DIREKTE

Nå

Åtte stridsvogner av typen Leopard 2 er nå fraktet fra Norge til Ukraina, melder Forsvaret. Det samme er fire støttekjøretøy.

Hver stridsvogn veier minst 50 tonn, så det har ikke vært en enkel operasjon. Vognene ble fraktet med ukrainske Antonov-fly.

Opplæringen av personell er også i gang. Den foregår i Polen, i regi av EU.

– Det er viktig for norsk og europeisk sikkerhet at Russland ikke vinner fram med sin aggresjon mot Ukraina, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram da donasjonen ble kjent i slutten av januar.

Norge er også involvert i oppæring innenfor eksplosivrydding, sanitet, skarpskyting og lagførertrening.

Storbritannia og Nederland er vertskap for en internasjonal konferanse som skal se på ansvarsforholdet for krigsforbrytelser begått i Ukraina-krigen.

Over 40 nasjoner samles i London mandag for å støtte arbeidet som Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) gjør om krigsforbrytelser i Ukraina.

Storbritannias visestatsminister Dominic Raab og hans nederlandske motpart er verter for konferansen, som også Norges justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) deltar på.

– Vi samles i London i dag forent av én sak, og det er å holde krigsforbrytere til ansvar for grusomhetene som har blitt begått i Ukraina under denne urettferdige, uprovoserte og ulovlige invasjonen, sa Raab mandag.

Samtidig lovet han at Storbritannia vil fortsette å støtte ICCs arbeid med å avdekke krigsforbrytelser i det krigsherjede landet.

Norges justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) bekreftet overfor TV 2 søndag at eksperter fra Kripos kan bli sendt inn i Ukraina for å bidra til å identifisere ofre for krigsforbrytelser.

– Det kan bli aktuelt å sende personell som kan bidra med identifiseringen av ofre og med kriminalteknisk kompetanse. Vi er også gode på avhør av barn eller særlig sårbare personer. Alt dette er viktig i tiden som ligger foran oss, sa hun til kanalen.

ICC utsendte i helgen en arrestordre på Russlands president Vladimir Putin, som er siktet for krigsforbrytelser i forbindelse med tvangsflytting av ukrainske barn til Russland.

Russland, som ikke anerkjenner ICC, avviser anklagene som juridisk ugyldige, mens Kina har bedt ICC om å unngå en «dobbeltmoral».

Arrestordren er den første ICC har utstedt mot en leder av ett av de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd.

Kinas president Xi Jinping har ankommet Moskva der en kinesisk fredsplan for Ukraina er blant samtaleemnene.

Xi har på forhånd beskrevet reisen til Russland som en reise for «vennskap, samarbeid og fred».

Like før Xi landet mandag formiddag, opplyste Kreml at de kinesiske forslagene helt sikkert kommer til å bli diskutert, og at Putin kommer til å klargjøre Russlands syn på Ukraina.

– På en eller annen måte, så kommer spørsmål som er reist i Kinas plan for Ukraina, til å bli berørt under forhandlingene. President Putin kommer til å gi en utfyllende forklaring på Russlands standpunkt, sa Kremls talsmann Dmitrij Peskov til pressen.

Han anklaget samtidig USA for å skape hindringer som gjør en nedtrapping i kampene vanskelig.

(©NTB)

For å opprettholde folkerettens prinsipper må Norge se på sitt forhold til Israel, mener FNs spesialrapportør Francesca Albanese.

Albanese er spesialrapportør for FN i okkuperte palestinske områder.

Hun mener at både Oslo-avtalene og Giverlandsgruppa for Palestina, som Norge leder, har bidratt negativt til palestinernes rett til selvbestemmelse.

I et åpent brev til utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) som er publisert i Dagsavisen , retter hun også kraftig kritikk mot Norges bidrag til å opprettholde folkeretten.

– Det er nedslående at vestlige stater, inkludert Norge, kategorisk nekter å treffe tiltak nedfelt i FN-pakten. Til tross for Israels ugjerninger og oppfordringer fra sivilsamfunnet, som norsk fagbevegelse, heter det i brevet.

Hun kritiserer blant annet Norge for å avstå å stemme ja til resolusjon 77/247 i FNs hovedforsamling, der Den internasjonale domstolen blir bedt om å uttale seg om lovligheten i den israelske okkupasjonen.

– Det er ikke en måte å gi folkeretten forrang på, skriver hun.

(©NTB)

Twitter-eieren Elon Musk melder – via Twitter, selvsagt – at pressehenvendelser heretter møtes med et autosvar med en bæsje-emoji.

TV 2 har sjekket, ved å sende en henvendelse til press@twitter.com, og kan bekrefte at det kommer en bæsje-emoji i retur.

Musk har ifølge tyske Der Spiegel sparket nesten hele kommunikasjonsavdelingen i selskapet. I stedet kommenterer han ofte saker selv, via Twitter.

Eposten press@twitter.com har i årevis blitt brukt til å svare på henvendelser fra media. TV 2 benyttet adressen til å spørre om Twitter vil kommentere sin bruk av bæsje-emoji:

– 💩, svarer Twitter.

Vi vil oppdatere denne posten dersom det kommer et annet og mer – eller mindre – utfyllende svar.

– Akk, mine herrer, alle går under gud og missiler. Det er fullt mulig å forestille seg et rakettangrep mot domstolen i Haag, med hypersoniske missiler fra russiske skip i Nordsjøen, sier Dmitrij Medvedev, nestleder for Russlands sikkerhetsråd.

Medvedev, som tidligere har vært både president og statsminister i Russland, uttaler seg på Telegram. 

Truslene kommer han med etter at dommere ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i nederlandske Haag utstedte fredag en arrestordre på Vladimir Putin.

– Det er bare en elendig internasjonal organisasjon. Dommerne bør følge nøye med på himmelen, sier Medvedev. Han er ansett som en av Putins mest lojale støttespillere.

ICC anklager Putin for å være ansvarlig for krigsforbrytelser utført i Ukraina. Krigsforbrytelsene gjelder bortføring og omskolering av ukrainske barn.

Nederland er i likhet med Norge et av landene som har vært med i forsvarsalliansen Nato siden den ble opprettet i 1949. Et angrep mot Haag ville derfor ført Russland i åpen krig med Nato.

Dette gjør et russisk angrep mot domstolen derfor svært usannsynlig.

Norge har eksklusive rettigheter på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard, slår Høyesterett fast. Et latvisk rederi tapte saken om snøkrabbefangst.

I den såkalte «snøkrabbesaken» mente den norske stat at de etter Svalbardtraktaten har rett til å straffe både norske og utenlandske krabbefiskere som uten tillatelse har satt ut teiner på norsk sokkel i området rundt Svalbard.

Det latviske rederiet Sia North Star har argumentert med at Svalbardtraktaten gjelder på hele sokkelen og ikke bare innenfor tolvmilsgrensen. De gikk derfor til sivil sak mot Nærings- og fiskeridepartementet.

Et avgjørende spørsmål var hvordan begrepet «territorial waters» i traktaten skulle defineres. Rederiet har tidligere tapt både i tingretten og lagmannsretten.