Siste nytt

Brasils høyesterett har åpnet en sesjon som vil avgjøre om abort fram til 12. svangerskapsuke bør tillates i hele landet.

I dag er det kun tillatt med abort i Brasil i tilfeller av voldtekt, åpenbar risiko for morens helse eller når fosteret ikke har en fungerende hjerne.

Høyesterettsdommer Rosa Weber presenterte saken i en nettsesjon fredag, der hun stemte for forslaget. Hun skal gå av med pensjon i oktober etter at hun fyller 75 år, aldersgrensen for rettens medlemmer.

Ytterligere ti dommere skal stemme over saken, men det er ikke fastsatt en dato for når aborthøringen vil fortsette.

Weber sa i sin avgjørelse at dagens abortsystem i Brasil ikke tar stilling til at kvinners rettigheter skal ha lik beskyttelse som formynderskapet av fosteret.

– Å kriminalisere det å frivillig avbryte et svangerskap, uten begrensninger, rammer kjernen av kvinners rettigheter til frihet, selvbestemmelse, intimitet, reproduktiv frihet og deres verdighet, sa hun.

Den brasilianske regjeringen anslo i 2018 at det er rundt 1 million ulovlige aborter i Brasil hvert år, der utrygge abortprosedyrer forårsaker over 250.000 sykehusinnleggelser og 200 dødsfall.

Abort har tradisjonelt vært forbudt i alle land i Latin-Amerika, der den katolske kirken dominerer.

(©NTB)

En mann i 20-årene ble fredag kveld pågrepet i Grense Jakobselv fordi han forsøkte å krysse grensa fra Norge til Russland.

– En mann i 20-årene ble i kveld pågrepet i Grense Jakobselv, siktet for forsøk på å krysse grensen fra Norge til Russland, skriver politiet i Finnmark på Twitter.

(©NTB)

En bil ligger på taket på en vei i Levanger, melder Trøndelag politidistrikt på X.

Politiet skriver at det «fremstår som en alvorlig trafikkulykke i 80-sone».

Nødetatene er på vei.

USAs president Joe Biden kunngjorde fredag at det for første gang er blitt opprettet en egen avdeling i Det hvite hus som skal jobbe med forebygging av skytevåpenvold.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg måtte si dette: Våpen er den vanligste dødsårsaken hos barn i USA. Mer en bilulykker, mer enn kreft, mer enn noen sykdommer, sier Biden.

– I 20223 så langt har dette landet opplevd mer enn 500 masseskytinger og mer enn 30.000 dødsfall på grunn av skytevåpen, legger han til.

Biden har rett, ifølge Gun Violence Archive. I henhold til deres definisjon for en masseskyting, at fire personer eller mer skal ha blitt skadet, har det vært 506 masseskytinger i USA i 2023. Totalt er 31.405 mennesker blitt drept eller skadet av skytevåpen i år.

– Det er helt uakseptabelt. Vi må handle, og vi må handle nå! Hvis medlemmene i Kongressen nekter å handle, må vi velge inn nye medlemmer i Kongressen, uansett om det er Republikanere eller Demokrater. Våre barns sikkerhet står på valgseddelen, konstaterer president Biden.

Kontoret for forebygging av skytevåpenvold blir et av ansvarsområdene til visepresident Kamala Harris.

Stefanie Feldman, som lenger har vært Bidens rådgiver når det gjelder problemet med skytevåpen i USA, er ansatt som direktør.

En dommer i Oklahoma ble i forrige uke arrestert i Texas i USA.

Påtalemyndighetene anklager ham for å ha skutt mot parkerte biler mens han kjørte en bil selv. 

Han skal også ha kjørt inn i bilen til en kvinne. Dommeren forklarte til politiet etterpå at hun hadde avskåret ham.

Dommeren er nå løslatt mot en kausjon på 10.000 dollar. Han er også beordret til å gjennomgå en psykiatrisk evaluering, skriver NBC News.

Mannen er dommer i distriktsretten i Garfield County i Oklahoma.

Flere tusen mennesker protesterte mot olje- og gassindustrien sammen med klimaaktivisten Greta Thunberg i Stockholm fredag.

Demonstrantene, for det meste unge, men også noen eldre mennesker, marsjerte fra Mynttorget nær Sveriges riksdag til en scene. Der ble det holdt taler og musikalske innslag.

Klimaaktivist Greta Thunberg sa på ettermiddagen at rundt 5000 mennesker hadde deltatt i demonstrasjonen, men det er foreløpig ingen offisielle anslag fra politiet.

– Vi er ustoppelige, en annen verden er mulig!, skrev Thunberg på X/Twitter.

Fredagens protest var rettet mot bruken av fossilt brensel, men også mot Sveriges konservative regjering. Denne uken la regjeringen fram et budsjettforslag som ifølge nyhetsbyrået TT, vil øke Sveriges CO2-utslipp de neste årene.

(©NTB)

To menn er blitt dømt til henholdsvis 15 og 13 år i fengsel for vold med døden til følge etter at de angrep bussjåføren Philippe Monguillot i franske Bayonne i 2020, skriver BBC.

Wyssem Manai (25) og Maxime Guyennon (25) skal ha slått bussjåføren gjentatte ganger fordi Monguillot ikke ville slippe de på bussen før de hadde justert munnbindene de brukte. 

Hendelsen skjedde 5. juli 2020 mens det var påbudt å bruke munnbind på offentlig transport i Frankrike. 

Monguillot ble først hjernedød etter angrepet, men døde av skadene fem dager senere. 59-åringen etterlot seg kone og tre døtre.

Kona Veronique mente Manai og Guyenne burde fått maksimumsstraffen på 30 år. 

– Vi krevde rettferdighet. Det kan vi ikke si at vi fikk, selv om de er dømt. La dem råtne i fengsel, sier hun.

– De drepte mannen min, de drepte mine døtres far. Livet mitt var over 5. juli 2020.

Pave Frans sa fredag at europeiske regjeringer har en plikt til å redde migranter som krysser havet i et forsøk på å unnslippe konflikt.

– Folk som står i fare for å drukne når de blir forlatt på bølgene, må reddes, sa paven da han fredag talte utenfor en kirke i Marseille med utsikt over det glitrende Middelhavet.

86-åringen er på besøk i den franske byen for å delta i et møte med katolske biskoper og unge mennesker fra Middelhavsområdet – men reisen kommer på en politisk følsomt tidspunkt.

Ettersom europeiske land prøver å fraskrive seg ansvaret for migranter og flyktninger som ankommer kontinentet sjøveien, trakk paven fram «uinteressen, som med fløyelshansker dømmer andre til døden».

I bemerkninger dedikert til menneskene som har mistet livet til sjøs, sa paven at det er menneskeheten og sivilisasjonens plikt å redde mennesker i nød. Han brukte også anledningen til å advare mot «likegyldighetens fanatisme» og mot å bli «lammet av frykt» når det kom til håndteringen av migranter og flyktninger.

FNs organisasjon for migrasjon (IOM) sa i august at over 2000 mennesker er omkommet eller savnet i Middelhavet hittil i år.

Pavebesøket fredag er det første i Marseille på 500 år. (©NTB)

For andre gang har kirurger klart å bytte ut hjerte til et menneske med et fra en gris.

Marineveteranene Lawrence Faucette ville trolig dødd av hjertefeil om han ikke fikk nytt hjerte. På grunn av andre sykdommer kunne han imidlertid ikke gjennomgå en tradisjonell hjertetransplantasjon, skriver nyhetsbyrået AP

To dager etter operasjonen kunne den 58 år gamle pasientene sitte oppreist og fortelle vitser.

De neste ukene vil være kritiske for Faucette, men legene ved Maryland-universitetet er over seg av begeistring for hvordan pasienten så langt har reagert på griseorganet. 

– Du vet, jeg rister bare på hodet – hvordan kan jeg snakke med noen som har et grisehjerte? sier Bartley Griffith, som gjennomført operasjonen, til AP. 

I januar i fjor ble en 57 år gammel mann den første til få et grisehjerte. Til tross for at hjertet fungerte godt de første ukene, ble han etter to måneder raskt dårlig og døde noen dager senere.

Faucette sier han kjente til dette, men at han likevel takket ja til operasjonen fordi han anså det som sin beste sjanse til å overleve.

– Ingen vet hvordan det vil gå fra nå av. Men nå har jeg i det minste et håp og en sjanse, sier han og får støtte av kona Ann:

– Vi har ingen forventninger annet enn et håp om mer tid sammen. Det kan være så enkelt som å sitte på verandaen og ta en kaffe sammen, sier hun.

Det er akutt mangel på organer i USA. I fjor ble det gjennomført over 4000 hjertetransplantasjoner i USA, men det likevel så lang kø at kun de som har størst sjanse til å leve lenge etter operasjonen, som blir gitt muligheten.

Grisehjertet er genmodifisert ved at enkelte grisegener er blitt byttet ut med menneskegener.

Etter en opptur i starten av uka, har aksjekursen til Elon Musks selskap Tesla falt over ni prosent på et par dager.

Prisen på én Tesla-aksje er i skrivende stund 247,70 dollar, mens den nylig var oppe i 272,84 dollar.

Årsaken til fallet ser ifølge Market Watch ikke ut til å være relatert til Tesla isolert, men til en generell børsnedgang.

– Markedet er i en korrigerende fase. Tesla vil nok ikke være immun, sier John Roque hos 22V Research til Market Watch.

Hvor langt kursen vil falle, er selvfølgelig uvisst. Enkelte analytikere mener at 218 dollar er et rimelig anslag, ettersom det var i dette området Tesla lå før børsoppturen startet i august.

S&P500-indeksen har falt 2,8 prosent fra uketoppen for et par dager siden.