Siste nytt

Noen klipper i havet skaper nok en gang dårlig stemning i forholdet mellom Kina og Japan søndag.

Kinas kystvat sier en japansk fiskebåt sammen med flere patruljebåter krysset inn i farvannene rundt de omstridte øyene som på japansk blir kalt Senkaku-øyene.

Øyene er ubebodd, og under japansk kontroll. Samtidig hevder både Taiwan og Kina at øyene – som på kinesisk har navnet Diaoyu – tilhører dem.

Mens Kina sier de tok «nødvendige lovlige tiltak» for advare de japanske båtene om å forlate området, har japanerne en annen versjon.

Den japanske kystvakten sier nemlig at to kinesiske patruljebåter forlot japanske farvann etter advarsler fra japansk hold.

Kystvaktens patruljer var kalt ut for å beskytte fiskebåten, som Japan hevder først ble konfrontert av kinesiske skip.

Japan og Kina har vært i lignende situasjoner flere ganger i høst. Også andre steder i Sør-Kina-havet har spenningene vært økende. Kina og Fillippinenene har en rekke ganger havnet i klinsj mellom fiskere og kystvakt.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier at spredningen av korona- og influensaviruset trolig vil fortsette å stige de neste ukene. 

Mens årets koronabølge kom tidligere enn andre virus, har også influensatallene begynt å stige. Nå sier Nakstad at disse tallene trolig vil fortsette å stige i flere uker framover. 

 – Derfor må vi i alle fall forberede oss på en «dobbelt-epidemi» de neste ukene, med betydelig spredning av både korona og influensa, sier han til Dagbladet.

Helsevesenet er ifølge Nakstad forberedt på at det blir mange syke med influensa og korona denne vinteren, og sykehusene justerer aktiviteten sin etter beste evne for at ikke andre pasientgrupper skal bli rammet unødvendig.

– Hvis vi får en like stor bølge av innleggelser som i fjor vil det være krevende å håndtere, men foreløpig er det et godt stykke igjen til vi er der, sier han. (NTB)

DUBAI (TV 2): FN og Norge skal samarbeide om å forbedre mat- og ernæringssikkerheten i en rekke land. I tillegg skal fiskeriforvaltningen styrkes, som svar på virkninger av klimaendringer. 

Norge gir 1 milliard kroner til Nansen-programmet mellom 2024 og 2028. Det er et annet Nansen-program enn det som gir støtte til Ukraina.

Siden 1975 har programmet samarbeidet med 58 land over hele Afrika, Asia og Sør-Amerika, og hjulpet dem med både fiskeriforskning og forvaltning. 

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) offentliggjorde den norske støtten sammen med FAO, FNs mat og jordbruks-organisasjon på COP28 i Dubai i morges.

– Et stort antall av verdens befolkning lever ved og utenfor havet. For at folk skal fortsette å gjøre det, må vi forvalte havmiljøet og livet bærekraftig, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

– Nansen-programmet spiller en nøkkelrolle ved å samle og dele havkunnskap. Denne innsatsen er avgjørende for å bekjempe klimaendringer og sikre matsikkerhet også for fremtidige generasjoner, fortsetter hun.

Programmet er et partnerskap mellom FAO, Det norske utviklingssamarbeidsorganet (Norad), Havforskningsinstituttet (IMR) i Norge, regionale fiskeriorganisasjoner og 32 partnerland i Afrika og Bengalbukta, helt tilbake til 1975.

Norge vil finansiere budsjettet på 1 milliard NOK (nesten 94 millioner amerikanske dollar) for den nye perioden.

Nærmere 200 rohingya-flyktninger – i hovedsak kvinner og barn – står fast på en strand i Indonesia, der lokale myndigheter nekter å slippe dem inn.

– De vil bli plassert der de kom i landet. Denne gangen vil ikke myndighetene dekke noen utgifter. Det er ikke plass til flere her, sier en lokal leder i Pidie i provinsen Aceh. Han sier de lokale myndighetene ikke vil ta ansvar for å gi flyktningene telt eller andre nødvendigheter.

Nyhetsbyrået AFP har selv sett flyktningen som har samlet seg på stranden inkludert mødre som holder barna sine i armene. Andre ligger på stranden i et forsøk på å hente seg inn etter reisen over havet.

Flyktningene kom med båt natt til lørdag og er en del av den største tilstrømmingen av rohingyaer fra Myanmar siden 2017. Den muslimske folkegruppen har vært utsatt for omfattende overgrep og angrep fra militærjuntaen i hjemlandet.

Rundt en million har flyktet til nabolandet Bangladesh. Derfra legger mange tusen årlig ut på en lang og dyr reise til havs i håp om å nå Malaysia eller Indonesia.

Lokale myndigheter og beboere i Pidie har avvist forfulgte rohingyaer og truet med å sende dem til havs igjen etter at over 1000 flyktninger ankom forrige måned.

President Joko Widodo sa fredag at flyktningene skal få midlertidig hjelp, men at lokalsamfunnenes interesser skal prioriteres. Han beskyldte nettverk av menneskesmuglere for å stå bak økningen i antall båtflyktninger som kommer til landet.

Indonesia har ikke signert FNs flyktningkonvensjon og sier landet ikke er forpliktet il å ta imot flyktninger fra Myanmar. Også flere naboland har stengt døren, så rohingyaene har få alternativer.

Belgia, Irland, Malta og Spania vil at EU-landene på toppmøtet til uken sammen skal ta til orde for våpenhvile på Gazastripen.

Midtøsten er allerede på møtekartet når lederne for de 27 EU-landene samles i Brussel torsdag og fredag. De skal også diskutere hjelp til Ukraina, kampen mot russisk aggresjon og unionens langtidsbudsjett.

I et brev til EU-president Charles Michel skriver de fire landenes statsministre at de vil at hele blokken skal samle seg om «rast å be partene om å erklære en varig humanitær våpenhvile som kan lede til en slutt på stridighetene». De vil også be om umiddelbare tiltak for å beskytte Gazas sivile.

For å unngå at volden spres seg til den okkuperte Vestbredden, tar de fire også til orde for at eiendelene til voldelige bosettere fryses.

Fredag la USA ned veto mot et forslag i FNs sikkerhetsråd om å kreve en umiddelbar humanitær våpenhvile. En annen vetomakt, Storbritannia, avsto fra å stemme, mens de tretten øvrige medlemmene stemte for forslaget.

Natt til søndag brant det flere steder i landet. Politiet i Sør-Vest meldte klokken fire om at de rykket ut etter melding om branni en bygning i Bryne. 

- Brannen har sannsynligvis startet i en juletredekorasjon, opplyser de kvart på fem søndag morgen. 

To beboere er sjekket for røykskader og brannvesenet har kontroll på brannen. 

Med det har alle fått en ekstra påminnelse om å sjekke røykvarsleren og sikre at julepynten ikke utgjør noen brannfare. 

Ukraina fordømmer planene om å arrangere russiske presidentvalg i på okkupert ukrainsk territorium til våren.

Ukrainas utenriksdepartement sier det planlagte valget er ugyldig og sier at internasjonale observatører som blir sendt for å overvåke valget, vil bli holdt strafferettslig ansvarlig.

Torsdag bestemte Russlands nasjonalforsamling at presidentvalget i landet skal holdes 17. mars 2024. Dagen etter kunngjorde president Vladimir Putin at han vil stille til valg for nok en periode. En valgseier er nesten sikret, og han vil i så fall beholde grepet om Russland i seks år til, etter å ha styrt som president eller statsminister i nesten et kvart århundre.

Russiske myndigheter legger opp til at det også skal stemmes i Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja – regioner som ble ulovlig annektert i fjor, men som ikke er fullstendig under russisk kontroll – i tillegg til Krim-halvøya, som ble ulovlig annektert i 2014.

– Vi ber verdenssamfunnet fordømme Russlands planer om å holde presidentvalg i de okkuperte ukrainske områdene og innføre sanksjoner mot dem som organiserer og gjennomfører valget, sier ukrainsk UD.

Hittil i år har Tunisia hindret over 70.000 migranter i å prøve å krysse Middelhavet, opplyser nasjonalgarden. Det er mer enn dobbelt så mange som i fjor.

Sammen med Libya er Tunisia det vanligste utgangspunktet for tusenvis av mennesker som forsøker å komme seg til Europa.

I løpet av årets elleve første måneder har myndighetene stanset totalt 69.963 migranter. I samme periode i fjor var tallet 31.297, ifølge statistikk fra nasjonalgarden.

78 prosent av dem som ble stoppet var utlendinger, mens resten var tunisiere. I fjor var 59 prosent av dem som ble stoppet, utlendinger.

Utvandringen akselererte etter at president Kais Saied i februar holdt en tale der han fordømte «horden av ulovlige innvandrere» fra Afrika sør for Sahara, som han hevdet var en del av en kriminell plan for å endre befolkningssammensetningen i landet. Talen utløste voldelig innvandringsmotstand og fikk flere land til å hente tusener av sine borgere hjem, mens mange forsøkte å komme seg unna med båt over Middelhavet. Flere av båtene sank på veien.

FN og internasjonale organisasjoner har anklaget Tunisia for å utvise flere tusen til Libya og Algerie, noe myndighetene avviser.

Nødetatene rykker ut etter melding om brann i et sykehjem i Tysvær på Nedstrand. 

- Det skal være 20 pasienter og to ansatte på hjemmet. De har begynt på evakueringen, melder politiet i Sør-Vest på Twitter. 

Flere av beboerne er sengeliggende, men det er ikke meldt om noen skadde. 

Politiet i Oslo melder natt til søndag om at en mann i 30-årene er påkjørt av en bil og utsatt for vold. 

– Det fremstår som at påkjørselen kan ha vært en villet handling, melder operasjonsleder Bjørn Gunnar Nysæter. 

Fornærmede ble slått med en gjenstand etter påkjørselen. 

Mannen fremstår ifølge Nysæter ikke som alvorlig skadet. Han er ivaretatt av ambulanse. 

– Involvert bil med personer stakk fra stedet før politiet ankom, opplyser Nysæter. 

Han sier hendelsen fremstår som en rettet handling med bakgrunn i en for politiet kjent konflikt. 

Ingen er pågrepet i saken foreløpig, men Nysæter sier til TV 2 at det er flere kameraer i området som kan ha fanget opp noe.

Det er opprettet straffesak, og saken etterforskes videre.