Siste nytt

Til sammen er minst 46 straffedømte som nylig er dømt for kriminalitet valgt inn i kommunestyrene rundt om i landet.

Det viser en oversikt Aftenposten har laget ved å lese dommer og sjekke lister over innvalgte i kommunene.

Ti er dømt for bedrageri, Nav-juks eller brudd på bokføringsloven. Sju er dømt for vold, trusler eller begge deler. Seks er dømt for miljø- eller dyrekriminalitet, og 19 er dømt for råkjøring, promillekjøring eller andre brudd på vegtrafikkloven.

Alle har sonet sin straff. Noen av dem er straffet med bøter, andre med samfunnsstraff og fengsel.

Før valget skrev Aftenposten at partiene ikke kunne forhindre at straffedømte stiller til valg. Selv ikke personer som er dømt for overgrep mot barn, kan hindres i å stille. Om man først er valgt inn, plikter man å stille i kommunestyrets møter.

– De kan ikke trekke seg, bekrefter KS-advokat Frode Lauareid til Aftenposten.

Kommunestyrene kan heller ikke vedta å løse straffedømte fra vervet.

Dagligvarekjeder og forskere sier det samme: Dårlig dyrevelferd fører til nedgang i salget, men det varer ikke lenge.

– Det er opplagt at skandaler påvirker folks forbruk. Forbruket av for eksempel fisk går for tiden ikke opp, og det kan forklares med folks skepsis til miljø og helse, men også dyre- og fiskevelferd, sier Annechen Bahr Bugge, seniorforsker på Forbruksforskningsinstituttet SIFO, til Nationen.

Men selv om forbruket faller når mediene dekker skandaler knyttet til velferden blant dyr og fisk, går salget etter kort tid opp igjen til normalnivået, ifølge Bugge.

Da Brennpunkt-dokumentaren « Griseindustriens hemmeligheter » på NRK avdekket dårlig velferd på norske svinegårder i 2019, merket Norgesgruppen at etterspørselen etter pølser og andre produkter laget av svinekjøtt gikk ned. Men nedgangen varte ikke lenge.

– Generelt ser vi at man på kort tid lar seg påvirke, men at folk fort glemmer, og går tilbake til gamle vaner, sier Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen.

Sifo-forskeren er ikke overrasket over at salget av svineprodukter gikk opp igjen.

– I dag snakkes det ofte om at vi lever i et «krisesamfunn» – at vi går fra krise til krise. Svinekrisen som ble vist fram av Brennpunkt drukner nok i alle de andre krisene som trekkes fram, sier Bugge.

Andelen bønder som vil avvikle eller redusere melkeproduksjonen har økt det siste året, viser en undersøkelse. Mange viser til dårlig lønnsomhet.

Mange bønder går med planer om å avslutte driften de kommende årene

Vel 20 prosent, hver femte bonde, oppgir at de har planer om å enten legge ned melkeproduksjonen eller redusere driftsomfanget. I samme undersøkelse i fjor var det litt under 18 prosent som svarte det samme.

Over 1100 melkeprodusenter svarte på undersøkelsen, skriver Nationen.

Andelen som planlegger å fortsette som før eller å øke melkeproduksjonen er stabil på rundt 65 prosent.

– Det er et press i alle ledd og vi lever i en dyrtid. Det er veldig utfordrende også for mange bønder, sier Gunnar Dalen, direktør for næringspolitikk og medlem i Tine, til Nationen.

TV- og strømmeselskapet Viaplay har nok en gang ikke klart å publisere rapporten for tredje kvartal i tide. Nå kan det komme en reaksjon fra børsen.

Rapporten skulle vært offentliggjort fredag i forrige uke, men ble utsatt til torsdag denne uken. Ved midnatt natt til fredag var kvartalsrapporten fortsatt ikke publisert.

Viaplay har tidligere opplyst at forsinkelsen skyldes at selskapet ønsket å fortsette diskusjonene med de største aksjonærene, långiverne og obligasjonseierne om en potensiell rekapitalisering av Viaplay Group.

Da klokken passerte midnatt, ble det imidlertid klart at det ikke ble noen delårsrapport denne gangen heller.

Ifølge Dagens Industri betyr dette at selskapet har brutt reglene til børsoperatøren Nasdaq, som sier at delårsrapporter skal offentliggjøres fra og med datoen for rapporteringsperiodens slutt.

Viaplay har foreløpig ikke gitt noen kommentar til hvorfor kvartalstallene igjen er forsinket. Pressesjef ved Nasdaq-børsen i Stockholm, Erik Gruvfors, sier at det nå kan reageres med bøter eller kritikk.

– Generelt kan et brudd på regelverket, dersom det vurderes som alvorlig, gi bot, mens mindre alvorlige brudd kan gi selskapet kritikk i stedet for bot, har pressesjef ved Nasdaq-børsen, Erik Gruvfors, uttalt i en epost til Kampanje.

Viaplay har siden i sommer kuttet mer enn 30 prosent av sine ansatte. Verdien på aksjene i selskapet har falt med over 80 prosent siden årsskiftet.

I alt 24 prosent av de spurte under 30 år som deltar på julebord i desember, sier at de har satt seg bak rattet etter at de har drukket alkohol.

Samlet sier 13 prosent av befolkningen over 18 år at de selv, eller noen de kjenner, har kjørt bil etter å ha smakt på drikkevarene på et julebord. Det er dobbelt så mange menn som kvinner som oppgir at de gjør dette.

Det viser en undersøkelse gjennomført av Ipsos for forsikringsselskapet Gjensidige. Kommunikasjonssjef Arne Voll i selskapet sier han er skremt over resultatene i undersøkelsen.

– Vi vet at noen av de alvorligste ulykkene skjer bak rattet med promille. En ting er å skade seg selv, men risikoen for å skade tilfeldige og uskyldige mennesker øker betraktelig, selv med lav promille, sier han.

Årlig blir rundt undt 10.000 bilførere anmeldt, mistenkt for ruspåvirket kjøring.

Høyre mener regjeringens planer for å utvinne mineraler på havbunnen er så dårlige at de vil si nei.

Regjeringens planer om gruvedrift på havbunnen er avhengig av støtte fra høyresiden. Regjeringens samarbeidsparti SV er stor motstander av planene.

Høyres stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim fra Nordland håndterer saken for partiet og han forteller til Klassekampen at det ikke er sikkert at regjeringen kan regne med deres støtte.

– Den meldingen om havbruksmineraler som regjeringen har sendt oss, den kan vi ikke støtte. Vi mener at havbunnsmineraler er en spennende mulighet for Norge, i lys av etterspørselen etter mineraler i forbindelse med det grønne skiftet. Vi kan likevel ikke støtte dette slik det er lagt fram, sier Thorheim, som viser til miljøhensyn og hensynet til fiskerinæringen.

– Meldingen fra regjeringen svarer ikke godt nok på disse utfordringene, men av respekt for arbeidet som fremdeles pågår i komiteen på Stortinget, så vil jeg ikke gå inn i detaljer enda, sier Thorheim.

Norge har store forekomster av ulike mineraler på havbunnen og regjeringen ønsker å legge til rette for at dette kan bli en ny næring. Flere av mineralene det er snakk om, er viktige for eksempel i utbyggingen av vindmøller og i konstruksjonen av batterier.

Den japanske kystvakten fortsetter fredag søket etter vraket av det styrtede amerikanske Osprey-militærflyet. Sju personer er savnet.

Osprey-flyet styrtet onsdag utenfor øya Yakushima under et ordinært rutineoppdrag. Det var en besetning på åtte om bord.

En mann ble senere funnet omkommet. De sju øvrige er ennå ikke funnet, til tross for omfattende søk.

– Per nå er det ikke noe nytt i søket etter dem, står det i en uttalelse fra kystvakten natt til fredag norsk tid.

Kystvakten fortsetter gjennom dagen fredag letingen med skip, luftfartøy og dykkere.

Øyenvitner har fortalt at den venstre motoren på flyet så ut til å ha tatt fyr idet flyet nærmet seg en flyplass under en nødlanding. Flyet styrtet i sjøen og sendte ifølge en fisker en vannsøyle på 100 meter til værs. Været var pent og det var lett vind i området, melder japanske medier.

Det amerikanske luftforsvaret opplyser at årsaken til styrten så langt er ukjent.

Japans forsvarsminister Minoru Kihara sa torsdag at han har bedt USA om å sette alle Osprey-fly i Japan på bakken inntil videre.

V-22 Osprey er utviklet av Boeing og Bell Helicopter og er et hybridfly. Det kan ta av og lande vertikalt som et helikopter.

Det har vært en rekke ulykker med flytypen siden den ble satt i produksjon i 1988. I Norge omkom fire amerikanske soldater da et Osprey-fly styrtet sør for Bodø under en Nato-øvelse i mars i fjor.

Israel og Hamas er enige om å forlenge våpenhvilen med ett døgn til, melder Wall Street Journal. Dermed vil våpenhvilen ha vart i åtte dager.

Avisen siterer egyptiske tjenestemenn på opplysningen natt til fredag.

På det tidspunktet gjensto det i overkant av to timer før den nåværende våpenhvilen skulle utløpe.

Forlengelsen på ett døgn innebærer at våpenhvilen utvides til lørdag morgen. Da vil den ha vart i åtte døgn.

Israel og Hamas har så langt ikke uttalt seg om den nye forlengelsen.

Den midlertidige våpenhvilen trådte i kraft forrige fredag og har åpnet for humanitær hjelp til sivilbefolkningen på Gazastripen, og løslatelse av israelske gisler fra Hamas og palestinske fanger fra israelske fengsler.

Politiet i Trøndelag melder natt til fredag om en konfrotasjon mellom flere personer på en privat adresse på Randheim. 

– En person har hoppet ut av et vindu i 2. etasje og er skadet. En annen person har kuttskader, opplyser politiet på X. 

Politi og ambulanse er på stedet og har kontroll, melder de klokken 01.37 natt til fredag. 

En plan som viser angrepet på Israel den 7. oktober i detalj har blitt forelagt avisa The New York Times. Ifølge avisa var dokumentet kjent for israelske myndigheter, men ble avvist som noe Hamas ikke kom til å iverksette. 

Den Israelske avisa Haaretz omtalte også at IDF hadde adgang til Hamas-planene forrige uke. Avisa skriver at en ansatt i IDFs avdeling NCO advarte om at angrepene kunne skje i nær framtid to måneder før det skjedde. 

Planen The New York Times har fått tilgang til er et dokument på omtrent 40 sider, som de israelske myndighetene har gitt kodenavnet «Jeriko-muren». Der forklares invasjonen punkt for punkt. 

I dokumentet er det ikke noen dato for angrepet, men dokumentet beskriver et metodisk angrep som skulle overmanne forskansningen rundt Gaza-stripen, ta over Israelske Kibbutzer og storme israelske militærbaser, inkludert hovedkvarteret for IDF ved Gaza-stripen. 

Angrepet den 7. oktober stemmer over ens med planen som avisa har sett: 

Angrepet skulle innledes med en storm av raketter. Deretter skulle droner slå ut sikkerhetskameraene og automatiske skyteposter ved grensen. Deretter skulle Hamas styrker invadere med paraglidere, på motorsykler og til fots. 

Kilder i israelske myndigheter bekrefter til avisa at hvis militæret hadde tatt advarslene alvorlig og forsterket IDFs forsvar i sør, hadde de hatt muligheten til å stanse angrepet.