Vrakpant: Flere og flere gjør som Geir
Både miljøvvenlig og bra for lommeboka.
– Litt vemodig er det jo, sier bonde og snekker Geir Jensen fra Asak til Romerikes Blad, i det han svinger inn hos Skedsmo bilopphogging med sin 95-modell Chrysler Voyager.
Med nært forestående EU-kontroll og langt framskredne rustangrep var likevel valget enkelt. Etter 18 års tjeneste er flatklemming og omsmelting framtida for kjøretøyet han har brukt både som arbeidsbil, og som feriebil på turer med kona, i bilens yngre dager.
20 om dagen
Stadig flere gjør nå som Geir Jensen. Ikke uten grunn.
Vrakpanten sto stille på 1.500 kroner i mange år. Fra 1. januar 2013 økte utbetalingen til 2.500, for så å bli hevet til 3.000 kroner fra 1. juli.
Det har satt fart i vrakingen. Hos Skedsmo bilopphogging er økningen, som i landet ellers, ca. 20 prosent. Så langt i år er det vraket 4.300 biler på Skedsmokorset, det vil si ca. 20 biler om dagen.
– Det er når EU-kontrollen nærmer seg, eller fristen for årsavgiften forfaller, at bilene finner veien hit, forteller daglig leder Svein-Tore Sund.
Han er naturlig nok fornøyd med utviklingen.
– Det er grunn til å glede seg over dette, ikke bare av hensyn til vår forretning, men også fordi trafikkfarlige og miljøskadelige biler blir luket ut av trafikken, og skjemmende bilvrak ryddes vekk fra gårdsplasser og eplehager, sier Sund.
Miljøsanering før hogging
Når bilene har fått dødsdommen og ankommer hoggeren, skjer det først en miljøsanering. Batteri og dekk fjernes, og alle miljøfarlige væsker, som bremsevæske, frostvæske, motorolje og drivstoff, tappes av og leveres til godkjente mottak. Fylkesmannens miljøvernavdeling forlanger detaljerte rapporter som dokumenterer at dette gjøres forsvarlig.
På nyere biler demonteres deler for videresalg. På eldre modeller, som Geir Jensens Chrysler, er det ikke marked for delesalg. Etter miljøsaneringen løftes derfor bilen hans raskt ut i bakgården der en hjullaster venter på å klemme den så flat som mulig og stable den i haugen av bilvrak.
Gjenoppstår som binders
Når pressejobben er gjort, fraktes vrakene med vogntog til Lierstranda i Drammen. Der blir bilene kvernet opp i knyttnevestore deler som sorteres grundig. Deretter sendes metallet videre, ofte ut av landet, og havner i en smelteovn. Hele verden er mottaksplass for restmaterialet.
Bilene kan gjenoppstå som binders, kokekar, togskinner, kumlokk, eller spisebestikk, for å nevne noen muligheter.
Ingen tårer
Geir Jensen klarer å se sin gamle følgesvenn forsvinne i haugen av bilvrak, uten å felle en eneste tåre.
– Nå gleder jeg meg til å kjøpe en pick up, sier han. Og kanskje kan han grille koteletter på sin gamle Chrysler til sommeren.
Klikk her for å se video av Chryslerens siste reise
Les flere bil- og motorsaker i Romerikes Blads motormagasin her
Dette vraket er en av verdens mest verdifulle biler