Revidert nasjonalbudsjett

Da regjeringen utvidet barnetrygden, overskred flere enslige forsørgere inntektsgrensen for å motta bidragsforskudd. Nå vil regjeringen heve inntektsgrensen.

Bidragsforskudd er en behovsprøvd ordning, og utvidet barnetrygd er en del av inntekten til mottakeren.

Da barnetrygden økte 1. mars, opplevde noen enslige forsørgere at den samlede inntekten økte, og at de dermed fikk redusert eller avsluttet utbetaling av bidrag på forskudd.

Nå foreslår regjeringen å heve inntektsgrensene i forskuddsordningen fra 1. juli.

– Ved å heve inntektsgrensene for bidragsforskudd sørger vi for at økningen i utvidet barnetrygd også kommer mottakere av bidragsforskudd til gode, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) i en pressemelding.

Det er usikkert hvor mange som vil falle inn under forskuddsordningen med nye inntektsgrenser, og derfor er bevilgningsbehovet usikkert. Det er anslått å bli behov for 36,7 millioner kroner ekstra per år.

(©NTB)

Folkehøyskolene får en økt rammetilskudd på 22,6 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. Folkehøgskolerådet hadde håpet på full prisjustering.

– Det er en lettelse at folkehøgskolene blir tilgodesett, men vi hadde selvsagt ønsket oss full prisjustering, sier daglig leder Anne Tingelstad Wøien i Folkehøgskolerådet.

Videre henviser hun til paragraf 4 i folkehøyskoleloven hvor det står at folkehøyskolene skal prisjusteres i tråd med kostnadsutviklingen.

– Det er i grunnen bare rett og rimelig at Stortinget følger lovene de selv har vedtatt, sier Wøien videre.

(©NTB)

Sykepleierforeningen er fornøyd med at regjeringen øker bevilgningen til sykehusene.

I revidert nasjonalbudsjett får sykehusene til sammen 6,2 milliarder kroner mer. I styrkingen ligger en varig budsjettøkning på 2,5 milliarder kroner, som ble varslet allerede i februar.

– Stabile rammevilkår gir ro og stabilitet. Det er bra at 2,5 milliarder av den økte bevilgningen er varig, det trenger sykehusene, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen.

Forbundet mener budsjettet viser at regjeringen tar helse- og omsorgsfeltet på alvor.

– Nå er det nødvendig med reelle tiltak for å beholde sykepleiere og re-rekruttere noen av de 17.000 som har sluttet i yrket. Bare Helse nord har over 1.000 ubesatte stillinger, sier hun.

(©NTB)

Påtalemyndigheten vil onsdag til uken utvide fengslingsgrunnlaget for 32-åringen som er pågrepet for å ha bortført og voldtatt en 13 år gammel jente.

Etter at han ble pågrepet for å ha bortført og voldtatt en 13 år gammel jente i april, er han også siktet for å ha drept 17 år gamle Emilie Meng i 2016 og for et voldtektsforsøk i fjor.

Et planlagt fengslingsmøte torsdag ble avlyst da mannen tidligere i uken samtykket til forlenging. Påtalemyndigheten har likevel bedt om et rettsmøte neste uke fordi de vil be om at fengslingsgrunnlaget utvides.

Politiet på Sydsjælland og Lolland-Falster ønsker ikke å si om det er drapet på Meng og voldtektsforsøket påtalemyndigheten vil be dommeren vurdere.

Påtalemyndigheten vil be om lukkede dører under fengslingsmøtet.

(©NTB)

KrFs Kjell Ingolf Ropstad går knallhardt ut mot regjeringens budsjettforslag, og mener de nedprioriterer levekostnadskrisen, ideelle organisasjoner og bistand

– Dessverre ser vi nok en gang at regjeringen ikke klarer å prioritere de som trenger det mest, sier Ropstad, som er KrFs finanspolitiske talsperson, i en kommentar om revidert nasjonalbudsjett.

Han mener regjeringen tar noen grep som er bra, men sier det er langt fra bra nok.

– Jeg er skuffet over at regjeringen nok en gang ikke har prioritert økt barnetrygd, bedre strømstøtte eller et løft for enslige minstepensjonister. Dette ville vært målrettede tiltak for å hjelpe folk med lave og vanlige inntekter som sliter med de kraftige økte prisene, sier Ropstad.

Han kritiserer også at Norge i budsjettet blir det største mottakerlandet av norsk bistand etter Ukraina.

– Dette er en tragisk utvikling i en situasjon der Norge tjener rekordsummer på Ukraina-krigen og de høye energiprisene, mens mange fattige land taper, sier Ropstad.

(©NTB)

MDG og flere miljø- og klimaorganisasjoner sier de er skuffet over regjeringens manglende midler til klima- og miljøsaker.

– Revidert statsbudsjett bringer oss ikke en centimeter nærmere å stanse natur- og klimakrisen. Det burde bekymre flere enn oss i Naturvernforbundet, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Regjeringen bruker nesten 56 milliarder ekstra fra oljefondet, og flere klima- og miljøorganisasjoner stiller spørsmål ved det de mener er regjeringens manglende satsing på klima- og naturtiltak.

– Jeg skjønner at det sjelden er rom for nye satsinger i et revidert budsjett, men vi må kunne forvente at regjeringen følger opp viktige forpliktelser fra høstens budsjettforlik med SV, sier Zero-leder Sigrun Aasland.

Verdens naturfond (WWF) mener at Norge er langt unna å innfri de forpliktelsene som ble inngått i den nye globale naturavtalen som ble vedtatt i september i fjor.

– Regjeringen leverer fremdeles et grått budsjett uten forsterket innsats på natur, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF.

Også Miljøpartiet De Grønne mener at regjeringen ikke satser nok på klima i det reviderte budsjettet.

– Regjeringen har meldt inn høyere klimamål til FN, signert en naturavtale i Montreal og FN har kommet med en ny rapport som understreker at klimakrisen bare kan løses med tiltak som innføres nå. Regjeringen kommer ikke med noen nye grep for klima, og alt de gjør for natur er å sette av noen millioner til en laksetrapp, sier nestleder Lan Marie Berg.

(©NTB)

Regjeringen øker statstilskuddet til Den norske kirke med 51 millioner kroner og gir økt tilskudd til drift av lokalkirken.

– Regjeringens forslag i dag gjør at kirkeøkonomien står litt sterkere i møte med den høye inflasjonen, sier direktør i Kirkerådet, Ingrid Vad Nilsen, i en pressemelding. 

Statstilskuddet som Den norske kirke mottar, skal sørge for en landsdekkende prestetjeneste, gi tilskudd til diakoni og sørge for sentral og regional administrasjon.

Til tross for økt bevilgning mener Vad Nilsen at beløpet ikke dekker behovet.

– Det er fortsatt tøffe prioriteringer som må tas i kirkene over hele landet, sier hun. 

Rammetilskuddet for Den norske kirke i 2023 er med denne økningen 5,2 prosent høyere enn i 2022. 

(©NTB)

Forslaget til revidert nasjonalbudsjett rammer næringslivet over hele landet, mener NHO, som også er kritisk til oljepengebruken.

– Når regjeringen velger å øke den offentlige pengebruken og samtidig opprettholde skattetrykket på næringslivet, rammer dette bedrifter over hele landet, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Han påpeker at regjeringen sist høst la vekt på at mer pengebruk kunne føre til ekstra prisstigning og derfor strammet inn ved å kreve mer skatt fra bedriftene.

– Regjeringen opprettholder de høye skattene som kom i statsbudsjettet for 2023. Dette gjør det vanskeligere for norske eiere og norsk næringsliv å omstille seg og skape flere lønnsomme jobber i omstillingen til en grønnere økonomi, sier Almlid.

– Når man er villig til å bruke 56 nye milliarder kroner fra oljefondet, burde man for eksempel klare å kutte den midlertidige arbeidsavgiften, sier NHO-sjefen. Han får, ikke uventet, støtte fra Virke-sjef Bernt Apeland.

– Da regjeringen presenterte den økte arbeidsgiveravgiften, sa de at den skulle være midlertidig. Vel, hva er midlertidig? Om den ikke fjernes i statsbudsjettet som legges fram i oktober, frykter vi at den i praksis blir permanent. Derfor bør regjeringen allerede nå gi næringslivet forutsigbarhet ved å slå fast at den forsvinner fra og med neste år, sier han.

(©NTB)

Det er foreslått å bruke 1,2 milliarder kroner mer på drift og vedlikehold av riksveiene. Det kommer fram i revidert nasjonalbudsjett. 

– Samlet sett blir nivået på bevilgningen til drift og vedlikehold av riksveier i 2023 med dette rekordhøyt, og nærmer seg et nivå der vi vil kunne forhindre nytt forfall på norske veier i år, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i en pressemelding.

– Med de ekstra pengene vi foreslår, så vil Statens vegvesen kunne utføre betydelig mer vedlikehold i 2023 enn først planlagt, sier han. 

Dette kommer på toppen av de 9,4 milliardene som allerede ligger inne i statsbudsjettet for 2023 til drift og vedlikehold av veier. Det er en styrkelse fra 2022 med en milliard kroner. 

Økningen blir finansiert med ledige midler fra andre poster på budsjettet til Samferdselsdepartementet. 

Pengene skal blant annet gå til dekkelegging, bergsikring, drenering, vedlikehold av bro og tunneler, rekkverk, veiutstyr og trafikksikringstiltak.

(©NTB)

Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett satt av 60 millioner kroner til å fase ut kommersielle aktører fra barnevernet. Høyre kritiserer pengebruken.

– I en tid der vi alle er bekymret for at økt oljepengebruk skal presse renten opp, er jeg bekymret over at regjeringen øker budsjettene for å fase ut private, sier Høyres Tage Pettersen.

Han mener barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er mer opptatt av hvem som eier barnevernet, enn kvaliteten på tjenestene.

– Barnevernet har et stort forbedringspotensial, vi må få slutt på at barn flyttes rundt og sørge for gode helhetlige tjenester. Da er det feil pengebruk å øke budsjettene for å fase ut kommersielle aktører, sier Pettersen.

(©NTB)