Siste nytt

President Vladimir Putin har snakket med Irans president og uttrykt håp om at alle parter i Midtøsten behersker seg, ifølge det russiske nyhetsbyrået Ria.

Telefonsamtalen mellom Putin og den iranske presidenten Ebrahim Raisi omtales også av andre statskontrollerte russiske medier.

Raisi skal ha forsikret at Iran ikke har noe ønske om ytterligere opptrapping i Midtøsten.

– Det går mye, mye bedre.

Det sier dronning Sonja til TV 2 om kongens helse tirsdag.

Russlands president Vladimir Putin har tirsdag hatt en samtale med Irans president Ebrahim Raisi, hvor de skal ha diskutert de pågående spenningene i Midtøsten. 

Det melder nyhetsbyrået Reuters, og et referat av samtalene er publisert på Kremls offisielle presseportal. 

– Begge sider uttalte at grunnårsaken til de aktuelle hendelsene i Midtøsten er den uløste palestinsk-israelske konflikten, står det i pressemeldingen. 

Raisi skal ha fortalt Putin at Iran ikke er interessert i å eskalere situasjonen i Midtøsten ytterligere, men den iranske presidenten skal ha påpekt at Irans handlinger var nødvendige. 

Putin skal ha uttrykt håp om at begge partene behersker seg i tiden fremover og at landene ikke tillater en ny runde med angrep, ifølge Kreml. 

Iran angrep Israel med rundt 300 droner og missiler lørdag kveld, og Israels statsminister Benjamin Natanyahu har lovet å gjengjelde angrepet. 

Det er funnet flere udetonerte bomber på nesten 500 kilo hver inne på skoler i Khan Younis i Gaza etter at israelske styrker trakk seg ut derfra, ifølge UNRWA.

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) ledet et «vurderingsoppdrag» i Khan Younis etter at de israelske styrkene trakk seg ut av byen i forrige uke, opplyser organisasjonen selv. 

De oppdaget betydelige utfordringer med å operere trygt på grunn av udetonert ammunisjon, inkludert bomber på nesten 500 kilo inne på skoler og på veier, sier UNRWA tirsdag. 

I tillegg sier de at det er tusenvis av internt fordrevne i Khan Younis som trenger livreddende hjelp, inkludert helsehjelp, vann og mat.

Tidligere i april sa FN at det vil koste flere millioner og ta mange år å fjerne udetonert ammunisjon fra Gazastripen.

Tesla kutter 3000 stillinger ved fabrikken i Berlin, bilprodusentens eneste i Europa, som ledd i nedbemanningen, ifølge nyhetsbyrået DPA.

Teslas anlegg, kalt en gigafabrikk, ligger like utenfor Berlin i delstaten Brandenburg og er arbeidsplass for over 12.000.

– Vi er overbevist om at kun en effektiv og slank organisasjon er godt posisjonert for fremtidige utfordringer, heter det i en uttalelse fra en talsperson for Tesla ved fabrikken.

Talspersonen nevner ikke noe om antall stillinger som kuttes, men kaller tallet på 3000 for «fullstendig ubegrunnet».

Mandag kom nyheten om at Tesla kutter over 10 prosent av arbeidsstokken i forbindelse med nedskjæringer. Det innebærer over 14.000 stillinger, ifølge bransjenettstedet Electrek.

Så sent som i mars besøkte Tesla-sjef Elon Musk gigafabrikken utenfor Berlin. Bakgrunnen for besøket var planene om å utvide anlegget.

På nytt er det iverksatt en redningsaksjon på det populære fjellet Reinebringen i Lofoten

– Det er fire tyske turister som har gått seg fast og som ikke kommer seg ned. Vi fikk meldingen litt etter kl. 1230. Ingen var skadd, men trengte hjelp, sier Håkon Kjøllmoen, redningsleder Hovedredningssentralen for Nord-Norge.

Fjellet er stengt for turister på denne tiden av året, og det er bare ei uke siden av TV 2 avslørte at over 1600 turister har trosset sperringene fra 01. Januar til 12. mars.

På nytt er Forsvarets redningshelikopter sendt ut.

– Et Sar Queen redningshelikopter er sendt fra Bodø og henter nå disse ned i løpet av kort tid, sier Kjøllmoen.

HRS N-N ønsker ikke å kommentere hva de tenker om at det er iverksatt nok en aksjon.

– Vår jobb er å redde folk i nød, sier redningsledere.

Fire unge menn ble natt til tirsdag pågrepet etter skytingen på Bryn i Oslo mandag kveld. De er siktet for drapsforsøk eller medvirkning til drapsforsøk, etter at en mann i slutten av tenårene ble funnet alvorlig skadd utenfor et næringslokale.

Advokat Espen Wangberg er oppnevnt som forsvarer for én av de siktede. Han sier til TV 2 at hans klient nekter straffskyld. Han ønsker ikke kommentere saken ytterligere.

Hilde Ims er forsvarer for den andre siktede.

– Han stiller seg totalt uforstående til siktelsen.

De to andre forsvarerne har foreløpig ikke besvart TV 2 henvendelser.

Den fornærmede var ved bevissthet da han ble fraktet til sykehus, og er utenfor livsfare. Han meldte selv fra til politiet om at han var skutt inne i en bygning i Tvetenveien på Bryn.

Noen av de pågrepne er kjent for politiet fra tidligere, sier seksjonsleder ved drapsseksjonen i Oslo politidistrikt, Anne Alræk Solem, til TV 2.

– Det fremstår ikke som en tilfeldig handling ut ifra informasjonen vi har per nå, sier Solem.

De fire mennene vil trolig bli avhørt i løpet av dagen, ifølge politiet

Norge gir 745 millioner kroner til Ukraina og nabolandene. Pengene skal blant annet gå til livsviktig hjelp til de til de mest sårbare.

Nødhjelpsbidraget er en del av Nansen-programmet og ble kunngjort mens utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er på besøk i Ukraina.

Utenriksministeren slår på tråden fra havnebyen Odesa, som ligger sør i Ukraina.

– I Odesa møtes på et vis mye av hjelpen som Norge sender, sier han til NTB.

Her har Eide blant annet møtt Ukrainas marinesjef. Ukrainas kystforsvar holder til i den sørlige havnebyen. I tillegg er Odesa den viktigste eksporthavnen for korn. Mye av verdens korn kommer fra Ukraina, noe som gjør korneksporten særlig viktig for landet.

En del av de 745 millionene fra Norge skal også gå med til å øke matproduksjonen i Ukraina, sier Eide.

– Humanitær aktør også

Verdens matvareprogram (WFP) får 170 millioner kroner av pengene i bistandspakken Norge nå gir.

– Den nye tildelingen kommer akkurat i tide og gjør det mulig for WFP å fortsette det kritiske arbeidet sammen med sosialdepartementet, som gir umiddelbar støtte til over en halv million sårbare eldre og funksjonshemmede mennesker som påvirkes av denne ødeleggende krigen, sier Marianne Ward, WFPs landsdirektør i Ukraina.

FN anslår at nesten 15 millioner mennesker, cirka 40 prosent av Ukrainas befolkning, har behov for humanitær hjelp.

Gjennom støtten til FN, det ukrainske humanitære landfondet og Røde Kors-bevegelsen, bidrar Norge også til å finansiere lokale ukrainske organisasjoner og Røde Kors' nasjonalforening i Ukraina, skriver Utenriksdepartementet i en pressemelding.

Eide sier at pengene fordeles litt forskjellig, som blant annet til arbeidet med å identifisere savnede mennesker og bortførte barn.

– Dette er en viktig pakke. Vi vil med denne minne om at i tillegg til militærhjelpen, er Norge også en sivil og humanitær aktør i Ukraina, sier Eide.

Midler til Moldova

Ukrainas nabo i sørvest, Moldova, er særlig prioritert i den nye bistandspakken. 

Moldova er et av landene som har mottatt flest flyktninger i forhold til landets innbyggertall. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger har over 6,3 millioner mennesker flyktet dit fra Ukraina.

– Dette er et land og en regjering som prøver å ha en kurs mot Vesten, men som opplever press fra Russland, sier Eide.

Han påpeker at Moldova er tett på krigen i Ukraina, både ved at landet er nærme i avstand, men også fordi russiskvennlige kretser har okkupert deler av landet.

– Det er viktig å støtte Moldova uansett, men det er også viktig å se landet i lys av det som skjer i Ukraina – en kamp mellom vestlige demokratiske verdier og Russlands militære regime, sier utenriksministeren.

Tirsdag kveld tar Eide turen videre fra Odesa til Moldova. Onsdag skal ha møte Moldovas president Maia Sandu.

Mer militærutstyr

På tirsdagen møtes med marinesjefen snakket han og Eide om hvordan de kan bygge opp kystforsvaret – også med hjelp fra Storbritannia.

– Det er ganske imponerende hva de får til, sier han, men understreker at Ukraina trenger mer luftvern.

Dagen før var Eide i hovedstaden Kyiv. Der møtte han både president Volodymyr Zelenskyj og utenriksminister Dmytro Kuleba.

I en felles pressekonferanse med Kuleba sa han at ingen gjør nok for Ukraina akkurat nå, men at Norge og flere land ser på muligheter for å levere mer og bedre militært utstyr.

Det er luftvernutstyr, blant annet det norske NASAMS-systemet og amerikanske Patriot, Ukraina etterlyser.

Det blir ingen avklaring tirsdag på hvordan kontroll- og konstitusjonskomiteen vil stille seg i undersøkelsene rundt Tonje Brenna (Ap). 

 Brenna sendte mandag svar på spørsmålene komiteen hadde stilt henne om hvorvidt hun har oppfylt opplysningsplikten. Men brevet kom så tett opptil tirsdagens møte at komiteen ikke fikk mulighet til å sette seg ordentlig inn i det. 

– Det blir ingen avklaring i dag. Brevet kom sent i går kveld, for sent for dagens møte, opplyser komiteens leder Peter Frølich (H). 

Kontrollkomiteen møtes fast hver tirsdag, så saken kommer etter alt å dømme på dagsordenen på neste ukes møte. 

Kontrollkomiteen undersøker om Brenna har brutt opplysningsplikten hun har overfor Stortinget. De vil undersøke om hun informerte godt nok i saken knyttet til Wergelandsenteret og Utøya og har stilt flere spørsmål om budsjettprosessen og bevilgningene til senteret. 

Etter en signalfeil tirsdag ettermiddag, går nå togene i nesten hele landet.

Det bekrefter Bane Nor til TV 2.

Klokken 14.20 ble det meldt at togene gikk igjen.

Det tok imidlertid noe lenger tid før togene begynte å gå gjennom Oslo.

Først 14.40 begynte togene å rulle gjennom hovedstaden.

Tidligere tirsdag sa pressekontakt Mari Rjaanes i Bane Nor at de hadde mistet fjernstyringen for all togtrafikk i Sør-Norge.

– Vi vet ikke hvordan det er i Nord-Norge enda, sa hun til TV 2 klokken 13.45.

Det var først uklart hvor lang tid det ville ta å rette feilen.

– Dette skjedde for under fem minutter siden, sa Rjaanes.

– Forhåpentligvis finner de feilen, og får systemet opp og gå igjen.

Ifølge Bane Nors hjemmesider er det fortsatt stengt mellom Bryn og Grorud på Hovedbanen.

Dette påvirker toglinje L1 mellom Spikkestad og Lillestrøm.