23. januar 09:20
Tre slike jagerfly skulle ankomme Ørland flystasjon i januar. Disse blir nå forsinket. 

F-35 til Norge forsinket etter krasj i USA

Foto: Stein Roar Leite / TV2

Etter planen skulle Norge få levert tre nye F-35 jagerfly til flystasjonen på Ørlandet i Trøndelag i slutten av januar. Disse blir nå forsinket etter at flyprodusenten Lockheed Martin har stoppet testflyvninger etter en ulykke i desember.

Da ulykken skjedde hadde ett av de tre norske flyene allerede fullført testingen, og for de to andre gjenstod bare en siste flygning og avsluttende godkjenninger, opplyser Forsvaret til TV2.

- Vi håpet i det lengste at testingen kunne komme i gang igjen nå i januar, og at alle flyene ville bli klare til dagen vi hadde planlagt å hente de hjem. Vi har imidlertid nå fått bekreftet at dette ikke lar seg gjøre. Vi må derfor utsette hjemtransporten av disse inntil videre, forteller spesialrådgiver i Forsvarsmateriell, Endre Lunde til TV2.

Norge skal i utgangspunktet få levert ni F-35 i løpet av året. Når de kommer er usikkert. 

- Fremdriftsplanen for resten av leveransen legger opp til at vi skal få levert disse tre flyene og seks andre i år. De seks siste skal vi få levert til neste år. Det er for tidlig å si hva slags effekt stansen i testingen vil få for denne planen, da det kommer an på hvor lenge den varer, sier Lunde. 

Han påpeker at produksjonsprosessen for F-35 er kompleks, og en langvarig stans i en ende av denne prosessen etterhvert vil forplante seg bakover. 

- Dette er noe som har høyt fokus i det flernasjonale programmet, da det selvsagt stanser leveransene til alle kunder, og vi håper derfor på en snarlig løsning, sier Lunde. 

Til nå har Norge mottatt 37 av i alt 52 innkjøpte jagerfly til en innkjøpskostnad på 64 milliarder kroner.  

Luftforsvaret sier at forsinkelsene i liten grad vil påvirke beredskapen i Norge.

- Forsinkelsen på tre av flyene får ikke en signifikant innvirkning på beredskapen eller operasjonene våre. Vi løser dagens pålagt oppdrag med de flyene og det personellet vi har, sier kommunikasjonssjef Eivind Byre i Luftforsvaret. 

Norge har i dag ansvaret for NATOs stående QRA-beredskap mot nord (Quick Response Alert). Oppdraget utføres på vegne av NATO og innebærer at Norge har to kampfly klare til å rykke ut til enhver tid. Når alarmen går, skal flyene være i luften innen 15 minutter. 

I tillegg patruljerer norske F-35 luftrommet over Island i januar og februar på oppdrag fra NATO.

Luftforsvaret planlegger for at alle de 52 jagerflyene er på plass i Norge i løpet av 2024. 

- Vi skulle selvsagt gjerne fått hjem tre fly nå i januar som planlagt, men dette er en type endringer vi må være forberedt på i et så stort og omfattende program, og vi tilpasser våre planer deretter, sier Lunde i Forsvarsmateriell. 

En person går langs en togperrong i München mandag, da det var storstreik i transportsektoren i Tyskland. Foto: Matthias Schrader / AP / NTB

Trafikken i gang igjen etter storstreik i Tyskland

Tirsdag er den offentlige transporten, som sto streikestille i 24 timer i forbindelse med en storstreik, i gang igjen i Tyskland.

Både fly, tog, ferjer og busser i store deler av Tyskland sto stille mandag da transportarbeidere streiket for høyere lønn i møte med inflasjonen. På flyplassen i Frankfurt, landets største, stoppet flytrafikken nesten helt opp på grunn av streiken.

Langdistanseruter for tog og flytrafikk tok seg sakte opp igjen i morgentimene tirsdag. Men reisende blir advart om at ettervirkninger av streiken kan føre til forsinkelser, spesielt på togene, ifølge en talsperson for togselskapet Deutsche Bahn.

Den 24 timer lange streiken var en av de største i omfang i Tyskland siden 1990-tallet.

(©NTB)

Stein har glidd ut på veien i Kragerø

På Fylkesvei 38 ved Vafoss stasjon har politiet fått melding om steinutglidning over veien. 

Det skriver Sør-Øst politidistrikt på Twitter. 

Veien er delvis stengt på stedet, men ingen personer eller biler er blitt fanget i steinmassene. 

Trafikken blir regulert forbi i ett felt, men det er ukjent når veien blir helt ryddet. 

Nord-Koreas leder Kim Jong-un har bedt om en oppskalering av produksjonen av kjernefysisk materiale og med det også landets atomarsenal. Arkivfoto: Lee Jin-man / AP / NTB

Kim Jong-un vil øke Nord-Koreas atomarsenal

Nord-Koreas leder Kim Jong-un har bedt om en oppskalering av produksjonen av kjernefysisk materiale og med det også landets atomarsenal.

Produksjonen av materialet skal være av en kvalitet som gjør at det kan brukes til framstilling av våpen, ifølge Kim. Han sier også at Nord-Korea bør være klare til å kunne bruke våpnene til enhver tid, ifølge det nordkoreanske statsmediet KCNA.

Uttalelsene kom i forbindelse med en inspeksjon av landets atomvåpenprogram tirsdag, der det også ble testet utløserteknologi, melder KCNA videre.

I en separat melding skriver KCNA at militæret også simulerte et luftangrep med to bakke-til-bakke ballistiske raketter mandag. Strategiske våpensystemer under vann skal også ha blitt testet.

(©NTB)

NASHVILLE: På Covenant School ble det mandag åpnet ild. Seks personer ble drept. 

Nashville-skytteren skal ha hatt planer om å angripe flere steder

Foto: Mark Zaleski /USA Today Network / Reuters

Mandag kom nyheten om at en 28 år gammel kvinne hadde skutt seks personer på en barneskole i den amerikanske byen Nashville. 

Tre barn på ni år og tre voksne i 60-årne ble drept i angrepet. 

Ifølge politiet hadde skytteren planer om å angripe flere steder. Det kommer frem i manifestet til skytteren Audrey Hale, skriver AFP.

På Twitter skriver Metro Nashville politidistrikt at bilen til Hale har blitt gjennomsøkt. Det ble funnet ytterlige materiale som Hale hadde skrevet her.

I samme oppdatering deler politiet bilder av dørene som Hale skjøt i stykker for å komme seg inn i skolen. 

SKUTT: Døren inn til skolen ble skutt mot for å komme seg inn i skolebygningen. 
Foto: Metro Nashville PD
Taliban-krigere står vakt i nærheten av der en eksplosjon gikk av i Kabul mandag. Foto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB

IS tar på seg ansvaret for angrep i Kabul

IS har tatt på seg ansvaret for selvmordsangrepet som drepte minst seks sivile i Afghanistans hovedstad Kabul.

Det melder IS selv på Telegram, ifølge Reuters.

Angrepet skjedde i nærheten av utenriksdepartementet i Kabul mandag. Det er andre gang så langt i år at det har vært et angrep i nærheten av departementet.

I tillegg til de seks drepte ble flere såret.

En talsperson for politiet i Kabul opplyste at Talibans sikkerhetsstyrker oppdaget angriperen før han nådde et kontrollpunkt ved Malik Asghar-krysset ved departementet.

Angriperen detonerte deretter eksplosivene. Tre medlemmer av Talibans sikkerhetsstyrker var blant de sårede.

(©NTB)

Minst sju personer har mistet livet i et jordskred i Ecuador. Foto: Dolores Ochoa / AP / NTB

Minst sju døde i jordskred i Ecuador

Minst sju personer har mistet livet i et jordskred i det sørlige Ecuador. Årsaken er månedsvis med regn, ifølge myndighetene.

Jordskredet skjedde sent søndag kveld, og begravde flere titalls boliger i gjørme.

Ifølge Ecuadors krisebyrå er minst sju personer bekreftet omkommet, mens over 50 andre er savnet. Tidligere ble dødstallet meldt å være 16, men dette har siden blitt nedjustert.

I tillegg er minst 23 personer skadd.

Ifølge regjeringen er både politiet, væpnede styrker, helsedepartementet og Røde Kors mobilisert for å hjelpe til med redningsarbeidet.

Det har kommet enormt med nedbør i Ecuador og i nabolandene Colombia og Peru den siste tiden, noe som har forårsaket flom flere steder og økt risikoen for jordskred.

(©NTB)

Jordskjelv på Salomonøyene

Nyhetsbyrået Reuters melder natt til tirsdag om et jordskjelv på 6,2 på Salomonøyene. 

Det er ukjent om det er personskader eller materielle skader. 

Ifølge jordskjelvsenteret European-Mediterranean Seismological Centre, var skjelvet på 84 kilometers dybde ved Honiara.

Russland har begått omfattende krigsforbrytelser i Ukraina, slår Amnesty International fast. Her bæres en ukrainsk soldat til graven i Kyiv. Foto: AP / NTB

Amnesty hardt ut mot Vestens hykleri og dobbeltmoral

Amnesty International går hardt ut mot vestlige land som vier krigen i Ukraina stor oppmerksomhet, men som lukker øynene for massive overgrep andre steder.

– Vestlige lands resolutte svar på Russlands invasjon av Ukraina viser hva som kan gjøres dersom det fins politisk vilje, sier Amnesty Internationals generalsekretær Agnès Callamard.

– Vi har sett global fordømmelse, etterforskning av krigsforbrytelser og åpning av grensene for flyktninger. Det er slik vi må svare på alle massive brudd på menneskerettighetene, sier hun. 

I sin nye årsrapport lister Amnesty opp hvilke brutale overgrep som begås i verden og konstaterer at mange av dem går helt upåaktet hen. Dette fordi det meste av søkelyset nå er rettet mot Ukraina, men også fordi noen av overgriperne er Vestens nære allierte. 

Et slikt selektivt forsvar av menneskerettigheter er ifølge Callamard et utslag av «åpenlyst hykleri og dobbeltmoral».

– Stater kan ikke kritisere brudd på menneskerettighetene det ene minuttet, for deretter å tolerere lignende overgrep i andre land bare fordi deres egne interesser står på spill. Det er samvittighetsløst og undergraver de universelle menneskerettighetene, sier hun. 

– Avslørte hykleriet

Amnesty International er helt klar på at Russland med sin invasjon av Ukraina har begått utallige krigsforbrytelser og har utløst en av de verste humanitære krisene i Europa i nyere tid. 

– Dersom Russland hadde blitt stilt til ansvar for sine tidligere dokumenterte forbrytelser i Tsjetsjenia og Syria, kunne tusenvis av liv ha blitt spart både da og nå, både i Ukraina og andre steder, sier Callamard. 

– Det den russiske aggresjonskrigen først og fremst demonstrerer, er viktigheten av å ha en effektivt regelbasert internasjonal orden. Alle stater må øke sin innsats for å bidra til dette, sier hun. 

– Men krigen har også avslørt hykleriet til vestlige land som har reagert kraftig på Kremls aggresjon, men som tolererer eller er medskyldige i alvorlige brudd begått andre steder, slår Amnesty fast. 

Øredøvende stillhet

Menneskerettsorganisasjonen kritiserer blant annet Vesten for «øredøvende stillhet» når det gjelder Saudi-Arabias brudd på menneskerettighetene, både overfor egen befolkning og under den åtte år lange krigen mot Jemen som har kostet hundretusenvis av liv. 

Vestlige land forholder seg også passive overfor det egyptiske regimets brudd på menneskerettighetene «og nekter å konfrontere Israels apartheidsystem mot palestinerne», heter det i årsrapporten.

Palestinerne på den okkuperte Vestbredden opplevde i fjor et av de dødeligste årene siden FN begynte å føre statistikk. Over 150 mennesker ble drept av israelske styrker, mange av dem barn. 

– I stedet for å kreve en slutt på Israels apartheidsystem, valgte mange vestlige regjeringer i stedet å angripe dem som fordømte det, konstaterer Amnesty. 

Undertrykkelse av kvinner

Menneskerettighetsorganisasjonen retter også skarp kritikk mot kinesiske myndigheter for systematisk undertrykkelse av uigurer og andre muslimske minoriteter, samt mot verdenssamfunnets manglende evne til å ta et oppgjør med ledere som har tusenvis av liv på samvittigheten i land som Etiopia og Myanmar. 

I Afghanistan ble jenters og kvinners rettigheter dramatisk innskrenket under Taliban, noe som har bidratt til ytterligere internasjonal isolasjon med de følger det har fått for innbyggerne, konstaterer Amnesty.

Iranske myndigheter får også sitt pass påskrevet. Der brøt det ut omfattende protester etter at 22 år gamle Mahsa Amini, som ble stanset på gata og anklaget for manglende tildekking av håret, døde i det såkalte moralpolitiets varetekt. Flere hundre mennesker ble drept og tusenvis ble fengslet da regimet slo ned på protestene. 

Forskjellsbehandling

USA og andre vestlige land som har åpnet grensene for titusenvis av flyktninger fra Ukraina, er langt mindre villig til å gi beskyttelse til andre som flykter fra krig og forfølgelse, konstaterer Amnesty. 

Mellom september 2021 og mai 2022 ble over 25.000 haitiere utvist fra USA og mange av dem ble ifølge Amnesty utsatt for tortur og annen mishandling før de ble sendt tilbake til det kaotiske hjemlandet. 

EUs medlemsland åpnet også grensene for ukrainske flyktninger og demonstrerte med dette sin store kapasitet til å ta imot et stort antall mennesker som søker trygghet og gi dem tak over hodet, helsehjelp og utdanning. 

– Mange EU-land holdt imidlertid døra stengt for de som flyktet fra krig og undertrykkelse i Syria, Afghanistan og Libya, påpeker Amnesty. 

Vil ha reformer

– Vi trenger mindre hykleri, mindre kynisme og mer konsekvent, prinsipiell og ambisiøs handling fra alle stater for å fremme og beskytte alles rettigheter, slår Agnès Callamard fast.

Hun etterlyser samtidig reformer i FNs sikkerhetsråd. 

– Vi kan ikke lenger tillate at de faste medlemslandene i Sikkerhetsrådet på ukontrollert vis får misbruke sine privilegier ved å utnytte vetoretten. Mangelen på åpenhet og effektivitet i rådets beslutningsprosess, etterlater hele systemet vidåpent for manipulasjon og misbruk, sier hun. 

(©NTB)

Ukraina: Brann i butikk etter eksplosjon i Kyiv

En butikk står i brann etter en melding om eksplosjon i Ukrainas hovedstad Kyiv, melder ordfører Vitalij Klitsjko.

– Brann- og redningsarbeidere er på stedet der det brenner etter en eksplosjon i Sviatosjyn-distriktet i hovedstaden, melder Klitsjko på Telegram.

– Ifølge foreløpig informasjon er det ingen skadde, skriver han videre.

Rett over midnatt tirsdag melder Kyiv Independent om flere eksplosjoner i Kyiv og viser til en uttalelse fra Klitsjko. I tillegg til i Sviatosjyn skal det også ha skjedd eksplosjoner i Obolon-distriktet.


I går 22:51

Bussjåfør mistenkt for å kjøre i ruspåvirket tilstand

En bussjåfør er mistenkt for kjøring i ruspåvirket tilstand i Tønsberg mandag kveld. Flere passasjerer var om bord i bussen da den ble stoppet.

– Vi er svært glade for at vi fikk stanset bussen før noen kom til skade. Det var flere passasjerer om bord, opplyser operasjonsleder Inge Landsrød i Sørøst politidistrikt til NRK.

Politiet fikk melding om at rutebussen vinglet på vei fra Åsgårdstrand på vei til Tønsberg sentrum. Føreren av bussen er mistenkt for kjøring i ruspåvirket tilstand.

Vedkommende er tatt med til lege for å sikre blodprøver, skriver kanalen.

(©NTB)

Tips TV 2

Har du tips, bilder eller video om saken?