Vauxhall Chevette ble en hodepine for mange eiere

Men solgte godt, det gjorde den.

Vauxhall Chevette hadde et design mange likte. Foto: Frank Williksen
Vauxhall Chevette hadde et design mange likte. Foto: Frank Williksen

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om Vauxhall Chevette 1975 – småbilen som var et av de første virkelige forsøkene på en global bilmodell.

Det samme året som Stortinget vedtok forbud mot både alkohol- og tobakksreklame, prøvde GM seg med en av de første virkelig globale bilmodellene. Utgangspunktet var Vauxhall Chevette, og den samme bilen kom i tillegg som Opel Kadett i Tyskland, Isuzu Gemini i Japan, Daewoo Maepsy i Sør-Korea, Holden Gemini i Australia, Chevrolet Chevette i USA, Canada, Brasil, Colombia, Ecuador og Argentina.

I USA og Canda kom den også som Pontiac Acadian og Pontiac T1000.

Her tilføyer jeg at Holden opphørte som eget bilmerke fra utgangen av 2020, mens Pontiac var et av General Motors mange bilmerker helt fra 1909 og til GM la ned produksjonen av merket i 2009.

Førerplass anno 1975. Her var det ikke mye å gå seg vill i! Ikke en gang radio hørte med til standardutstyret. Foto: Frank Williksen
Førerplass anno 1975. Her var det ikke mye å gå seg vill i! Ikke en gang radio hørte med til standardutstyret. Foto: Frank Williksen

Radialdekk og ryggelys

Men her skal det altså handle om selve malen for den tidlige globale bilmodellen fra GM, Vauxhall Chevette. Bilen var Vauxhalls versjon av GMs småbilfamilie T-Car, og var hovedsakelig basert på Opel Kadett C. Ved lanseringen i mai 1975 kom den som tredørs kombikupé i to utstyrsversjoner. Motoren var en oppgradert utgave av 1,3-literen fra Vauxhall Viva, med tilhørende firetrinns manuell girboks.

Fortsatt var det bakhjulsdrift som gjaldt, men den hadde i alle fall tokrets servoforsterkede bremser. Standardutstyret omfattet ellers blant annet totrinns vifte i varmeapparatet, radialdekk, ryggelys, oppvarmet bakrute og nedfellbare forseter.

Testbilen var splitter ny - men etter to mil kom problemene

Rimelig bruksbil

I tillegg til grunnmodellen og L-utgaven, kom det mot slutten av 1975 også en GL med noe mer utstyr. Det nærmeste Chevette kom en litt mer eksklusiv modell, var da GLS ble lansert med velour setetrekk og sigarettenner som standard utstyr. Ikke dårlig!

Det var med andre ord ingen prestisjebil vi ble kjent med, men en rimelig bruksbil til priser som gjorde at den var tilgjengelig for de fleste. Uansett var den en veldig viktig bil for både GM og for Vauxhall.

Med en aldri så liten vidvinkel ser dette plutselig ut som en større bil. Et bilde kan si mer enn tusen ord - men kan også lyve litt! Foto: Frank Williksen
Med en aldri så liten vidvinkel ser dette plutselig ut som en større bil. Et bilde kan si mer enn tusen ord - men kan også lyve litt! Foto: Frank Williksen

Mest solgt i USA

Chevette var et av de aller første forsøkene på å produsere en global bilmodell, eller verdensbil, som vi gjerne kan kalle det. Dette betyr produksjon av i all hovedsak den samme bilen i flere land over hele verden. Med samme teknikk og design skal man altså lykkes på markeder der smaken kan være svært så forskjellig.

En bilkjøper i Japan har andre ønsker for utstyr enn en bilkjøper i England, for eksempel. Dette var nok enda mer krevende den gangen enn hva det er i dag, så det sier litt om hvor bra man lyktes når Chevette var mest solgte småbil i USA i 1979 og 1980.

John-Are (47) fant drømmebilen inne i en låve

415.000 Chevette i Storbritannia

I hjemlandet England var Chevette den mest solgte kombikupéen i perioden fra 1975 til 1978, kanskje mest fordi den ennå var den eneste engelske bilen som tok opp konkurransen direkte mot importerte småbiler av samme type – som Peugeot 104, Fiat 127 og Renault 5.

Ford Fiesta dukket først opp mot slutten av 1976, Chrysler Sunbeam i 1977 og British Leylands Austin Metro først i 1980. Da bilen gikk ut av produksjon i januar 1984, var det solgt i alt 415.000 Vauxhall Chevette i Storbitannia.

Når vi la ned baksetet, fikk vi med oss ganske mye i Chevetten. Foto: Frank Williksen
Når vi la ned baksetet, fikk vi med oss ganske mye i Chevetten. Foto: Frank Williksen

Hendig og lettkjørt

Jeg husker den som en enkel og rimelig småbil. Forholdsvis spartansk utstyrt var den, men med bra innvendig plass og med store vinduer som ga god sikt for alle i bilen.

Baksetet var definitivt ikke noe oppholdssted for tre personer, men to satt rimelig greit. Inn- og utstigning gjennom fordørene ga i praksis nesten aldersgrense for å sitte bak. For folk som begynte å nærme seg pensjonsalder kunne det være litt av en øvelse å ta seg inn i, og ikke minst ut av, baksetet!

En Opel, et baksete - og en maskinpistol

Skreddersydd bybil

Noe av det jeg også husker fra Chevette-testen min, er hvor hendig og lettkjørt bilen var. Lettkjørt også i betydningen lett og presist girskift, og beskjeden svingradius. Virkelig en perfekt bil der det var trangt om plassen, så til bykjøring var den som skreddersydd.

Fullt så imponerende var den ikke på lengre turer, der et forholdsvis enkelt understell avslørte sine begrensninger.

Heller ikke instrumenteringen var av særlig imponerende omfang. Foto: Frank Williksen
Heller ikke instrumenteringen var av særlig imponerende omfang. Foto: Frank Williksen

Stor var den ikke

Men gikk bra, gjorde den. Motor på 58 hk får noen hver til å himle med øynene i dag, men når du tar med i regnestykket en egenvekt rundt 830 kilo, blir ikke resultatet så verst likevel. Chevette klarte i alle fall 0-100 km/t på drøyt 15 sekunder, og det var ganske mange biler som ikke var så "raske" den gangen. Et maksimalt dreiemoment på beskjedne 89 Nm betydde rett og slett hyppig bruk av den fine girkassen (4-trinns manuell).

Stor var Vauxhall Chevette som sagt ikke. Bilen var 3,95 m lang og 1,57 m bred, mens høyden var 1,31 m. Akselavstanden var 2,40 m.

Mandagsbil

Dessverre fikk også Vauxhall Chevette sin andel av britisk bilindustris katastrofale kvalitetssvikt utover 1970-tallet, så det var ganske mange også av de norske kundene som hadde litt av hvert å utsette på bilen. Nå er det slik at jeg også husker enkelte som var utrolig fornøyde, så det var nok litt enten-eller: Var du heldig, ruslet og gikk bilen upåklagelig. Og var det først en mandags-bil, så var det nærmest ikke ende på elendigheten...

Produksjonen av Vauxhall Chevette i England stanset i januar 1984. I USA ble Chevrolet Chevette produsert frem til 1986, og produksjon av andre T-Car modeller fortsatte til 1988. Da var det produsert over 7 millioner av verdensbilen fra GM.

Stor bakluke ga god tilgang til bagasjerommet. Foto: Frank Williksen
Stor bakluke ga god tilgang til bagasjerommet. Foto: Frank Williksen

Også som elbil!

Og en liten tidsaktuell kuriositet: GM-ingeniørene bygde mot slutten av 1970-tallet også en batterielektrisk versjon av bilen, med blybatterier. Electrovette hadde en rekkevidde på 80 km med en hastighet på 48,5 km/t, og den hadde en toppfart på 85 km/t.

Så vidt jeg vet, endte den opp med å være en prototype. Den lave rekkevidden, og gunstige bensinpriser, gjorde det raskt klart at markedsmulighetene ikke var til stede.

En gang var dette et av Norges mest solgte bilmerker

Video: Bli med på lanseringen av Ford Mustang, på 60-tallet