Siste nytt

Forsvarerne for de tre guttene som fikk skylden for dødsfallet til fem år gamle Silje Redergård i 1994, ønsker å prøve saken i Menneskerettsdomstolen (EMD).

Fem år gamle Silje Redergård ble funnet død i snøen på Tiller i Trondheim 15. oktober 1994. Tre gutter ble mistenkt for å ha utøvd vold mot henne, og konklusjonen var at hun etterpå frøs i hjel.

Guttene fikk onsdag morgen en formell beklagelse fra Riksadvokaten, men fikk ikke henleggelsen endret til «intet straffbart forhold anses bevist», skriver NRK.

«Riksadvokaten finner det sterkt beklagelig at etterforskningen i 1994 led av så vidt store svakheter at hendelsesforløpet ikke har latt seg nærmere fastslå, med de påkjenningene dette har medført for både de tre mistenkte og Siljes etterlatte», het det i redegjørelsen fra Riksadvokaten.

Forsvarerne Sigurd Klomsæt og Johannes Wegner Mæland mener Riksadvokaten bør vurdere saken på nytt, og vil også prøve saken i Menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

– Fristen har gått ut, men vi skal se på om vi kan få den inn på sporet igjen, sånn at vi kan få lagt inn en klage til Menneskerettsdomstolen. Jeg garanterer at vi skal vinne fram, sier Klomsæt. (NTB)

Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock reiser torsdag til Balkan der spenningen mellom Serbia og Kosovo har økt kraftig.

Baerbock vil snakke med ledere fra begge land og oppfordre begge sider til å dempe konflikten, sa en talsmann for det tyske utenriksdepartementet onsdag.

Dette skjer på sidelinjen av et møte i Albania med utenriksministre fra Vest-Balkan. Møtene er en del av Berlin-prosessen, som ble lansert i 2014 for å fremme samarbeid mellom de seks landene i regionen.

Den siste krisen mellom Kosovo og Serbia ble utløst etter at serbiske paramilitære angrep politiet i Nord-Kosovo og drepte en offiser.

Kosovo har en etnisk albansk majoritet og erklærte uavhengighet fra Serbia i 2008 etter et opprør i kjølvannet av Nato-intervensjonen i 1999. Serbia står fortsatt på at Kosovo er en del av Serbia.

Baerbocks talsmann sa at situasjonen i regionen definitivt er bekymringsfull.

– Serbia har en plikt til å oppfordre utvetydig til å gi avkall på vold, sa han.

(©NTB)

Israelske myndigheter tillot ikke at utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) fikk besøke et palestinsk samfunn på Vestbredden under en reise i september.

Israelske myndigheter sa at sikkerhetshensyn var årsaken til at et slikt besøk ikke ble autorisert. 

Utenriksministeren møtte derfor en representant for palestinerne i Ramallah, får NTB opplyst i Utenriksdepartementet onsdag kveld.

Huitfeldt var i Israel og Palestina 12. til 14. september. I løpet av denne turen planla hun å besøke et palestinsk samfunn i område C, som er særlig berørt av økt vold fra bosettere.

Utenriksministeren er spesielt bekymret for dette, og hvordan det påvirker det palestinske samfunnet i området, opplyser departementet.

Etter Oslo-avtalen administrerer Israel dette området, som dekker over 60 prosent av Vestbredden. Det er anslått at det bor rundt 300.000 palestinere der i over 500 boligområder, sammen med rundt 400.000 israelske bosettere i rundt 230 bosetninger.

Ifølge nettstedet Middle East Eye fikk heller ikke den britiske utenriksministeren James Cleverly og hans irske kollega Micheál Martin besøke en palestinsk landsby som nylig skal ha blitt tømt for innbyggere.

De hadde planlagt å besøke landsbyen Ein Samiya på Vestbredden under sin tre dager lange tur i september til Israel og de palestinske områdene.

En talsmann for det israelske utenriksdepartementet sa til nettstedet at de ut fra sikkerhetssituasjonen hadde kommet til at de ikke kunne tillate noe besøk for de tre statsrådene.

Utenriksdepartementet presiserer at Huitfeldt planla å besøke et palestinsk samfunn i område C som er rammet av økt vold fra bosettere, men ikke landsbyen Ein Samiya spesielt. (NTB)

Moren og datteren på åtte år som ble drept i Kristiansand i forrige uke, begraves fra Voie kirke torsdag.

De avdøde er frigitt av politiet og er kommet til Kristiansand, opplyser bistandsadvokatene til de nærmeste etterlatte til TV 2 onsdag kveld.

Det blir en åpen begravelse torsdag klokka 17, slik at alle som ønsker det, kan delta.

– De etterlatte ønsker ikke at det tas bilder eller filmes fra begravelsen, og de forventer respekt for dette ønsket både fra mediene og de som deltar i begravelsen, opplyser bistandsadvokatene Saeme og Drabløs.

– De etterlatte er i dyp sorg, og ber om at pressen heller ikke publiserer andre bilder av de avdøde, opplyser advokatene.

En 46 år gammel mann er etterlyst og siktet for drapene. Han er far til jenta som ble drept. 

Polens sentralbank senket styringsrenten onsdag. Banken peker på et fall i inflasjonen til tross for at nivået fortsatt lå på 8,2 prosent forrige måned.

Styringsrenten kuttes med et kvart prosentpoeng til 5,75 prosent, noe analytikerne ventet etter at den årlige inflasjonen falt forrige måned fra 10,1 prosent i august. Inflasjonen var over 18 prosent tidligere i år.

Det var det andre rentekuttet siden 9. september, da sentralbanken overraskende kuttet renten med tre fjerdedeler.

Andre sentralbanker har økt lånekostnadene eller holdt renten på høye nivåer for å takle inflasjon knyttet til pandemien og Russlands invasjon av Ukraina.

Den europeiske sentralbanken hevet styringsrenten med et kvart poeng i forrige måned for å bekjempe inflasjonen, som siden har falt til det laveste nivået på to år i landene som bruker euro – 4,3 prosent. Det er langt under Polens inflasjonsrate på 8,2 prosent.

Rentekuttene i Polen skaper bekymring for at sentralbanken prøver å lette lånebyrden for mange polakker for å hjelpe den konservative regjeringen foran parlamentsvalget 15. oktober.

I valget kjemper det konservative regjeringspartiet Lov og orden (PiS) for en tredje periode. Sentralbankens direktør Adam Glapinski er en alliert av partiet og har tidligere iverksatt tiltak for å hjelpe det. (NTB)

Riksarkivar Inga Bolstad sier til VG at hun mener arkivloven ble brutt da Statsministerens kontor ikke journalførte korrespondanse med Sindre Finnes riktig.

Postjournalene skal sikre åpenhet om departementenes behandling av saker og korrespondansen de har. 

Men korrespondanse om og med Erna Solbergs ektemann ble ikke journalført på riktig måte, og søk på Sindre Finnes ga ingen treff, skriver VG.

– Jeg vurderer dette til å være brudd på arkivloven, sier Riksarkivar Inga Bolstad til VG om SMKs håndtering av dokumentene.

Hun sier det var Erna Solberg som hadde ansvaret, fordi statsministeren er øverste leder for SMK.

Bolstad er øverste lederen for Arkivverket, en myndighet som fører tilsyn med offentlige institusjoner.

– Ut ifra det jeg leste i VG forrige uke så er jeg forundret. Det er egentlig enkle regler og ganske lett: Eposter inn og ut av et organ skal i utgangspunktet journalføres.

Jussprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo støtter Riksarkivaren.

VG har stilt dette spørsmålet til Erna Solberg:

– Forholdene i denne saken beskrives som lovbrudd og skjedde mens du var øverste ansvarlig på SMK. Hvorfor skjedde dette på din vakt?

– Dersom det har vært journalført feil i disse konkrete sakene må vi selvfølgelig beklage det. Jeg vil anta at eposten fra da han tok kontakt med min statssekretær i kraft av sin jobb i Norsk Industri, ble ansett for å være en henvendelse fra Norsk Industri, og derfor journalført som det, svarer Solberg via Cato Husabø Fossen, pressesjef i Høyres stortingsgruppe. (NTB)

President Joe Biden ber amerikanske politikere om å kvitte seg med den «giftige atmosfæren» i Washington, melder Reuters.

Uttalelsen kommer dagen etter den historiske avsettelsen av Kevin McCarthy fra rollen som speaker i Representantenes hus. 

Han måtte gå etter et mistillitsforslag som fikk flertall. Noe som har skapt kaos i forsamlingen.

Nå er Biden bekymret for at indre strid i Det republikanske partiet kan skade landets støtte til Ukraina. men han bemerker at det er bred støtte fra begge partier.

Biden varsler samtidig at han vil holde en tale der han understreker hvorfor USA må videreføre støtten til landet. Når talen skal holdes, er uklart.

Samtidig antyder presidenten at det er andre måter USA kan finansiere hjelpen til den ukrainske kampen mot Russlands invasjon på, men vil ikke gi nærmere detaljer.

Politiet i Innlandet melder onsdag kveld om at en elgku og en kalv ble sett på taket av en dagligvarebutikk på Ottestad i Stange.

– Begge dyrene har hoppet eller falt ned. Elgkua er død og kalven er skadd, opplyser de videre.

Politiet og brannvesenet rykket til stedet, sammen med viltnemda.

– Da vi kom frem, hadde kua hoppet over gjerde og gått i asfalten, og var allerede død, sier operasjonsleder Jannicke Silseth Eide til TV 2.

Kalven fulgte etter moren, og lå skadet på stedet utenfor butikken. Den blir avlivet av viltnemda, bekrefter Silseth Eide.

Diana Løvås ble sjokkert da hun så hendelsen gjennom vinduet.

– Jeg så helt tilfeldig at det var en elg på taket. Jeg skjønner ikke hvordan den kom seg opp dit. Det var mange som sto og så på, sier hun til TV 2.

Hendelsen skjedde utenfor Rema 1000 på Ottestad. Området på taket er gjerdet inn, men elgene har kommet seg over dette.

– Vi sendte biler dit for å sørge for sikkerheten, sier operasjonslederen.

– Er dette en slik melding selv politiet kan få hakeslepp av?

– Det er jo en spesiell melding, ja. Det er ikke hver dag man får elg på taket, svarer hun.

Hege Camilla Stenberg ved dagligvarebutikkens nabo, Europris Ottestad, fikk med seg dramatikken.

Hun sier det først sto tre elger på taket:

– En mor og to barn. Så gikk mora og det ene barnet over, og den ene ble stående på taket, sier hun.

– Den fløy jo litt frem og tilbake og var veldig nervøs der oppe, fortsetter Stenberg.

Hun sier det var begrenset hvor mye hun og de andre tilskuerne fikk gjort med situasjonen.

– Vi måtte jo holde oss litt unna også, i tilfelle den hoppet ned, forklarer hun.

Ifølge hjortevilt.no veier elgkalver 11– 15 kg ved fødselen, men vokser raskt og i løpet av samme år kan de veie 100-160 kg. 

Fullvoksne elgokser veier i gjennomsnitt 400-550 kg om høsten.

Patrick McHenry, som er utpekt som fungerende speaker i Representantenes hus, har kastet Nancy Pelosi ut av Kongress-kontoret, ifølge CNN.

Republikaneren McHenry ble utpekt til vervet etter den historiske avsettelsen av Kevin McCarthy mandag. Han måtte gå etter at et mistillitsforslag reist av en annen republikaner, Florida-representanten Matt Gaetz, fikk flertall.

Den amerikanske nyhetskanalen melder at McHenrys kontor tirsdag sendte en epost til Pelosis kontor om at sistnevntes kontor i Kongressbygningen måtte tømmes, fordi det skal brukes som kontor av den fungerende speakeren.

 Pelosi var i en årrekke speaker da Demokratene hadde flertallet i forsamlingen.

Pelosi beholder sitt vanlige kontor i Cannon Office-bygningen, heter det i CNNs
melding.

– Med alle de viktige beslutningene den nye republikanske ledelsen må ta hånd om, og som vi venter ivrig på, er ett av de første tiltakene den midlertidige speakeren iverksetter, å beordre meg til å forlate kontoret i Kongressen umiddelbart, skriver Pelosi. 

Hun føyer til at hun er i California i forbindelse med kongresskollega Dianne Feinsteins dødsfall og derfor ikke kan rydde lokalet selv.

Pelosi omtaler utkastelsen som «et skarpt avvik fra tradisjonen» og føyer til at hun ga sin forgjenger, republikaneren Dennis Hastert, stor kontorplass så lenge han ønsket det.

Også demokraten Steny Hoyer skal ha blitt sparket ut fra et kontor han hadde i kongressbygningen, opplyser hans kontor til CNN. (NTB)

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) holdt et innlegg under trontaledebatten på Stortinget onsdag kveld.

Han viet mye tid til å snakke om dyrtiden.

– Der renter og prisstigning på matvarer bokstavelig talt forsyner seg av familiebudsjettet, blir politikk viktigere og hvordan vi prioriterer i politikken enda viktigere, sier Støre.

Han sier videre at regjeringen har blitt sikrere på at det blir en myk landing i norsk økonomi.

– Risikoen for et brått tilbakeslag er betydelig lavere nå enn for ett år siden, og tiden med høy prisvekst kan gå mot slutten.

Likevel må man være forberedt på at det vil ta tid før prisveksten er helt nede på målet til Norges Bank, advarer Støre.

Etter at rentene er satt kraftig opp for å få bukt med prisveksten, sitter flere banker igjen med store overskudd.

I sitt innlegg i trontaledebatten, kommer Støre med et klart råd til folk flest:

– I en tid med høye renter er det ekstra viktig at konkurransen i bankmarkedet fungerer, at kundene er aktive og undersøker vilkårene i bankene, og at det er lav terskel for å bytte bank, sier Støre.

Statsministeren sier også at regjeringen tar flere grep for å sikre hverdagsøkonomien til folk. 

Han viser til en omfordelende skattepolitikk og styrket velferd for pensjonister, småbarnsfamilier og andre.

– Velferd i dyrtid handler også om å bygge et sterkere sikkerhetsnett for de som er mest utsatt, sier Støre.

Den tradisjonelle trontaledebatten skjer dagen etter at kong Harald åpnet det 168. storting.

Her diskuteres i regjeringens politikk, særlig dens hovedprioriteringer og politiske profil.