Siste nytt

Kronprinsesse Victoria skal sammen med Sveriges utdanningsminister Mats Persson besøke Svalbard 15. juni.

Kronprinsessen skal på rundtur med isbryteren Odin i Adventfjorden ved Longyearbyen på Svalbard, skriver den svenske regjeringen på sine nettsider.

 I tillegg skal hun besøke Bjørndalen der bredden av klimaforskningen på Svalbard foregår.

(©NTB)

Politiet i Oslo skryter av oppførselen til amerikanerne som har besøkt hovedstaden med hangarskipet USS Gerald R. Ford.

– De har oppført seg helt eksemplarisk. Det har ikke vært noen problemer, sier operasjonsleder Tore Solberg til NTB.

Mandag ettermiddag er verdens største krigsskip USS Gerald R. Ford på vei ut av Oslofjorden etter å ha ligget ankret opp i Bunnefjorden. Mange av skipets 4500 soldater har i løpet av besøket fått gå i land, og det har vært godt med besøk på byens utesteder og puber. 

– Vi var jo litt spent på hvordan dette ville bli på forhånd, men nå som de har reist er det viktig å skryte av dem. Det har vært et veldig hyggelig besøk, sier operasjonslederen.

(©NTB)

Politiet i Sør-Øst har mottatt meldinger om en påkjørsel bakfra på E18 Barkåker i Tønsberg, mandag formiddag. 

Det er ikke meldt om personskade, men ulykken skaper mye kø, ifølge politiet.

Politiet opplyser til TV 2 at de tror køene vil løse seg opp relativt raskt.  

Har du bilder eller tips? Kontakt TV 2 her.

Mandag er mange bilister på vei tilbake etter pinsehelgen. Vegtrafiksentralene rundt om kring i landet ber derfor folk være forberedt på økt trafikk. 

– Ta dere god tid. Det er ikke noe vits å stresse i trafikken, sier operasjonsleder Ottar Steinstø i Sør-Øst politidistrikt. 

Nato-soldater fra de fredsbevarende styrkene Kosovo Force (KFOR) er blitt satt inn for å sikre områder rundt fire rådhus i Kosovo, melder nyhetsbyrået Reuters mandag.

Det skjer for å holde serbiske demonstranter borte fra etniske albanske ordførere som inntar verv i områder med serbisk majoritet, etter at serbere boikottet lokale valg i fire kommuner. Valget her hadde 3,5 prosent oppmøte.

I byen Zvecan tok statlig politi, bestående bare av etniske albanere, etter at alle serberne sluttet sist år, i bruk pepperspray for å skyve tilbake serbiske demonstranter som hadde tatt seg over barrikadene og forsøkte å ta seg inn i kommunehuset, ifølge et vitne.

Mens i byen Leposavic, nær grensen til Serbia, utplasserte amerikanske fredsbevarende styrker ståltråd utenfor kommunehuset for å beskytte det mot det Reuters skriver er hundrevis av sinte serbere. 

– Denne morgenen har det Nato-ledede KFOR-oppdraget økt sin tilstedeværelse i fire kommuner i nordlige Kosovo etter den siste utviklingen her, sier KFOR i en uttalelse gjengitt av Reuters.

– I tråd med sitt mandat er KFOR rede for å ta alle nødvendige handlinger for å sikre et trygt miljø på en nøytral og upartisk måte, heter det videre i uttalelsen.

Styrken sier også at de er i nær kontakt med sikkerhetsorganene både i Serbia og Kosovo.

Serbere, som er majoritet nord i Kosovo, har aldri akseptert Kosovos selvstendighetserklæring fra Serbia i 2008, og de ser fremdeles på Beograd som sin hovedstad mer enn to tiår etter det kosovoalbanske opprøret mot det undertrykkende serbiske styret. 

Serbia nekter også å anerkjenne et selvstendig Kosovo. 

Natt til søndag foregikk det en leteaksjon ved en innsjø i Nord-Aurdal. En av et turfølge på to ble meldt savnet. 

Mandag leter politiet fortsatt etter den savnede mannen, men søker nå etter en antatt omkommet person, opplyser politiet til TV 2. 

 VG omtalte saken først. 

– Vi tror han har druknet. Det fremstår som en tragisk ulykke, sier operasjonsleder Bernhoft von Obstfelder til avisen.

Pårørende er varslet. 

– Vi er fortsatt på stedet og gjør undersøkelser i håp om å finne den savnende, sier oppdragsleder Kasper Amundsen til TV 2. 

Mannen ble sist sett fredag kveld. 

Den tyrkiske lire falt i Asia ned mot et bunnivå mot dollaren, bare timer etter at president Recep Tayyip Erdogans autoritære styre fikk fornyet tillit av velgerne. 

Den tyrkiske valutaen har svekket seg med over 7 prosentpoeng siden årsskiftet og har tapt over 90 prosent av sin verdi mot dollaren i løpet av det siste tiåret. 

Tyrkisk økonomi kjennetegnes av markante opp- og nedturer, galopperende inflasjon og en vedvarende valutakrise.

Siden 2021 har myndighetene grepet direkte inn i valutamarkedet, og de daglige kurssvingningene er strengt regulert og blir av utenlandske observatører betegnet som unaturlig små. 

– Erdogans seier er ingen oppmuntring for mulige investorer. Bare de mest optimistiske håper at presidenten nå føler seg trygg nok til å gjeninnføre en ortodoks økonomisk politikk, sier Hasnain Malik i analyseselskapet Tellimer Equity Research.

Benjamin Picton, ledende makrostrateg i Rabobank, sier til Reuters at Erdogans seier vil øke presset mot den tyrkiske lire ytterligere. 

Den overraskende sterke oppslutningen om Erdogan i første valgomgang utløste et salgsrush av tyrkiske statsobligasjoner og økende forsikringspremier for dem som er eksponert med tyrkisk statsgjeld. (NTB)

Den svenske utenriksministeren Tobias Billström sa at han skal møte sin tyrkiske motpart torsdag for å diskutere landets Nato-medlemskap. Det melder SVT.

Men samtalen dem mellom, vil ikke finne sted når Nato-toppmøtet arrangeres i Oslo denne uken, hvor utenriksministre fra medlemslandene deltar; for her skal nemlig ikke den tyrkiske utenriksministeren være med. 

Tyrkia sier likevel at møtet mellom de to landene vil skje innen kort tid.

Tyrkia har i rundt ett år trenert Sveriges medlemskap, etter at Tyrkia godkjente en innledende avtale om å ta landet inn i forsvarsalliansen. 

Men siden har de valgt ikke formelt å godkjenne søknaden, noe også Ungarn har ventet med å gjøre. 

Tyrkia har krevd at Sverige oppfyller flere krav for at de skal godkjenne dem. 

For at et nytt land skal bli et fullverdig medlem av Nato, må samtlige medlemsland godkjenne det. 

Finland søkte seg inn i Nato samtidig som Sverige, i kjølvannet av Russlands angrepskrig mot Ukraina, og ble etter trenering både fra Ungarn og Tyrkia, innlemmet i forsvarsalliansen i april.

Mandag formiddag forlater hangarskipet USS «Gerald R. Ford» Oslofjorden etter å ha ligget ankret i Oslo siden onsdag. 

Skipet ankret opp rundt 11.45 og en halvtime senere var skipet i bevegelse. Klokken 14..20 er skipet utenfor Hallangen.

Flere slepebåter er på plass for å følge skipet ut av Oslofjorden. 

Etter oppholdet i Oslo skal kursen settes mot arktiske farvann, ifølge opplysninger til TV 2 fra sentralt hold i US Navy.

Det skal delta i øvelser med Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Forsvarets spesialstyrker mens det er på sitt første operative tokt. Oslo var første havn skipet besøkte.  

Det amerikanske hangarskipet er 333 meter langt. Bredden er på 41 meter ved vannlinjen, mens flydekket er 78 meter bredt, skriver NTB. Om bord er et mannskap på 4.500, og det er plass til rundt 90 fly og helikoptre.

Måndag 2.pinsedag er det siste dag av rettssaken i dei tre grove overgrepssakene i Bergen der totalt fem menn i 20-åra er tiltalt.

Mennene er tiltalt i ulike saker som gjeld gruppevaldtekt, sex med 15 år gamal jente og ei sovevaldtekt. Tre kvinner er fornærma i sakene.

Før helga varsla statsadvokat Benedicte Hordnes at ho meinte riktig straff for gruppevaldtekta var fem års fengsel. Sidan ein av dei tiltalte i den saka også er tiltalt i ei anna sak, kom endeleg påstand først i dag.

Aktor ber Hordaland tingrett dømme dei tiltalte mennene slik:

• Mann (23) - tiltalt for gruppevaldtekt og sex med 15-åring: Fem og eitt halvt års fengsel
• Mann (24) - tiltalt for gruppevaldtekt: Fem år fengsel
• Mann (26) - tiltalt for gruppevaldtekt: Fem år fengsel
• Mann (25) - tiltalt for sex med 15-åring: Eitt år fengsel
• Mann (25) - tiltalt for sex med 15-åring og sovevaldtekt: Ikkje endeleg prosedert

Alle mennene nektar straffskuld. I gruppevaldtektssaka har forsvararane alle bedt om at dei tiltalte blir frifunne. Dei to siste forsvararane skal prosedere seinare i dag.

Mandag formiddag har Russlands president Vladimir Putin signert en lov som gjør at Russland trekker seg helt ut av nedrustningsavtalen CFE – som er den mest omfattende nedrustningsavtalen som er inngått. 

Avtalens fulle navn er Treaty on Conventional Armed Forces in Europe som på norsk er Avtale om konvensjonelle styrker i Europa – og trådte i kraft i 1992 mellom de daværende 16 Nato-landene de seks medlemslandene fra Warszawapakten.

Den omfatter altså mål om nedrustning av konvensjonelle styrker og våpensystemer – altså ikke atomvåpen, kjemiske eller biologiske våpen.

Allerede i 2007 pauset Russland sin medvirkning til avtalen – et forsøk fra daværende president Barack Obama i USA til å gjenopplive avtalen, lyktes ikke, og forhandlinger har vært strandet siden 2011, ifølge Store norske leksikon.

– Et vakuum skapes i området for våpenkontroll som følge av dårlige bånd til en rekke stater, sier Kreml i en uttalelse ifølge Reuters.

Det gjør at avtalen ikke er virksom opp mot Russland.