Siste nytt

Skjenketidene på hverdager, helligdager og i høytiden skal utvides i Oslo, men de rekker trolig ikke å åpne for champagnefrokost på 17. mai neste år.

 Det nye Oslo-byrådet letter på sløret overfor Avisa Oslo og forteller at det blant annet skal bli lov å skjenke alkohol tidligere på søndager, helligdager og høytidsdager som 1. og 17. mai.

I dag er det ikke lov å skjenke alkohol før klokka 12 på slike dager. Byrådet vil også åpne for tidligere skjenking på hverdager. 

– Skjenketider påvirker mange, både befolkning og næringsliv. Derfor er det viktig med en ryddig og grundig prosess, slik forvaltningsloven også krever. Vi vil jobbe så raskt som mulig, men det er tvilsomt at vi rekker det innen 17. mai, sier kultur- og næringsbyråd Anita Leirvik North (H).

Byrådet vil også gi enkelte idrettsarrangementer mulighet til å søke om skjenkebevilling for avgrensede områder. (NTB)

En 31 år gammel kvinne i Texas går rettens vei for å avslutte en graviditet hun og legene sier kan koste henne livet eller gjøre at hun ikke kan få barn senere.

I forrige uke fikk Kate Cox – en tobarnsmor fra Dallas-Fort Worth – vite at fosteret hennes har genfeilen trisomi 18. Det innebærer at det ikke er sikkert at fosteret vil overleve graviditeten. Dersom barnet blir født levende, vil det dø i løpet av få dager, ifølge søksmålet.

Ultralydundersøkelser har avdekket flere alvorlige helseproblemer, inkludert en forvridd ryggrad og unormal utvikling av hodeskallen og hjertet. 

Tross dette sier legene hennes at den strenge abortloven i Texas betyr at det ikke er noe de kan gjøre og at hun må vente på at fosteret skal dø, står det videre i papirene som ble levert til retten tirsdag. Center for Reproductive Rights, som kjemper for abortrettigheter, leverte inn søksmålet på vegne av Cox.

– Spørsmålet er ikke om, men når, jeg må ta farvel med babyen min. Jeg forsøker å gjøre det beste for babyen og meg selv, men delstaten Texas tvinger oss begge til å lide, sier Cox.

– Jeg vil ikke fortsette med den smerten og lidelsen som har herjet dette svangerskapet, legger hun til. Den siste måneden har hun vært på tre forskjellige akuttmottak med kraftige kramper og uidentifiserte væskelekkasjer

Også ektemannen hennes er med på søksmålet. Han ønsker en kjennelse som sikrer at han ikke risikerer rettsforfølgelse for å hjelpe kona med å få abort. En fødselslege og gynekolog som har sagt seg villig til å utføre aborten dersom retten sier ja, er også part i søkemålet. (NTB)

Vestfold interkommunale brannvesen rykket tirsdag kveld ut etter at et vegghengt bilde tok fyr i en leilighet i Tønsberg.

– Beboer oppdaget plutselig at bildet på veggen i stua sto i flammer. Vedkommende handlet raskt, hekta ned bildet og bar det ut av boligen, sier brannmester Sven Erik Anderssen i en melding på X.

Ifølge brannvesenet stod det et stearinlys og brant på et skap under bildet. 

– Vi vet ikke om bildet ble antent av strålevarmen eller om stearinlyset plutselig har flammet opp.

Brannmesteren peker på at utvalget av LED-vokslys blir stadig større, men har et klart råd dersom du fremdeles bruker levende lys: 

– Alle levende lys kan feile og føre til brann. Derfor skal du alltid blåse ut lys i rom du forlater, uansett om du kun er ute av rommet i kortere tid.

Anderssen viser til at det finnes tilfeller der duftlys har eksplodert, at stearinlys kollapser og fremmedlegemer i fra produksjonen antenner og lager store flammer. 

– Det er mye kos med stearinlys, men det kan fort bli veldig ukoselig om lysene ikke står på ubrennbart underlag eller uten tilstrekkelig avstand til annet brennbart. 

– Følg med. Blås ut levende lys i rom du forlater, det er vårt råd.

Perus forfatningsdomstol beordrer en humanitær løslatelse av landets tidligere president, Alberto Fujimori (85).

Ifølge en resolusjon som nyhetsbyrået AP har sett, ber retten om at ekspresidenten løslates på dagen.

I en resolusjon som nyhetsbyrået AP har sett, ber retten landets statlige fengselsbyrå om å løslate Fujimori på dagen.

Fujimori ble i 2009 dømt til 25 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten og korrupsjon under hans presidentperiode i 1990–2000.

Etter at anklagene begynte, flyktet 85-åringen i eksil. I 2005 ble han pågrepet i Chile og senere utlevert til Peru.

Ekspresidenten fikk en humanitær benåding i 2017, men denne ble trukket tilbake året etter. 

I 2022 gjeninnførte forfatningsdomstolen benådingen, men så ble benådingen igjen trukket tilbake.

USAs president, Joe Biden, utelukker ikke at Donald Trump er grunnen til at han forsøker å bli gjenvalgt neste år.

– Hvis Trump ikke stilte, er jeg ikke sikker på om jeg hadde stilt, sier han på et arrangement i Boston i forbindelse med valgkampen.

– Vi kan ikke la ham vinne, legger Biden til.

Den 81 år gamle presidenten bekreftet i april at han stiller til gjenvalg som kandidat for Demokratene i presidentvalget høsten i 2024.

Det er delte meninger blant Demokratene om Bidens kandidatur. Flere peker på at han vil være 86 år når neste presidentperiode er omme.

Et russisk kampfly som forsøkte å skyte raketter mot mål i Odessa-regionen, er skutt ned over Svartehavet, ifølge ukrainske myndigheter.

Det skal dreie seg om et russisk Sukhoj Su-24. Nedskytningen skal ha skjedd i nærheten av Slangeøya.

Sjefen for Ukrainas luftvåpen, Mykola Olesjtsjuk, sier russerne sendte fly for å lete etter flygerne i sjøen etter nedskytningen.

Ukrainas president Volodymr Zelenskyj nevnte også nedskytningen i sin videotale tirsdag kveld.

Det ukrainske forsvaret melder også om nye russiske droneangrep mot Odessa-regionen.

Polens tidligere president og fredsprisvinner Lech Walesa er koronasmittet. 80-åringen er lagt inn på sykehus.

En av Walesas assistenter, Marek Kaczmar, sier til polske medier at den tidligere presidenten er alvorlig syk, men at han får god behandling på et sykehus i hjembyen Gdansk.

Et bilde på Walesas Facebook-side viser ham i sykesenga med oksygenmaske.

– Jeg har fått Covid, står det i bildeteksten. Det er andre gang Walesa smittes av viruset.

Walesa ledet den opposisjonelle fagforeningen Solidaritet på 1970- og 80-tallet. Han ble i 1983 tildelt Nobels fredspris for sin kamp for organisasjonsfrihet i Polen, som da var kommunistisk.

Etter regimets fall var han landets president fra 1990 til 1995. Han er kjent for sin innsats med å forhandle fram en ikkevoldelig avvikling av kommunismen i landet.

Elleve personer er pågrepet i Italia og Spania for storstilt olivenoljesvindel.

De hevdet de produserte førsteklasses olivenolje, men det var i realiteten olje av svært dårlig kvalitet, skriver New York Times.

Gruppen har produsert 260.000 liter olivenolje som er «uegnet for konsum», kunngjorde politi i de to landene mandag.

Politistyrkene har beslaglagt en mengde oljetønner, 91.000 euro og en rekke dokumenter i forbindelse med pågripelsene.

Også i forrige uke ble det avdekket storstilt olivenoljesvindel. En far og en sønn i Hellas ble pågrepet for å ha solgt store mengder olivenolje som egentlig var billig solsikkeolje med fargestoff.

Et rekordvarmt 2023 har skapt mye trøbbel for olivenbønder. EU anslår at den globale olivenoljeproduksjonen faller med mer enn 26 prosent i 2022–2023 sammenlignet med 2021. 

I selve EU ventes produksjonen å falle med 39 prosent. De dårlige avlingene har ført til skyhøye priser på oliven.

Det siste tiåret har myndigheter i europa gått hardt til verks for å slå ned på olivenoljesvindel. Olivenolje har i mange år vært en av matvarene.

– Dessverre er forfalskning av kaldpresset olivenolje vanlig praksis, som er grunnen til at kampen mot det har høy prioritet hos politiet, særlig i produksjonsland, skriver Europol i en uttalelse.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj avlyste i siste liten et planlagt videomøte med Senatet i Washington.

Zelenskyj skulle etter planen brife senatorene på et lukket møte tirsdag. Senatsleder Chuck Schumer opplyste om Zelenskyjs deltakelse kort tid etter at Det hvite hus slo fast at det haster å godkjenne en forespørsel om mer hjelp til Ukraina, Israel og andre sikkerhetsbehov.

Like før møtet med Zelenskyj skulle finne sted, opplyste imidlertid Schumer at det ikke ble noe av.

– Zelenskyj fikk det forresten ikke til, noe hendte i siste øyeblikk, sa Schumer til journalister i den amerikanske hovedstaden.

President Joe Bidens administrasjon har bedt om 106 milliarder dollar – rundt 1140 milliarder kroner – til Ukraina-støtte. Det ser imidlertid ut til at det er vanskelig å få Det hvite hus' forslag gjennom i Representantenes hus, der Republikanerne har et knapt flertall. (NTB)

Hvert år siden 1927 har det amerikanske magasinet Times kåret årets person.

Dette er en person, gruppe eller et konsept som påvirket verden mest i året som gikk.

Kåringen har vært på godt og på vondt. Onsdag blir det klart hvem som blir årets person for 2023.

De siste ni finalistene ble tirsdag annonsert på NBC sitt «Today show», skriver Times på sine nettsider. 

1. Streikerne i Hollywood

Gjennom store deler av 2023 var det en streik blant manusforfattere og skuespillere i Hollywood. Dette førte til at flere av verdens største filmer og TV-serier ble utsatt.

2. Xi Jinping

Den kinesiske presidenten Xi Jinping blir av Times beskrevet som en av kinas mektigste leder i moderne tid. Dette skjedde etter at han ble innsatt som president for en tredje periode.

3. Taylor Swift

Popdronningen Taylor Swift har hatt et år preget av mange oppturer. Hun har blant annet spilt inn flere albumer på nytt og slått alle rekorder på antall visninger av en konsertfilm. Swift er for tiden ute på den mye omtalte «Eras Tour», som har blitt den mest innbringende globale turneen gjennom tidene.

4. Sam Altman

OpenAI sjefen skapte store overskrifter verden rundt da han ble sparket fra sjefsstillingen sin, og bare dager senere ble ansatt på nytt. OpenAI er selskapet bak ChatGPT som har dominert på kunstig intelligens feltet.

5. Påtalemyndighetene i Trumps rettsaker

Donald Trump ble den første tidligere amerikanske presidenten som har blitt tiltalt. Han ble siktet i fire ulike saker, med tilsammen 90 ulike siktelser.

6. Barbie

«Hele» verden strømmet til kinoer verden over for å se Barbie-filmen. Filmen ble ikke bare den mest kostnadsinnbringende filmen i 2023, men den skapte og en enorm økning av rosa mote og tilbehør.

7. Vladimir Putin

Russlands president Vladimir Putin har flere ganger vært på denne listen, og i 2007 stakk han av med seieren. En kort periode stod han ovenfor en trussel fra daværende Wagner-leder Jevgenij Prigozhin, som marsjerte med flere av Wagner medlemmene mot Moskva. Men Putin endte ifølge Times opp med å få forsterket tillitten blant folket.

8. Kong Charles den tredje

Storbritannia fikk for første gang på mange tiår en ny monark da dronning Elisabeth døde i mai. 

Med det var det klart for at hennes sønn, Charles, kunne overta makten og bli kåret til konge. 

Dronning Elisabeth ble kåret til årets person da hun tok over tronen i 1952.

9. Jerome Powell

Powell er sjefen for den amerikanske sentralbanken siden 2018. Han har spilt en stor rolle i inflasjonen som har preget landet i lenger tid. Ved å heve rentene i landet, prøvde han å roe inflasjonen noe. Dette har flere i USA og resten av verden merket godt på lommeboken.