Siste nytt

To døde mennesker er funnet på en adresse i Vestland. Politiet rykket ut etter en bekymringsmelding fra en nabo.

Politiet i Vest skriver i en pressemelding at de to døde ikke er identifisert, men at politiet har en formening om hvem de er. Pårørende er ikke varslet.

– Politiet har iverksatt etterforskning. Det er for tidlig å si noe om dødsårsak. Begge de døde vil bli obdusert, skriver politiet.

Krimteknikere er på vei til adressen for å gjøre undersøkelser.

– Per nå er det for tidlig å si noe om hva dødsårsaken kan være, opplyser operasjnsleder Dan Erik Johannessen til TV 2. 

Politiet opplyser at de døde ble funnet klokka 2 i natt.

Saken oppdateres.

S&P Global Ratings sier de ikke endrer sin kredittvurdering for Kina, men lar den bli stående på A+.

– Vi bekreftet vår langsiktige A+-vurdering med stabile utsikter for Kina i juni, og så langt er det ingenting som har endret det, skriver S&P i en epost til Reuters.

Reuters hadde sendt en forespørsel til kredittvurderingsbyrået etter at Moody's nedjusterte sine utsikter for Kinas kredittvurdering til negativ. S&P beholder altså de stabile utsiktene, i tillegg til at selve vurderingen foreløpig er uendret. (NTB)

Politiet ønsker å komme i kontakt med tre busspassasjerer i søket etter en savnet mann på 73 år i Kristiansand.

Politiet i Agder opplyser at de antar at den 73 år gamle mannen er død.

De tre busspassasjerene politiet ønsker kontakt med, gikk av på Rona busstopp klokka 12.54 tirsdag 28. november. Den savnede mannen gikk også av bussen da.

– Vi ønsker å komme i kontakt med de tre passasjerene i håp om at de kan ha opplysninger i saken, sier avsnittsleder Kjetil Heggland i Agder politidistrikt.

Det er gjort søk i saken uten funn.

– Vi planlegger for et søk etter antatt omkommet. Saken etterforskes for fullt for å forsøke å finne ut hva som har skjedd. Vi ber publikum om tips dersom noen har observert noe eller noen i området Drangsvann-Sukkervann som kan ha noe med saken å gjøre, sier Heggland. (NTB) 

Tross kulda i Norge ble den globale varmerekorden for november slått med stor margin. 2023 blir det varmeste året som noen gang er registrert, ifølge forskere.

De nye tallene fra EUs klimaovervåkingstjeneste C3S ble presentert onsdag, samtidig som klimatoppmøtet i Dubai er i full gang.

November var den sjette måneden på rad med temperaturer på rekordhøye nivåer. På samme måte som i september og oktober var marginen til forrige rekord svært stor.

Dermed er det ikke lenger noen tvil om hva fasiten blir for 2023 samlet sett, ifølge C3S.

– 2023 er det varmeste registrerte året i historien, sier C3S' visedirektør Samantha Burgess i en uttalelse.

Den globale snittemperaturen forrige måned var 0,32 grader høyere enn forrige novemberrekord fra 2020. I denne sammenhengen er det en svært stor margin.

Også i havet var det rekordvarmt i november. De store temperaturhoppene de siste månedene har uroet forskere, og noen frykter at den globale oppvarmingen nå går raskere enn ventet. 

Andre forskere er uenige og mener utviklingen i grove trekk er i tråd med prognosene.

C3S-sjef Carlo Buontempo sier oppvarmingen vil fortsette så lenge mengden klimagasser i atmosfæren fortsetter å øke. Hetebølger, tørkeperioder og andre konsekvenser av klimaendringene ventes også å forverre seg.

De internasjonale klimaforhandlingene har pågått i nesten 30 år, og en del land har klart å kutte sine klimautslipp. Likevel har de globale utslippene så langt fortsatt å øke. 

 Foreløpige tall fra Global Carbon Project tyder på at økningen i CO2-utslippene i år blir på 1,1 prosent. (NTB)

FNs matvareprogram (WFP) stanser utdelingen av mat til millioner av mennesker som lever i opprørskontrollerte områder i krigsherjede Jemen. 

FN-organisasjonen sier «pausen» skyldes begrenset finansiering og at de ikke har kommet overens med houthi-opprørerne om en reduksjon i utleveringene som gjenspeiler WFPs ressurser. 

– Denne vanskelige avgjørelsen, som er tatt i samråd med givere, kommer etter nesten et år med forhandlinger, Vi har ikke klart å bli enige om å redusere antall mottakere fra 9,5 millioner til 6,5 millioner, sier WFP i en uttalelse. 

FN-talsmann Stephane Dujarric sier WFP uten hell har forsøkt å etablere et trygt og etterrettelig system for bistanden som går til de opprørskontrollerte områdene. 

Krigen i Jemen – mellom de iranskstøttede houthiene og regjeringshæren, som støttes av en saudiledet koalisjon – har rast i åtte år. Over 150.000 er drept og 3 millioner er fordrevet som følge av konflikten. 

FNs beslutning kommer etter at houthiene nylig har angrepet skip i Rødehavet, en av verdens viktigste skipsleier. Opprørerne støtter Hamas, og angrepene mot skipsfarten knyttes til krigen mellom Israel og Hamas på Gazastripen. (NTB)

USA og Sverige har signert en forsvarsavtale som gir USA mulighet til benytte 17 militære baser, anlegg og øvelsesområder i hele Sverige.

– Vi har allerede hatt et nært og godt samarbeid med USA. Det kommer nå til å bli enda sterkere, sier Sveriges forsvarsminister Pål Jonson. Han og hans amerikanske kollega Lloyd Austin signerte avtalen i Washington tirsdag kveld.

– Dette vil gi bedre forutsetninger for at Sverige kan få støtte fra USA i en eventuell krig eller krise, sier Jonson, som mener avtalen også er bra for det nordiske forsvarssamarbeidet. Han viser til at Norge, Danmark og Finland også har eller er i ferd med å få på plass lignende avtaler. Det har også de baltiske landene, samt Polen, Tsjekkia og Ungarn.

Avtalen gjør blant annet at USA kan handle raskere ved en eventuell krise, uten å vente på en beslutning i Nato om hvordan alliansen som helhet skal opptre. Avtalen sendes nå videre til Riksdagen for godkjenning.

Sverige venter fortsatt på at Tyrkia og Ungarn skal godkjenne landets søknad om Nato-medlemskap. Alle de andre landene i alliansen har sagt ja til svenskene, som ga opp alliansefriheten og søkte medlemskap sammen med Finland i fjor. (©NTB)

Norge har vært blant de dårligste landene i Europa på å løfte barn og familier ut av fattigdom siden finanskrisen, slår Unicef fast i en ny rapport.

Mens land som Polen og Slovenia har redusert familiefattigdommen med mer enn 30 prosent fra finanskrisen og fram til 2021, har den økt med over 10 prosent i Norge.

Norge er på 35. plass av de totalt 39 EU- og OECD-landene som er med i undersøkelsen. I totale tall er Norge likevel ett av landene med lavest barnefattigdom, bare slått av Danmark, Slovenia, Finland og Tsjekkia. 

I rapporten heter det at rike land – som Norge – ikke utnyttet den stabile veksten fra 2014 til 2021 til å løfte barn ut av fattigdom. (NTB)

Presidenten i Venezuela har lagt fram et forslag om å proklamere en ny provins i en region som tilhører nabolandet Guyana.

Nicolás Maduro har også gitt det statlige oljeselskapet ordre om umiddelbart å utstede olje-, gass- og gruvelisenser i den oljerike regionen landet gjør krav på. 

I et regjeringsmøte tirsdag foreslo Maduro å sende et lovforslag til nasjonalforsamlingen om å opprette regionen «Guyana Esequiba». Landområdet har vært en del av Guyana siden en internasjonal kommisjon fastsatte grensen mellom de to nabolandene i 1899.

I en folkeavstemning i Venezuela i helgen var det overveldende flertall for å gjøre krav på regionen, som utgjør rundt to tredeler av Guyana.

Få dager før avstemningen ga Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) Venezuela ordre om å unngå handlinger som endrer statusen for regionen. Guyanas regjering så på folkeavstemningen som et forsøk på annektering. (NTB)

Bane Nor advarer skolelederne i Drammen om at det stadig observeres barn i togsporet.

 Bane Nor kommer med advarselen i et brev som er sendt til skolelederne i Drammen kommune, melder Drammens Tidende.

– Vi har den seneste tiden sett en bekymringsfull økning i hendelser med barn i eller tett på jernbanesporet, skriver Bane Nor.

Det er observert færre barn i togsporene i Norge de siste årene, men i Drammen er problemet økende. Omtrent sju prosent av alle hendelser med barn i sporet i Norge, skjer i Drammen-området, ifølge Bane Nor. (NTB)

Skjenketidene på hverdager, helligdager og i høytiden skal utvides i Oslo, men de rekker trolig ikke å åpne for champagnefrokost på 17. mai neste år.

 Det nye Oslo-byrådet letter på sløret overfor Avisa Oslo og forteller at det blant annet skal bli lov å skjenke alkohol tidligere på søndager, helligdager og høytidsdager som 1. og 17. mai.

I dag er det ikke lov å skjenke alkohol før klokka 12 på slike dager. Byrådet vil også åpne for tidligere skjenking på hverdager. 

– Skjenketider påvirker mange, både befolkning og næringsliv. Derfor er det viktig med en ryddig og grundig prosess, slik forvaltningsloven også krever. Vi vil jobbe så raskt som mulig, men det er tvilsomt at vi rekker det innen 17. mai, sier kultur- og næringsbyråd Anita Leirvik North (H).

Byrådet vil også gi enkelte idrettsarrangementer mulighet til å søke om skjenkebevilling for avgrensede områder. (NTB)