Siste nytt

Høyre mener regjeringens planer for å utvinne mineraler på havbunnen er så dårlige at de vil si nei.

Regjeringens planer om gruvedrift på havbunnen er avhengig av støtte fra høyresiden. Regjeringens samarbeidsparti SV er stor motstander av planene.

Høyres stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim fra Nordland håndterer saken for partiet og han forteller til Klassekampen at det ikke er sikkert at regjeringen kan regne med deres støtte.

– Den meldingen om havbruksmineraler som regjeringen har sendt oss, den kan vi ikke støtte. Vi mener at havbunnsmineraler er en spennende mulighet for Norge, i lys av etterspørselen etter mineraler i forbindelse med det grønne skiftet. Vi kan likevel ikke støtte dette slik det er lagt fram, sier Thorheim, som viser til miljøhensyn og hensynet til fiskerinæringen.

– Meldingen fra regjeringen svarer ikke godt nok på disse utfordringene, men av respekt for arbeidet som fremdeles pågår i komiteen på Stortinget, så vil jeg ikke gå inn i detaljer enda, sier Thorheim.

Norge har store forekomster av ulike mineraler på havbunnen og regjeringen ønsker å legge til rette for at dette kan bli en ny næring. Flere av mineralene det er snakk om, er viktige for eksempel i utbyggingen av vindmøller og i konstruksjonen av batterier.

Den japanske kystvakten fortsetter fredag søket etter vraket av det styrtede amerikanske Osprey-militærflyet. Sju personer er savnet.

Osprey-flyet styrtet onsdag utenfor øya Yakushima under et ordinært rutineoppdrag. Det var en besetning på åtte om bord.

En mann ble senere funnet omkommet. De sju øvrige er ennå ikke funnet, til tross for omfattende søk.

– Per nå er det ikke noe nytt i søket etter dem, står det i en uttalelse fra kystvakten natt til fredag norsk tid.

Kystvakten fortsetter gjennom dagen fredag letingen med skip, luftfartøy og dykkere.

Øyenvitner har fortalt at den venstre motoren på flyet så ut til å ha tatt fyr idet flyet nærmet seg en flyplass under en nødlanding. Flyet styrtet i sjøen og sendte ifølge en fisker en vannsøyle på 100 meter til værs. Været var pent og det var lett vind i området, melder japanske medier.

Det amerikanske luftforsvaret opplyser at årsaken til styrten så langt er ukjent.

Japans forsvarsminister Minoru Kihara sa torsdag at han har bedt USA om å sette alle Osprey-fly i Japan på bakken inntil videre.

V-22 Osprey er utviklet av Boeing og Bell Helicopter og er et hybridfly. Det kan ta av og lande vertikalt som et helikopter.

Det har vært en rekke ulykker med flytypen siden den ble satt i produksjon i 1988. I Norge omkom fire amerikanske soldater da et Osprey-fly styrtet sør for Bodø under en Nato-øvelse i mars i fjor.

Israel og Hamas er enige om å forlenge våpenhvilen med ett døgn til, melder Wall Street Journal. Dermed vil våpenhvilen ha vart i åtte dager.

Avisen siterer egyptiske tjenestemenn på opplysningen natt til fredag.

På det tidspunktet gjensto det i overkant av to timer før den nåværende våpenhvilen skulle utløpe.

Forlengelsen på ett døgn innebærer at våpenhvilen utvides til lørdag morgen. Da vil den ha vart i åtte døgn.

Israel og Hamas har så langt ikke uttalt seg om den nye forlengelsen.

Den midlertidige våpenhvilen trådte i kraft forrige fredag og har åpnet for humanitær hjelp til sivilbefolkningen på Gazastripen, og løslatelse av israelske gisler fra Hamas og palestinske fanger fra israelske fengsler.

Politiet i Trøndelag melder natt til fredag om en konfrotasjon mellom flere personer på en privat adresse på Randheim. 

– En person har hoppet ut av et vindu i 2. etasje og er skadet. En annen person har kuttskader, opplyser politiet på X. 

Politi og ambulanse er på stedet og har kontroll, melder de klokken 01.37 natt til fredag. 

En plan som viser angrepet på Israel den 7. oktober i detalj har blitt forelagt avisa The New York Times. Ifølge avisa var dokumentet kjent for israelske myndigheter, men ble avvist som noe Hamas ikke kom til å iverksette. 

Den Israelske avisa Haaretz omtalte også at IDF hadde adgang til Hamas-planene forrige uke. Avisa skriver at en ansatt i IDFs avdeling NCO advarte om at angrepene kunne skje i nær framtid to måneder før det skjedde. 

Planen The New York Times har fått tilgang til er et dokument på omtrent 40 sider, som de israelske myndighetene har gitt kodenavnet «Jeriko-muren». Der forklares invasjonen punkt for punkt. 

I dokumentet er det ikke noen dato for angrepet, men dokumentet beskriver et metodisk angrep som skulle overmanne forskansningen rundt Gaza-stripen, ta over Israelske Kibbutzer og storme israelske militærbaser, inkludert hovedkvarteret for IDF ved Gaza-stripen. 

Angrepet den 7. oktober stemmer over ens med planen som avisa har sett: 

Angrepet skulle innledes med en storm av raketter. Deretter skulle droner slå ut sikkerhetskameraene og automatiske skyteposter ved grensen. Deretter skulle Hamas styrker invadere med paraglidere, på motorsykler og til fots. 

Kilder i israelske myndigheter bekrefter til avisa at hvis militæret hadde tatt advarslene alvorlig og forsterket IDFs forsvar i sør, hadde de hatt muligheten til å stanse angrepet. 

Biler, varebiler og lastebiler må betale rushtidsavgift for å kunne kjøre inn på Manhattan i New York neste år, ifølge en plan fra myndighetene.

Rushtidsavgiften blir den første av sitt slag i USA - hvis planen blir godkjent av transportmyndighetene på nyåret.

Nabodelstaten New Jersey har allerede levert inn søksmål mot avgiften, som går ut på at bilister må betale 15 dollar, rundt 160 kroner, når de kjører inn på Manhattan.

Varebiler ilegges en avgift på 24 dollar (nær 260 kroner), og lastebiler 36 dollar (385 kroner), ifølge planen.

Inntektene fra den nye avgiften anslås til å havne på rundt 1 milliard dollar i året, eller om lag 10,7 milliarder kroner, og skal brukes på å finansiere oppgradering av det offentlige transporttilbudet.

USAs president Joe Biden hyller den avdøde tidligere utenriksministeren Henry Kissingers intellekt, men sier at det ofte var stor uenighet mellom dem.

– Vi var ofte uenige opp gjennom årene. Ofte veldig uenige, sier Biden i en uttalelse natt til fredag norsk tid. Biden er den foreløpig siste i rekken av ledere verden rundt som torsdag kommenterte Kissingers bortgang.

Biden trekker i uttalelsen fram Kissingers «ekstremt sterke intellekt og grundige strategiske fokus».

Kissinger tjente to presidenter gjennom sin karriere: Richard Nixon og Gerald Ford. Han dominerte utenrikspolitikken da USA trakk seg ut av Vietnam, og bidro også til å etablere bånd mellom USA og Kina.

Onsdag døde han i en alder av 100 år. Kissinger var aktiv inntil det siste.

Som 100-åring advarte han mot en storkonflikt mellom USA og Kina og sammenlignet dagens situasjon med tiden før første verdenskrig.

– USA bør inngå «en stilltiende avtale» med Beijing og dempe retorikken, anbefalte han.

Kissinger advarte samtidig mot å demonisere Russlands president Vladimir Putin.

– Putin må ikke sees på som Hitler, men som en karakter fra Dostojevskij, sa han.

En distriktssommer i delstaten Montana stanser midlertidig delstatens varslede totalforbud av Tiktok-appen. Forbudet skulle ha trådt i kraft 1. januar.

Dommer Donald Molloy begrunner det midlertidige pålegget om å stanse innføringen av forbudet med at det «overskrider delstatens makt og bryter med brukernes grunnlovsfestede rettigheter».

Den kinesiskeide Tiktok-appen har over 150 millioner brukere i USA. Ifølge selskapet selv brukes den av over en tredel av innbyggerne i Montana.

Montana er den første delstaten i USA som har forsøkt å forby videodelingsappen.

En rekke land har innført forbud mot bruk av Tiktok på offentlig ansattes tjenestetelefoner.

Amerikanske myndigheter frykter, i likhet med myndigheter i en rekke vestlige land, at kinesiske myndigheter kan bruke Tiktok til å hente brukerdata eller formidle propaganda. Kina har tidligere avvist anklagene som politisk motiverte.

Tiktok-eieren Bytedance har tidligere avvist at det gir informasjon om brukerne til kinesiske myndigheter og at selskapet ikke kommer til å gjøre det selv hvis myndighetene i Kina skulle be om det.

USAs tidligere president Donald Trump prøvde i sin tid å forby nedlasting av de kinesiske appene Tiktok og Wechat, men ble stanset i rettsapparatet.

Israel har løslatt 30 palestinere fra fengsel som del av den sjuende utvekslingen av gisler og fanger under den midlertidige våpenhvileavtalen med Hamas.

Palestinerne ble løslatt fra fengsler i Israel, Vestbredden og Jerusalem, sto det i en uttalelse fra fengselsmyndighetene ved midnatt natt til fredag norsk tid.

Løslatelsene ble kunngjort etter at Hamas tidligere torsdag kveld overleverte seks gisler til Røde Kors, som deretter fraktet dem til israel. Tidligere på dagen løslot Hamas to kvinnelige gisler. Til sammen ga Hamas dermed fra seg åtte gisler i løpet av dagen.

Ifølge Qatar, som mekler mellom partene, inkluderer dette personer med dobbelt statsborgerskap fra Uruguay, Mexico og Russland. En av kvinnene som ble sluppet fri tidligere på dagen, har fransk og israelsk statsborgerskap.

Den skandaleforfulgte kongressrepresentanten George Santos kan utvises fra Kongressen fredag. Santos etterforskes av føderale myndigheter, og ble nylig hudflettet av Kongressens etikkomite. Torsdag gjorde repbulikaneren det klart at han nekter å trekke seg, og gikk samtidig hardt ut mot det stadig økende antallet av kongressrepresentanter som ønsker å utvise ham. 

– Hvis jeg trekker meg, vinner de. Hvis jeg trekker meg, tar mobberne over. Dette er mobbing, sa Santos under en pressekonferanse torsdag. 

Etter at Kongressen etikkomite felte en knusende dom over Santos sin bruk av valgkampmidler, som blant annet ble brukt på merkeklær, dyre hoteller og nettsiden Only Fans, kunngjorde republikaneren at han ikke vil stille til gjenvalg i 2024. Torsdag kveld debatterer kongressmedlemmene hvorvidt de skal stemme for å utvise Santos eller ikke. 

– Vi har ingen anelse om hvem han er. Han er en svindler fra topp til tå, som vandrer rundt i Kongressen med tilgang til statshemmeligheter og ting som kan skade dette landet. Han må bort, sier republikaneren Brandon Williams, som i likhet med Santos representerer New York. 

Han nekter derimot å trekke seg, og kan med det bli bare den sjette kongressrepresentanten som blir utvist gjennom tidene. Alle de fem representantene som ble utvist tidligere, ble enten dømt for korrupsjon (1980 og 2002) eller kjempet for sørstatene under borgerkrigen (tre representanter i 1861).

Om Santos skulle bli utvist, vil han bli den første som blir utvist uten å først ha blitt felt i en domstol. Det gjør flere skeptiske til å utvise ham, da de frykter at det kan sette en uheldig presedens. Føderale myndigheter har Santos tiltalt på 23 punkter, og flere mener man bør vente med utvisningen til en eventuell dom har falt. 

– Hvis han blir dømt, bør han bli utvist, sier erkekonservative Mark Gaetz under torsdagens debatt.