
Knapt flertall og vanskelig regjeringskabal etter svensk valg
Et svært knapt flertall og motsetninger mellom høyrepartiene gjør at Ulf Kristersson har en krevende oppgave foran seg når han skal prøve å danne regjering.
Etter søndagens valg har flertallet i den svenske Riksdagen vippet fra knappest mulig rødgrønt flertall til et nesten like knapt flertall for de fire høyrepartiene. Moderat-leder Kristersson har 176 mandater i ryggen når han tar fatt på jobben med å danne regjering. De rødgrønne har 173.
– Svakere kan det nesten ikke bli. Det er nesten lottoriksdag, sier Mikael Giljam, som er professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet.
Begrepet oppsto etter valget i 1973, da de to blokkene fikk 175 mandater hver, noe som førte til at mange avstemninger endte med loddtrekning. I etterkant reduserte man Riksdagen med ett mandat, slik at det ble et oddetall for å unngå at situasjonen oppsto igjen.
– Det er klart at dette er et problem, men det er ikke verre enn det har vært de siste fire årene, sier Giljam om den parlamentariske situasjonen.
– Partiene på venstresiden har fått øve seg i det nye politiske landskapet de siste fire – kanskje til og med de siste åtte – årene. Nå er det høyresidens tur. Men lett blir det ikke.