knalltøffe, medietrykket stort.
– Jeg vet at mediene vil peke på utfordringer og ulike synspunkter. Men det er opp til oss å beskrive et nytt startpunkt, med varme og optimisme, som Norge nå har foran seg.
