Siste nytt

Tirsdag skal Viggo Kristiansen vitne i saken mot Jan Helge Andersen. Kristiansen ble som kjent frikjent i saken i 2022, og hans advokat Brynjar Mehling sier 44-åringen ser frem til å bli ferdig med vitnemålet. 

– Han har valgt å tenke på seg selv som et vanlig vitne som skal forklare seg om sine observasjoner dagene før hendelsen og samme dag. Så er han klar over at det vil bli et tema knyttet til han og Andersens relasjon, sier Meling til TV 2 like før rettssaken starter. 

Selv om Kristiansen er fullstendig frikjent, står Andersen fast ved sin forklaring om at de to tidligere bestekompisene var sammen om Baneheia-drapene. Det betyr at Andersens forsvarere kan stille spørsmål rundt Kristiansens påståtte involvering. 

– Det er det bare å avkrefte, han var der ikke.  Han har stått på den forklaringen siden dag en. Så får vi se hvor langt retten vil tilltate borring i det, det går en grense før dette kan bli ren trakassering, sier Meling.

Advokaten har også bedt de mange mediene som er tilstede om å ikke fotografere Kristiansen, da 44-åringen ønsker å «få ansiktet sitt tilbake» og assossieres med andre ting enn Baneheia-saken. 

Jan Helge Andersens forsvarer, Celine Krogh Fornes, sier det er forsvarets oppgave å stille spørsmål om Kristians rolle i saken. 

– Andersen står fast ved sin forklaring om at det var to gjerningspersoner. Som hans forsvarere så er det vår oppgave å belyse hans side av saken. En helt sentral del av det er å stille Kristiansen spørsmål, sier Krogh Fornes.

En assistent til en AfD-politiker som stiller i EU-valget i sommer, er pågrepet, mistenkt for å ha spionert for Kina, opplyser tyske myndigheter.

Mannen er av påtalemyndigheten navngitt som Jian G. og anklages for å ha spionert på kinesiske opposisjonelle i Tyskland og for å ha delt informasjon om EU-parlamentet med kinesisk etterretning.

Blant annet skal han ha videreformidlet informasjon om forhandlinger og avgjørelser i parlamentet. Mannen bodde i Brussel og i Dresden øst i Tyskland, der han ble pågrepet mandag. Leilighetene hans er blitt ransakt.

– Han står anklaget i en svært alvorlig sak om arbeid for en fremmed etterretningstjeneste, heter det i en uttalelse fra påtalemyndigheten.

Mannen jobber som assistent for EU-parlamentarikeren Maximilian Krah, ifølge AFP. Han er ytre høyre-partiet Alternativ for Tysklands (AfD) toppkandidat til EU-valget.

Partiet omtaler i en uttalelse pågripelsen som «svært foruroligende».

– Men da vi ikke har mer informasjon om saken, må vi vente på den videre etterforskningen til den føderale påtalemyndigheten, sier partitalsmann Michael Pfalzgraf.

Pågripelsen kom samme dag som at tre tyskere som mistenkes for å spionere for Kina, ble pågrepet i en annen sak. De mistenkes for å ha planlagt å utveksle informasjon om teknologi som kan brukes militært.

Tysklands innenriksminister Nancy Faeser omtaler pågripelse som «et angrep på det europeiske demokratiet». Hun sier videre at den som har en slik ansatt, bærer ansvaret.

68 prosent tror på høyere boligpriser ett år fram i tid, viser apriltall fra NBBL. Det er opp fra 62 prosent i mars. Kun 7 prosent tror på lavere priser.

Det kommer fram i Norske Boligbyggelags (NBBL) boligmarkedsbarometer.

– Optimistiske boligprisforventninger bidrar isolert sett til å trekke opp aktiviteten i boligmarkedet. Jeg tror at boligprisene vil fortsette å øke moderat i månedene som kommer, sier sjeføkonom Hilde Midsem i NBBL.

Hun peker på at det ligger an til reallønnsvekst for de fleste i år, og at arbeidsledigheten er fortsatt lav. Midsem tror Norges Bank kommer med sitt første rentekutt mot slutten av året.

Forventninger til renten har endret seg lite fra mars til april i barometeret. Andelen som venter høyere renter fremover, økte litt, fra 23 prosent i mars til 27 prosent i april. 46 prosent venter at boliglånsrenten er lavere om et år, om lag uendret fra mars.

Europarådet ber Storbritannia om å ikke gjennomføre den omstridte planen om å sende asylsøkere til Rwanda, som ble vedtatt mandag kveld.

– Den britiske regjeringen bør avstå fra å sende ut mennesker under Rwanda-politikken og reversere lovforslagets krenkelse av rettslig uavhengighet, sier Europarådets kommissær for menneskerettigheter, Michael O'Flaherty. 

Også FN ber Storbritannia om å revurdere planen. 

– Den nye loven markerer et ytterligere skritt bort fra Storbritannias lange tradisjon for å gi et tilfluktssted til de som trenger det, og er i strid med Flyktningkonvensjonen, sier Filippo Grandi, FNs høykommissær for flyktninger. 

Loven ble vedtatt i Underhuset og Overhuset i Parlamentet mandag kveld, og har lagt inn et element for å omgå en kjennelse fra landets høyesterett om at planen om å sende asylsøkere til Rwanda er lovstridig. 

En belgisk mann med en svært sjelden stoffskiftetilstand som får kroppen hans til å produsere alkohol, fikk en promillekjøringstiltale mot seg henlagt.

40-åringen fikk bevist for retten at han har autobryggerisyndrom (ABS), som gjør at karbohydrater i magen blir fermentert, noe som øker etanolnivået i blodet og gir tegn på rus. 

Advokaten hans, Anse Ghesquiere, bekreftet den uvanlige saken overfor nyhetsbyrået AFP etter at belgiske medier hadde meldt om den. Hun sier at forskere mener antallet ABS-tilfeller i verden er undervurdert. Det er bare rundt 20 mennesker globalt som offisielt er diagnostisert med tilstanden.

Mannen havnet i retten etter at politiet i april 2022 alkotestet ham på en kjøretur, og testen viste en promille på 0,91. Han var tilsynelatende uvitende om at han hadde ABS før dette møtet med politiet.

Retten anerkjente at forhold som var uforutsett ved lov, gjaldt mannens sak og frikjente ham for tiltalen.

Hotellkjeden Scandic vil på nytt kreve at turister på Nordkapplatået betaler avgift for å besøke landemerket.

 Scandic har søkt Nordkapp kommune om å kreve besøksavgift fra 1. juni, melder avisen Ságat.

 Hotellkjeden håper det vil bringe inn inntekter på 9 millioner kroner i år. I søknaden til kommunen antyder de blant annet at avgiften kan komme til å øke. Årsaken er ifølge Scandic vedlikehold og andre investeringer på platået, skriver NRK.

Scandic har tapt striden om Nordkapp i retten tre ganger tidligere, og har senere blitt beskyldt for å lure til seg en avgift de ikke har krav på.

Rundt 250.000 turister besøker årlig Nordkapplatået, som ofte omtales som det nordligste punktet i Europa.

Senatet ventes tirsdag å stemme over en støttepakke på 95 milliarder dollar til Ukraina, Israel og Taiwan. Det er siste steg før pakken havner på president Joe Bidens bord. 

Støttepakken ble vedtatt i Representantenes hus lørdag etter uker med forsinkelser og debatt. Da kom det en oppfordring fra Det hvite hus om at Senatet burde behandle saken raskt.

Av de 91 milliardene skal 61 milliarder være støtte til Ukraina. Samtidig får Taiwan en støttepakke på 8,1 milliarder dollar, og Israel får militær støtte på 13 milliarder dollar. Det er også satt av 9 milliarder dollar til humanitær hjelp til Gaza og andre sårbare befolkningsgrupper rundt om i verden.

Senatsleder Chuck Schumer sa lørdag at målstreken nå var innen rekkevidde for støttepakken.

– Oppgaven som ligger foran oss, haster. Det er nok en gang opp til Senatet å skape historie, stemte leder for republikanerne i Senatet, Mitch McConnell, i.

Det kriserammede strømmeselskapet Viaplay gikk med et driftsunderskudd på 473 millioner svenske kroner i første kvartal.

Til sammenligning var underskuddet i samme kvartal i fjor på 325 millioner svenske kroner. 

Derimot steg omsetningen fra 4,5 milliarder til 4,7 milliarder svenske kroner.

– Vi har nå fullt fokus på å implementere de mange operasjonelle forbedringene som trengs på tvers av konsernet. Resultatene for første kvartal er i tråd med våre forventninger, og vi har gjentatt vår prognose hele året, skriver administrerende direktør Jørgen Madsen Lindemann i kvartalsrapporten. 

Driftsunderskuddet på 473 millioner svenske kroner tilsvarer drøye 480 millioner norske kroner. 

 I rapporten går Lindemann ut mot Viaplay-abonnenter som deler kontoen sin med andre, skriver Kampanje. Viaplay anslår at en tredel av premium-abonnentene deres deler sine kontodetaljer med flere.

– Dette er et stort problem for bransjen, sier han.

En familie i Canada oppdaget at det de trodde var levningene til faren som døde på ferie på Cuba, egentlig tilhørte en annen mann de ikke visste hvem var.

Begravelsen for Faraj Allah Jarjour skulle egentlig finne sted søndag og mandag. I stedet har datteren hans, Miriam Jarjour, desperat ringt og sendt epost til så mange myndighetspersoner hun kan, og prøvd å spore opp levningene hans.

– Vi har ikke funnet noen svar. Hvor er faren min?, spør Jarjour.

Hun var på svømmetur med sin 68 år gamle far i havet nær Varadero, Cuba, under en familieferie 22. mars da han plutselig fikk et hjerteinfarkt og døde. Da det ikke var noen helsetjenester i nærheten, ble han dekket til på en strandstol og liggende i åtte timer før en bil kom for å ta ham med til Havanna. 

Etter det er det ikke klart hva som skjedde. Kisten familien mottok etter å ha betalt for å få faren sendt til Canada, inneholdt levningene til en russisk mann som var minst 20 år yngre enn Jarjours far. 

Denne mannen har blitt sendt videre til sitt hjemland, men Jarjour og familien vet fremdeles ikke hvor faren hennes er.

Myndighetene i Canada og Cuba jobber for å løse problemet, ifølge AP, og Jarjour håper utenriksministeren i Canada personlig vil gripe inn for å finne faren hennes.

DNB tjente 10,2 milliarder kroner etter skatt i årets første kvartal.

Dette er 300 millioner mindre enn tilsvarende kvartal i fjor.

Bankens renteinntekter var på 15,5 milliarder kroner.

Resultatene skyldes blant annet utviklingen i bedriftsmarkedet, skriver selskapet i en pressemelding.

Om lag en fjerdedel av inntektene i første kvartal kom fra DNB sin internasjonale virksomhet.

– Samtidig fortsetter norsk økonomi å vise robusthet i en tid med høyere renter, og dette har også bidratt positivt til DNBs resultater, skriver selskapet.

– En sterkere start på året enn forventet styrker troen på at norsk økonomi går mot en myk landing. Norge har lykkes med å holde folk i arbeid og samtidig få ned inflasjonen på en kontrollert måte. I tillegg ligger 2024 til å bli et år med reallønnsvekst. Dette er gode nyheter, sier administrerende direktør Kjerstin Braathen i DNB.