– Feil å bygge flere tusen «tæppe-tårn»
Vipps-sjefen kaster seg inn i debatten om betalingsordninger.
Å hurtiglade elbil er ikke alltid så enkelt Det finnes svært mange forskjellige aktører, som krever at du laster ned og bruker deres app eller brikker, for å få lade. Her er det mye du må holde rede på.
Dette har da også blitt kritisert fra flere hold, blant dem som har vært mest ivrige her er NAF og Elbilforeningen.
Nå melder også Vipps seg på i debatten. Vipps-sjef Rune Garborg har skrevet kronikk om saken. Den kan du lese under, etter kronikken følger også kommentar fra NAF:
10-15 apper
Regjeringen presenterte torsdag sin nye ladestrategi for hurtiglading av elbiler. Sentralt i strategien står det at alle nye ladestasjoner skal ha krav om kortbetaling for elbiler fra 2023. Nå skal forslaget ut på høring.
Det er å håpe at regjeringen bruker den tiden til å vurdere hvilken rolle digitale betalingsløsninger kan spille i den nye strategien, løsninger som er enklere, billigere, mer klima- og forbrukervennlige enn å bygge flere tusen nye tæppe-tårn.
Hovedmålet med strategien er å sette tydelige rammer som sikrer Norges elbilister brukervennlig hurtiglading. Du trenger minst 10 til 15 apper på telefonen din for å slippe bekymringer om du kan fylle bilbatteriet på neste ladestasjon.
Alle vet at dette er knot i praksis. Samtidig finnes det digitale løsninger som vil forenkle elbilistenes hverdag mer enn tæppe-alternativet som regjeringen ønsker å gå for.
Ny EU-regel endrer lading av elbil – også i Norge
Lite klimavennlig
I dag er det hurtiglading på over 5.300 ladepunkter i Norge. Kun 100 av dem tilbyr kortbetaling. Det er det en grunn til. Infrastrukturen som kreves er svært kostbar å utvikle, montere og vedlikeholde.
Det er også lite klimavennlig å plassere tusenvis av nye tæppe-tårn lagd av metall og betong på landets ladestasjoner. Skulle man likevel vedta å bygge tæppe-tårnene, er det lite som tilsier at betalingen vil bli kontaktløs. Maksgrensen for tæpping er 500 kroner. Med dagens strømpriser må de fleste derfor påberegne å taste egen PIN-kode for å lade batteriet opp til 80 prosent. Et krav om kortbetaling vil dessuten forsinke både planlagt og fremtidig utbygging av ladestasjoner.
Man kan også spørre om det er rettferdig at ladeselskapene som var tidlig ute med å tilby hurtiglading, helt i tråd med dagens og tidligere regjeringers ønsker om å øke ladekapasiteten, skal straffes for å sitte på gammel infrastruktur som nå må oppgraderes.
Her blir det kortbetaling på ladestasjonen
Drop in-kunder
Et vel så viktig argument mot å innføre tæpping som standard på ladestasjoner, burde være hva folket mener. En ny NAF-undersøkelse viser nemlig at nordmenn flest foretrekker å betale med mobilen. Nesten én av tre vil helst skanne en QR-kode og betale med Vipps.
Ladeselskapene Mer og Eviny åpnet for Vipps-betaling før sommeren. Dermed trenger ikke lenger sjåføren å være kunde hos ladeselskapet som eier ladestasjonen. Du bare skanner QR-koden på klistremerket ved ladepunktet, setter ladekabelen i bilen, betaler med Vipps og starter ladingen. Antallet drop-in-kunder på disse ladestasjonene har skutt til værs i løpet av det halve året Vipps-betaling for hurtiglading har vært en realitet.
Staten betaler en stor del av lade-regningen
Avskoge app-jungelen
4,3 millioner nordmenn har Vipps, som er landets desidert mest brukte betalingsapp. Så Vipps kan og bør være en del av løsningen på problemet. Store tæppe-tårn er på sin side verken er den enkleste, billigste, mest klimavennlige, forbrukervennlige eller betalingsløsningen som flest nordmenn ønsker seg.
Tilbakemeldingene fra norske elbilister er tydelige. App-jungelen bør avskoges. Vi hilser flere betalingsmetoder som tæpping velkommen. Men løsningen bør ikke ene og alene være å bygge tusenvis av nye tæppe-tårn, slik det legges opp til i den nye ladestrategien. Særlig ikke når Norge allerede har en velfungerende, billig og klimavennlig løsning som kun krever at man fester oransje klistremerker med QR-koder på dagens ladepunkter.
– Må bli enklere
Nils Sødal er senior kommunikasjonsrådgiver i NAF. Han har denne kommentaren til Garborgs kronikk:
– Et krav om ettermontering av kortlesere på eksisterende ladere, vil forsinke nødvendig utbygging av hurtigladere langs veiene. De fleste av de eldre laderne må byttes ut om det kommer et slikt krav, og det vil ta flere år. Det er viktigere å bruke tiden og ressursene til å bygge ut flere og raskere ladere.
– Det må bli enklere å betale for lading av elbilen når man er ute på landeveien. Dette kan løses enkelt, selskapene som tilbyr hurtig- og lynlading må åpne opp sine systemer, slik at folk kan bruke en app hos alle, sier Sødal.
Disse elbilene bruker minst strøm
Vant til å betale digitalt
Han legger til:
– EU-parlamentet har i høst vedtatt at åpen, digital lading skal innføres fra 2027. Dette betyr at alle ladeoperatører må åpne sine datasystemer slik at bileierne kan velge en app for å betale for ladingen sin. Dette er en bedre løsning enn kort av særlig to grunner: For det første vil lading bli veldig enkelt ikke bare i Norge, men i hele Europa.
– For det andre er det første skrittet på veien mot at bilistene verken trenger app eller kort for å lade. Åpen, digital lading er på mange måter nøkkelen til det som kalles «plug and charge». Når det kommer, vil bilen og ladestolpen gjøre opp det økonomiske seg imellom. Det eneste du må gjøre er å plugge til laderen. Uten åpne systemer, blir det ikke «plug and charge». Så derfor bør politikerne heller vedta et krav om at ladeoperatørene må åpne systemene sine enn å påby kortbetaling.
Sødal mener at kundene rett og slett har blitt vant til å betale digitalt:
– Da må også politikerne sørge for at enkle, digitale betalingsløsninger kommer på plass for elbillading. Vi trenger ikke å vente til 2027 som EU. Vi kan gjøre det nå. Kommer det et krav om å åpne datasystemene, kan det gjøres med noen tastetrykk hos alle ladeoperatører.
Nå blir ladeprisene synlige på helt ny måte
Video: Derfor bør du ikke fulllade elbilen