Siste nytt

Seks mennesker ble såret i et russisk rakettangrep mot boligblokker i Ukrainas nest største by Kharkiv onsdag morgen, opplyser guvernør Oleh Synegubov.

Ifølge Synegubov ble tre boligblokker og flere andre bygninger truffet i angrepet, som også forårsaket skader på en gassrørledning.

Kharkiv hadde før den russiske invasjonen 1,4 millioner innbyggere, men mange har nå flyktet.

Mandag ble det store TV-tårnet i byen rammet i et russisk angrep.

To barn er funnet døde i Södertälje i Sverige etter en voldshendelse tirsdag kveld. 

Politiet opplyser onsdag morgen at de har startet drapsetterforskning.

En mann og en kvinne, som begge er i familie med barna, er pågrepet. Det opplyser Per Falhström i Stockholmspolitiet til Expressen. 

Politiet søker ikke etter flere gjerningspersoner. 

Politiet ble varslet om voldshendelsen rundt klokken 20 tirsdag kveld, og rykket ut til et boligområde i Lina Hage i Södertälje. 

– Barna ble funnet livløse i boligen, sier Falhström til avisa. 

En av de to voksne var også skadet, ifølge politiet. Tirsdag kveld meldte Region Stockholm at en person var sendt til sykehus med alvorlige skader. 

Aftonbladet skriver at et stort område sperret av, og at politiet går fra dør til dør for å snakke med naboer. 

Les mer her.

Norsk Hydro fikk et resultat på 5,4 milliarder kroner i første kvartal i år, ned fra 7,5 milliarder kroner i samme kvartal i fjor.

Lavere salgspriser på aluminium og økte faste kostnader trekkes fram blant årsakene til resultatnedgangen. Lavere kostnader på råmaterialer trakk resultatet opp, skriver selskapet i en børsmelding.

Sportskjeden XXL tapte 209 millioner kroner før skatt i første kvartal, mot et tap på 284 millioner kroner i samme periode i fjor.

Det opplyser selskapet i en børsmelding onsdag morgen.

– Varelager, bruttomargin og kostnadene er stadig under mer kontroll, og vi sikret en vellykket rettet emisjon i mars. Det blir gjort konkrete tiltak for å få XXL tilbake på rett kjøl innen 2024/2025, sier XXL-sjef Freddy Sobin.

Naudetatane rykka onsdag morgon ut etter melding om at det var ein mann i sjøen i Askøy. 

Mannen heldt seg fast i eit tau, ifølge ein meldar som stod på land og observerte med kikert, ifølge politiet. 

Like før klokka 07 melder politiet at mannen er køyrt til sjukehus for undersøkelse.

– Han er vaken og bevisst, men nedkjølt, skriv politiet. 

Eit vitne skal ha sett at mannen snubla og fall i sjøen frå ei gangbru. 

Antall personer i Norge som ble smittet med antibiotikaresistente bakterier økte markant fra 2022 til 2023. FHI er bekymret for utviklingen.

Det er spesielt økningen av karbapenemase-produserende bakterier (CPO) som bekymrer Folkehelseinstituttet (FHI). I 2023 ble 251 personer meldt smittet, sammenlignet med 180 personer i 2022. I 2021 var tallet bare på 68.

CPO er en bakterietype som er svært resistente mot effektiv antibiotikabehandling

Tallene kommer fram i FHIs årsrapport «Forekomst av resistente bakterier og sopp med spesiell betydning for smittevern i helsetjenesten i Norge»

– Økningen av CPO-bakterier er svært bekymringsfull fordi de kan gi alvorlige infeksjoner, og vi har svært begrensede – noen ganger ingen – effektive antibiotika som fungerer, sier overlege Miriam Sare ved FHI.

Sare mener økningen av CPO skyldes en kombinasjon av utenlandsreiser og migrasjon til Norge fra land med høy forekomst av antibiotikaresistente bakterier.

– Medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina til norske sykehus har også bidratt, legger hun til.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj takket natt til onsdag Senatet i USA for å ha godkjent en støttepakke verdt 61 milliarder dollar.

– Jeg takker flertallsleder Chuck Schumer og Republikanernes senatsleder Mitch McConnell for deres tydelige lederskap i å føre fram dette tverrpolitiske forslaget, i tillegg til alle senatorene fra begge partier som stemte for det, sier Zelenskyj i sosiale medier kort tid etter at vedtaket var et faktum litt før klokken 4 norsk tid.

USA har vært den viktigste militære støttespilleren for Ukraina i krigen mot den russiske invasjonen, men den siste hjelpepakken med nødvendige forsyninger sto fast i politisk dragkamp i Kongressen i flere måneder.

– Jeg er like takknemlig for støtten fra president Joe Biden og gleder meg til vedtaket blir formelt godkjent og til den neste militære hjelpepakken i tråd med den standhaftighet jeg har sett i forhandlingene våre, sier Zelenskyj videre.

– Ukrainas langtrekkende kapasiteter, artilleri og luftforsvar er avgjørende verktøy for å gjenopprette freden raskere.

President Joe Biden lover å signere støttepakken til Ukraina så raskt som mulig og sende våpen denne uken, etter at pakken ble vedtatt av Senatet tirsdag.

Allerede før Senatets avstemning, som ble avsluttet litt før klokken 4 natt til onsdag norsk tid (klokken 22 i Washington), hadde presidenten lovet at han skulle være rask med å gi den formelle godkjenningen.

– Jeg lover å signere lovvedtaket og tale til det amerikanske folket så fort jeg får vedtaket på mitt skrivebord i morgen, så vi kan begynne å sende våpen og utstyr til Ukraina denne uken, sier Biden etter avstemningen.

Han sier godkjenningen av forslaget viser at USA står «standhaftig på demokratiets og frihetens side, mot tyranni og undertrykkelse».

Et flertall i det amerikanske Senatet stemte sent tirsdag kveld for den store støttepakken til Ukraina. Vedtaket inkluderer støttepakker til Israel og Taiwan. 

Støttepakken til Ukraina er på 61 milliarder dollar. Samtidig kan Taiwan få en støttepakke på 8,1 milliarder dollar, og Israel får militær støtte på 13 milliarder dollar.

Les mer her.

Studenter som er misfornøyde med budsjettkuttene til høyere utdanning i Argentina leder an i den hittil største demonstrasjonen mot president Javier Milei.

Tirsdag var hundretusener ute i gatene i hovedstaden Buenos Aires for å protestere mot regjeringens kutt i midlene til landes statlige universiteter.

Demonstrasjonen er den hittil største mot president Mileis omfattende sparetiltak. Den føyer seg inn i den økende spenningen som følge av de kraftige kuttene, som er innført for å lempe på budsjettunderskuddet. De får også store konsekvenser for argentinerne, ikke minst innen offentlig sektor.

«Forsvar universitetene», «Det er en rett å studere» og «Opp med budsjettene, ned med Mileis plan» var blant parolene i tirsdagens protester – i og utenfor Buenos Aires – som ble støttet av fagforeningene.

– Jeg er her for å forsvare de offentlige universitetene, sier den 82 år gamle arkitekten Pedro Palm. Han studerte selv ved det velrenommerte Universitetet i Buenos Aires, som nylig varslet at de kan bli nødt til å legge ned som følge av budsjettkuttene.