Sydenturer, Hurtigruten-utbrudd, svenskehandel og hjemme-alene-fester har ført til økt koronasmitte. Landet kan bli stengt igjen hvis pandemien kommer ut av kontroll, advarer statsminister Erna Solberg.
TV 2 har gått igjennom store mengder data om covid-19 i Norge og internasjonalt. Vi viser deg hvordan viruset sprer seg i sosiale sammenkomster, og hvor stor forskjellen er på godt og dårlig smittevern.
Du kan teste hvordan ørsmå endringer i reproduksjonstallet (R) påvirker spredning av koronaviruset. Lurer du på hvor kraftig en smittebølge kan bli? Sjekk selv i vår interaktive graf.
Slik kan skjult smitte bli en trussel I sommer har unge i 20-årene vært på smittetoppen, over 50 personer fikk korona på fire fester i Oslo og fadderuken måtte stanses. Helseminister Bent Høie frykter at unge sprer covid-19 uten å vite det.
Én av sju koronasmittede får ingen symptomer, viser foreløpige funn i en fersk studie på Haukeland universitetssykehus, som TV 2 har fått innblikk i. Man kan også være smittsom i opptil seks dager før man blir syk med hoste og feber, ifølge WHO.
Animasjonen under illustrerer et selskap med 20 gjester, der én person er uheldig og smitter flere andre, fordi personen føler seg frisk og ikke vet at han eller hun er smittet enda. Av dem som blir smittet vil noen utvikle symptomer, andre ikke.
Slik kan én person uten symptomer smitte andre
Slik får du ned smitterisikoen I høst blir skolestart, fotballtreninger, bursdager og konfirmasjoner annerledes, vi må vaske hender, holde god avstand og bruke munnbind i tette forsamlinger for å hindre smitte. I følge FHI vil én meters avstand til hverandre kunne minske risikoen for smitte med hele 80 prosent.
Ved dårlig smittevern er sjansen for å spre korona stor, som på en fest eller nachspiel der mange sitter tett i sofaen og skåler. Ved middels smittevern er man flink i enkelte settinger, men klemmer og står for tett i andre situasjoner. Ved godt smittevern er sjansen mindre – hyppig håndvask og énmetersregelen praktiseres strengt.
For å illustrere hvor mye dine og mine valg har å si har vi laget en interaktiv illustrasjon. Under grafen kan du klikke på knappene for å se hvordan man ved å være maksimalt smittsom kan spre viruset til mange, og de vil kunne smitte videre.
Se hvordan viruset kan spres ved ulik grad av smittevern
Se hvordan R påvirker smittespredning FHI ser på en rekke forhold for å estimere hvordan og hvor raskt koronaviruset sprer seg i Norge, det såkalte reproduksjonstallet (R). Sentralt står overvåkning av antall syke og innlagte, samt store mengder mobildata fra Telenor som viser befolkningens bevegelser.
I mars ble Norge stengt ned, men viruset fortsetter å spre seg. I april var R på 3, hver person med korona smittet i snitt altså rundt tre nye personer. De strenge tiltakene virket, i juni var R sunket til 0,7.
Myndighetenes mål er å holde R lav, for med en gang R går over 1 øker smittespredningen. Ved en R over 1 er frykten at mange blir alvorlig syke samtidig og at kapasiteten til helsevesenet blir sprengt.
Siste offisielle nasjonale R fra FHI 12. august er på 0,98 - altså to promille unna 1. Det er ifølge FHI på vei nedover, og utviklingen tyder per nå ikke på en nasjonal oppblussing.
Det er verdt å merke seg at FHI sine R-tall er estimert uten at tiltak i samfunnet for å begrense smitten er med i beregningen. Den siste tiden har det kommet flere regler, råd og formaninger fra myndighetene som vil bidra til å hindre spredning.
I visualiseringen under ser du hvordan en liten økning i R påvirker hvor mange som blir smittet i et utbrudd.
Sjekk selv hvordan en økning i R påvirker antall smittede
Jo flere som får covid-19 samtidig, dess vanskeligere blir det for myndighetene å drive med smitteoppsporing, som er et av de viktigste tiltakene for begrense lokale koronautbrudd. I Trondheim er over 200 satt i karantene etter et utbrudd på en frisørsalong.
Folkehelseinstituttet vurderer risikoen for spredning av covid-19 i Norge nå som høy på lokalt nivå og lav på nasjonalt nivå.
Test hvor mange som kan få korona samtidig Det alle lurer på er hvordan situasjonen blir i høst. Derfor har TV 2 laget en interaktiv graf som viser hvordan en smittebølge kan oppføre seg.
TV 2 har brukt en anerkjent modell, som estimerer smittespredning over tid under forenklede forhold, en såkalt SEIR-modell. I en slik SEIR-modell vil kurven i grafen være basert på at R er helt lik gjennom hele smittebølgen, mens den i virkeligheten svinger mer over tid. I tillegg vil en lang rekke tiltak myndighetene innfører lokalt eller nasjonalt kunne bidra til å forhindre spredning som grafen heller ikke tar høyde for.
TV 2s interaktive graf gir likevel et bilde på hvor mange personer som kan få korona samtidig i et land på størrelse med Norge.
Hvis mange får koronaviruset samtidig blir bølgen høy, men den varer kort. Hvis færre smittes samtidig blir bølgen mye lavere og flatere.
Det som gjør at ikke pilene peker oppover i det uendelige selv ved kraftige utbrudd, er at det er praktisk umulig at et helt land blir smittet samtidig. Vi bor for spredt og de fleste er bare syke noen dager.
Flytt slideren under grafen for å se hvordan en smittebølge kan bli
FHI antar at kun under én prosent har hatt koronaviruset i Norge så langt. Vaksiner er under utvikling flere steder, Russland hevder å ha en vaksine klar, men internasjonale eksperter sår tvil om denne vaksinen er god nok. Inntil store deler av befolkningen er immune eller vaksinert, må vi leve med muligheten for å bli smittet av koronaviruset.
Bent Høie understreker at pandemien ikke er over før den er over i alle land. Først da kan vi senke skuldrene, sier han.
