Statsbudsjettet 2024

Partiet Alliansen mister all statlig støtte, har Partilovnemnda bestemt, melder Filter Nyheter.

Et ferskt vedtak fra Partilovnemnda slår fast at «Alliansen – Alternativ for Norge» ikke oppfyller minstekravene for å motta statlig partistøtte, ifølge nettavisen.

Partiet, som ledes av Hans Jørgen Lysglimt Johansen, har siden 2017 fått om lag 1,5 millioner kroner i partistøtte.

«Tross sin status som registrert politisk parti, fremtrer det snarere som drevet av én person som benytter tilskudd etter partiloven til å finansiere virksomhet som han selv initierer og driver», konkluderer nemnda.

Bakgrunnen er brudd på den såkalte signaturplikten i partiloven. Den skal sikre at andre enn lederen går god for økonomirapporteringen, og at den er forankret i en partiorganisasjon.

Lysglimt Johansen har ingen kommentar til vedtaket, som ikke kan påklages.

(©NTB)

Statsbudsjettet 2024 er en stor skuffelse for landets eldre, fastslår Pensjonistforbundet i en pressemelding som har tittelen «Den store eldrebløffen».

– En eldresatsing uten penger er ingen satsing, slår Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen fast.

Han har merket seg at eldre ble nevnt som et prioritert område av Kongen i trontalen og av finansminister Trygve Slagsvold Vedum fredag.

«Her er ikke en krone ekstra til dagens minstepensjonister, på tross av at sterkt økende levekostnader rammer denne gruppen hardt. Samtidig foreslår regjeringen å øke egenandelen med 4,35 prosent for legetjenester og pasientreiser, som i stor grad benyttes av eldre», skriver forbundet.

Allerede ved første møte med pressen, utenfor sitt eget hjem klokken 06.15 fredag morgen, sa Vedum at Regjeringen i sitt forslag har prioritert barnefamilier og de eldre.

– Det er helt nødvendig at vi gjør tøffe prioriteringer. De som blir prioritert opp, er barnefamilier og de eldste, sa Vedum til TV 2.

«Finansministeren har i dagens nyhetssendinger sagt at regjeringen har økt pensjonen for alle med 8,5 prosent og at det er lagt inn mer penger til minstepensjonister. Han snakker da om gamle penger, årets trygdeoppgjør - ikke om neste års budsjett», bemerker Pensjonistforbundet.

«I budsjettforslaget for 2024 er det ingen ekstra økning, verken til minstepensjonister eller andre med lave pensjoner. Regjeringen viser heller ingen vilje til å løfte minstepensjonistene over fattigdomsgrensen», er deres konklusjon.

– Vi står i en fattigdomskrise, og regjeringen gjør dessverre ingenting for å hjelpe de som ikke har råd til mat på bordet.

Regjeringens budsjettforslag for neste år får Rødt-representant Mímir Kristjánsson til å tenne på alle pluggene. 

– Det kommer altså ikke en krone mer til mathjelp til de aller fattigste i dette budsjettet. 

Den eneste organisasjonen som får støtte i det hele tatt er Matsenteralen, sier Kristjánsson – og hvis man justerer for prisvekst får de mindre enn i fjor. 

– Dette er gigantisk svik mot frivilligheten og de fattige. Staten velter stadig mer av ansvaret over på organisasjoner som Frelsesarmeen og Fattighuset, men gjør ingenting for å hjelpe dem med å ta av for den store pågangen de opplever.

Rødt-politikeren spør seg om hvorvidt statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har fått med seg at matkøene vokser i norske byer. 

– Vi snakker om småpenger for en søkkrik stat. Det er utrolig skuffende at dette ikke kommer på plass.

– Vi er i en helt spesiell tid. En urolig tid. 

Det sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) under pressekonferansen etter at statsbudsjettet for 2024 ble lagt frem fredag morgen. Finansministeren viser til at det siste året har vært preget av krig i Ukraina og høy inflasjon. 

– Hele målet med budsjettet er at vi skal komme oss trygt gjennom med økonomisk styring, sier Vedum.

Regjeringen anslår at inflasjonen vil bli lavere i 2024 enn i fjor, med rundt 3,8 prosent. Det er også lavere enn anslaget til Norges Bank. 

– Det er usikkerhet rundt prognosene, og hvordan man skal ta høyde for ustabilitetene i prisveksten, men vurderingen er at vi er på vei inn i en periode der man gradvis går nedover, sier Vedum. 

Ved forrige statsbudsjett var regjeringens prognoser på 2,8 prosent. Nå tror regjeringen at inflasjonen for 2023 vil ende opp på rundt 6 prosent. 

Lavere barnehagepriser, dyrere legebesøk og skatteletter er blant forslagene for neste års statsbudsjett. Her kan du lese mer om hvordan det påvirker din økonomi.

Saken oppdateres!

Regjeringen vil kutte 51,5 millioner i tilskuddet til privatskolene i 2024. 

Kuttet begrunner de med at tilskuddet til private grunnskoler da i større grad vil samsvare med utgiftene til offentlige grunnskoler. 

Endringene skal fases inn over fem år fra høsten 2024

Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund mener vi trenger et bredt helseforlik, og at statsbudsjettet som ble lagt frem i dag ikke løser de store utfordringene i helsesektoren.

– Vi ser at helseministeren har fått til flere viktige gjennomslag. Samtidig spises mye av rammene til kommunene og sykehusene opp av underskudd og prisvekst, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Helsevesenet står i en kritisk tid og regjeringen må derfor ta kraftfulle grep, mener foreningen. 

– Stadig flere lever lengre. Stadig flere har mer komplekse sykdomsforløp. Det krever mer samhandling mellom sykehus og kommune. Vi trenger et bredt helseforlik som sikrer landets helsetjenester stabilitet, sier Sverresdatter Larsen.

Sykepleierforbundet finner flere positive tiltak i statsbudsjettet som en satsing på helseteknologiløsninger, en videreføring av rekrutteringstiltak som TØRN-prosjektet, og 360 millioner til psykisk helse. De savner samtidig store, nye bevilgninger til helse. 

– Det er helt nødvendig med tverrpolitiske tiltak, langsiktige tiltak og tiltak på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer for å løse bemanningskrisen, sier Sverresdatter Larsen.

Jordmorforeningen er skuffet over at regjeringen ikke setter av mer penger for å hjelpe den kritiske situasjonen innen føde- og barselomsorgen. 

– Vi er veldig bekymret. Helseministeren har gang på gang presisert hvor mye det haster å løse jordmorflukten, men her får vi nesten ingenting, sier leder Hanne Charlotte Schjelderup. 

Flere jordmødre har valgt å gå fra det offentlige til det private, og Schelderup hadde derfor håper på flere konkrete tiltak for å beholde og rekruttere jordmødre. 

De hadde blant annet fått en indikasjon på at det bevilges midler til 50 nye utdanningsplasser, men dette har ikke skjedd. 

– Vi hadde helt klart forventet at det kommer en endring i hvordan fødselstilbudet finansieres. Dagens tjenester fører til kutt, og det haster å gjøre noe med denne krisen. Vi har ikke tid til å vente på neste års budsjett, sier Schjelderup. 

I en tid hvor sykehusenes økonomi aldri har vært svakere, hjelper ikke regjeringen på den krevende situasjonen, mener Legeforeningen. 

– Vi har vært krystallklare på at den offentlige helsetjenesten må få et betydelig løft i statsbudsjettet. Dessverre innfrir ikke regjeringen. Sykehusene burde, som de har bedt om, få dekket alle sine reelle kostnader, sier president Anne-Karin Rime. 

Legeforeningen anklager regjeringen for å ikke ta høyde for kostnadsvekst eller investeringsbehov i budsjettforslaget. 

– Sykehusene blir i stedet møtt med ytterligere effektiviseringskrav. Både beredskapsevnen og kapasiteten til helsetjenesten svekkes, sier Rime. 

– Jeg mener at dette er et kraftig angrep på familiens valgfrihet. Det er tydelig at regjeringen ikke skjønner hvilke utfordringer familiene står i, slår nestleder i KrF, Ida Lindtveit Røse, fast.

– Regjeringen foreslår et reelt kutt i barnetrygden og i støtten til de som ikke har arbeidet opp rettigheter til foreldrepenger. I tillegg kutter de ytterligere i kontantstøtten med 4 måneder.

Nestlederen mener regjeringens tiltak i statsbudsjettet ikke gir handlingsrom for familiene. 

– Regjeringen burde ha økt barnetrygden, beholdt kontantstøtten, gjeninnført fritidskortet og innført en bedre strømstøtte. 

Det var knyttet stor spenning til om regjeringen ville reversere kuttene til studentvelferd og studenthelse på nesten 50 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år – det har de ikke gjort.

– At regjeringen velger å videreføre betydelige kutt vil dessverre ramme sårbare studenter. Studentene fortjener tilbud som treffer. Nå kan viktige studentrettede tiltak forsvinne, sier Amalie Lunde, nestleder i Samskipnadsrådet.

Samskipnadene tilbyr blant annet kurs, samtaletilbud og psykologtilbud. Tilbudene blir mye brukt, og flere steder har de lange ventelister. Mange kommuner har ikke tilstrekkelige tilbud til studentene, og er avhengig av tilbudet samskipnadene gir, ifølge Lunde.

– I Hurdalsplattformen satte regjeringen som mål å styrke studentenes psykiske helsetilbud i kommunene og samskipnadene. Vi kan ikke se at kuttene i forrige budsjett og videreføringen av disse, er noe annet enn et løftebrudd fra regjeringen. Vårt håp er nå at SV vil følge opp sitt arbeidsprogram og prioritere å styrke studentenes tilbud.

Det er ikke bare nedprioriteringen av studentene som organisasjonene reagerer på. Elevorganisasjonen stiller spørsmål til om helse- og omsorgsministeren har glemt elevenes helse. 

– Psykisk uhelse blant unge skyter i været, og norske elever møtes av en lukket dør hos skolehelsetjenesten. For å løse dette problemet må regjeringen lytte til elevene og øremerke nok penger til å styrke skolehelsetjenesten, sier Petter Andreas Lona, leder av Elevorganisasjonen.

I fjor bevilget regjeringen 45 millioner kroner ekstra til skolehelsetjenesten. Til neste år foreslår de en bevilgning på 40 millioner kroner. 

- Det kan ikke være slik at enkelte elever må vente til tirsdag klokken 12 for å ha angstanfallet sitt. Vi forventer at det på sikt innføres en bemanningsnorm med minst en fulltidsansatt helsesykepleier per 250 elev.

Dette vil bidra til å gi alle elever et lavterskel helsetilbud som er tilgjengelig når de trenger det, sier Lona.