Én etter én kjørte trailerne mot grensen.
I lasten lå hundrevis av tonn med miljøskadelig avfall; ødelagt kunstgress og gummigranulat fra oppkuttede bildekk.
Det var restene av banen i Nordlandshallen, der toppklubben Bodø/Glimt trener på vinterstid.
I lengre tid hadde spillerne løpt på en matte full av hull, gresstråene hadde begynt å løsne fra underlaget.
– Man kunne ikke spille fotball på det. Det ble etter hvert skadelig for spillerne, sier Lars Bang, idrettssjef i Bodø kommune.
SKUFFET: Lars Bang sier banen var skadelig å spille på. Andreas Dahlmo
I 2017 bestemte kommunen at det seks år gamle kunstgresset måtte skiftes ut og kastes.
– Banen var å regne som søppel, sier idrettssjefen.
Jobben ble lagt ut på anbud og gikk til en av Norges ledende kunstgressleverandører, ProTurf.
De fikk betalt 4,9 millioner kroner for fjerne banen og erstatte den med en ny, og var billigst av alle tilbyderne.
Å fjerne og legge nye kunstgressbaner er nå big business. Samtidig har det å kvitte seg med gammelt kunstgress er blitt et stort miljøproblem.
Bare i Norge skiftes det årlig ut rundt 80 baner. Hver enkelt av dem kan inneholde like mye plast som 1,4 millioner plastposer.
Av hensyn til miljøet har Bodø kommune fattet et bystyrevedtak om at gammelt kunstgress skal leveres til et godkjent avfallsmottak.
Da kommunen undertegnet kontrakten, sto det tydelig at gresset skulle kastes i Estland.
Men banen endte aldri der.
TOPPKLUBBER: Bodø/Glimt spilte treningskamp mot Rosenborg i Nordlandshallen i 2015. Arkiv, TV 2
Trailersjåførene som fraktet kunstgresset, valgte to ulike ruter ut av Norge.
De seks første trailerne forlot Bodø og kjørte inn i Sverige via grensestasjonen i Junkerdalen den 10. juli 2017.
I lasten hadde de gummigranulat og et støtdempende dekke, delt opp i flere biter.
De to siste trailerne, fylt med ruller av selve kunstgresset, kjørte til Finland en drøy uke senere.
De passerte grensestasjonen på Helligskogen den 18. juli.
Alle trailerne hadde estiske skilter.
ProTurf hadde nemlig hyret inn et annet selskap til å kvitte seg med den gamle gressmatten, Advanced Sports Installations Europe (ASIE) fra Estland, et selskap de hadde jobbet med før.
De har vært i det norske markedet i over 15 år.
SJEF: Raul Lättemägi og hans selskap ASIE, har lagt kunstgressbaner i norske kommuner i 15 år. Frode Sunde
På de to grensestasjonene, som ligger øde til i Nord-Norge, leverte trailersjåførene inn tollpapirene.
Innholdet i lasten var allerede definert som avfall av Bodø kommune.
Også Nordland fotballkrets og spillere TV 2 har vært i kontakt med, mener gresset var ubrukelig.
Det er svært strenge krav for å kunne omdefinere avfall som noe annet.
Likevel oppga ASIE at de fraktet en salgbar kunstgressbane, en vare, til en verdi av 24.000 kroner.
ØDE: Flere av trailerne kjørte inn i Sverige via tollstasjonen i Junkerdalen. Andreas Dahlmo
Kriteriene for når en kassert kunstgressmatte opphører å være avfall, er ikke oppfylt for deler av matten i Nordlandshallen, opplyser Miljødirektoratet til TV 2.
De har gjort en vurdering etter å ha fått se TV 2s bilder av banen.
– Hvis man importerer eller eksporterer gods og sier at det er noe annet enn det faktisk er, så er ikke det lovlig, sier Elisabeth Nettum, seniorrådgiver i Tollvesenet.
Fordi det ikke finnes noen rapporteringskrav er systemet basert på tillit.
– Vi forutsetter at regelverket følges, og gjør risikobasert tilsyn og tilsyn basert på tips for å sjekke at regelverket overholdes, sier Hege R. Olbergsveen, Miljødirektoratet.
Dersom kunstgress skal fraktes ut som søppel, trenger selskapet kostbare, men nødvendige tillatelser.
ASIE, som har fjernet gamle kunstgressbaner i Norge i over fire år, har aldri hatt en slik tillatelse, viser opplysninger fra Miljødirektoratet.
MOTTOK PRIS: Raul Lättemägi og hans selskap ASIE, har vunnet flere priser for sine miljøvennlige løsninger ved fjerning av kunstgress. Facebook, ASIE
Etter at trailerne hadde kjørt inn i Sverige og Finland, er det uklart hvor de tok veien.
En måned senere dukket det opp et innlegg på nettsamfunnet LinkedIn.
Et bilde med ruller av kunstgress ble publisert av en ansatt i ASIE.
I innlegget sto det at gresset var fra Norge og lå på selskapets lager i Zagreb, hovedstaden i Kroatia, flere tusen kilometer unna Estland.
Selskapet ba alle som ville kjøpe det brukte gresset ta kontakt.
TV 2 vet at minst én svarte på tilbudet.
I svaret vedkommende mottok på e-post fra ASIE sto det:
«Vi er glade for å tilby deg vårt beste bruktgress fra Norge. Denne innendørsbanen i full størrelse ble nylig fjernet fra Nord-Norge, Bodø, Nordlandshallen».
Pris for bane og installasjon: 141.516 euro, som tilsvarer rundt 1,3 millioner norske kroner.
Avsender var selskapets øverste leder og eier i Estland, Raul Lättemägi.
Lars Bang i Bodø kommune reagerer sterkt når han får vite at ASIE ville selge banen fra Nordlandshallen.
– Det synes jeg er alvorlig. Videresalg av kunstgresset var aldri et tema og helt uakseptabelt på grunn av banens tilstand, sier han.
Han opplyser at kommunen også hadde et vedtak om at utslitte baner ikke skal gjenbrukes av andre.
Høsten 2018 la ASIE ut et nytt innlegg på LinkedIn med flere bilder av en bane, nylig installert i Zagreb.
I tillegg oppga de navnet på klubben, NK Devetka, og koordinater til stedet.
«NY» BANE: Her er banen NK Devetka har kjøpt av ASIE. På LinkedIn skriver ASIE at kunstgresset stammer fra Norge. Daniel Sannum Lauten
Kunstgresset var av typen «Edel Grass Future DS» og kom fra en hall i Oslo-området, skrev de.
Men ingen innendørsbaner med denne gresstypen ble skiftet ut i Oslo-området på den tiden, viser TV 2s undersøkelser.
Det ble imidlertid banen i Nordlandshallen, som en av svært få.
TV 2 har spurt ASIE om gresset i Zagreb i realiteten stammer fra Bodø/Glimt sin gamle treningsbane. De nekter for dette.
For å komme til bunns i saken, dro TV 2 til Kroatia.