- Utrolig at noen ville kjøpe bilen min

- Etter mye om og men har jeg valgt å selge Skroplus von Schneider, en liten pøbelfaen født på Opelfabrikken i 1995. Bilen bør ikke kjøres av folk som er avhengige av å nå fram i tide, for eksempel gravide eller folk med hjertefeil. Jeg kan love deg at du blir godt kjent med guttene på NAF Veihjelp.

Det skriver Verena Brøseth Nordli blant annet i beskrivelsen av sin Opel Astra på nettstedet Finn.no.

- Da bilen stanset inne i en tunnel orket jeg ikke mer. Jeg sa at nok er nok og la bilen ut for salg på finn.no. At noen ville kjøpe den hadde jeg imidlertid ikke regnet med, sier hun til ØP Nett.

Lagt ut til 5.000 kroner

Verena Brøseth Nordli flyttet fra Oslo til Sandnes for å fortsette studiene. Bilen tok hun med seg, og skriver i beskrivelsen av bilen at «jeg er overbevist om at NAF i Oslo frydet seg da jeg tok med meg Skroplus von Schneider og flyttet til Rogaland. De holdt sikkert en fest for å feire at de slapp å styre mer med de utallige telefonsamtalene mine».

Bilen, som er en Opel Astra 1,8 1995 modell og har gått 312.000 kilometer, ble lagt ut til salgs for 5.000 kroner eks. omregistrering, med ett hjulsett. Om prisen kunne være fristende, var beskrivelsen hun la ved absolutt ikke det.

Fungerer godt

- Jeg ble veldig overrasket over at jeg fikk solgt bilen, og nå har jeg faktisk hørt at bilen fungerer godt og er i trafikk. Helt utrolig, sier Brøseth Nordli, som forteller at hun har skaffet seg ny bil, og har lagt de omfattende bilproblemene bak seg.

Hva kjøperen betalte for bilen hun solgte er imidlertid en hemmelighet.

Kjekke politimenn

Her er beskrivelsen Vera la ut på Finn.no

En klok mann sa en gang at «Opel er en rullende utgift». Jeg kunne ikke ha vært mer enig.

Etter mye om og men har jeg valgt å selge Skroplus von Schneider, en liten pøbelfaen født på Opelfabrikken i 1995. Han er av merket Astra (stasjonsvogn) og har god bagasjeplass. Bilen går som en klokke bortsett fra når han ikke går. Det er viktig at du klapper ham betryggende på dashbordet ved første tegn til motorhavari - og du må for all del ikke snakke dritt om bilen i dens nærvær!

Det gjorde jeg, og fem minutter senere røk viftereima. Hele episoden resulterte imidlertid i et møte med to kjekke politimenn som lurte på hva som var galt, så det var jo hell i uhell.

To heisaturer

Bilen er nesten splitter ny, med tanke på at jeg har byttet nesten alt som går an å bytte på den; bremseskiver, bremseklosser, viftereim, sidespeil, dynamo (tre ganger), startmotor (tre ganger), frontrute, siderute, katalysator, tennplugger, luftfilter, håndbrekkwire, bensintank, bensinpumpe ?Datt du av lasset eller leser du fremdeles? Luftmengdemåler, ABS, varmeregulering, bærekule foran, eksosanlegg, støtdempere og fjærer. I tillegg kommer bytte av oljefilter osv.

Bilen ser ikke ut i måneskinn, med noen riper her og bulker der. Bilen har en ca. to meter lang ripe på passasjersiden etter at jeg presterte å hekte bilen på et gjerde for deretter å ruge frem og tilbake (ikke spør meg hvordan jeg fikk det til, jeg er fremdeles imponert over meg selv).

Bilen har også overlevd to heisaturer nedi bussluser; men kom fra det uten varige mén. Bilen passer godt som førstegangsbil da du 1) lærer mye om bil (som for eksempel at man aldri skal kjøpe Opel igjen), og 2) du får testet tålmodigheten og temperamentet ditt. Bør ikke kjøres av folk som er avhengige av å nå fram i tide, for eksempel gravide eller folk med hjertefeil.

Langsint

Bilen har også noe rust her og der, men jeg har strengt tatt ikke hatt tid til å tenke på rust når alt annet kollapser hele tiden. Bør derfor ikke kjøpes av folk som er opptatt av å kjøre en pen bil. Men ærlig talt, ettersom du trykket deg inn på en annonse med Opel til salgs så er du vel ingen high maintenance-person.

Bilen er derimot VELDIG god å kjøre når det ikke er noe galt med den! Bilen har gått 312.000 kilometer, og har sett Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. Det er derfor ikke nødvendig (eller lurt) å ta den med på langtur i Europa.

Skroplus von Schneider har mye personlighet. Han er langsint, så dersom du snakker dritt om ham i hans nærvær kan du ta deg faen på at han lager et helvete for deg de neste fem månedene. Hvis du derimot behandler ham pent og daglig forteller ham hvor kjekk han er - ja, da er det 50 prosent sjanse for at han er snill mot deg.

Godt kjent med NAF

Dersom du planlegger å kjøre bilen i Rogaland bør du unngå rundkjøringen ved Skjæveland da bilen min hater den rundkjøringen. På to dager stoppet han tre ganger i samme rundkjøring; olje-, batteri- og elektronikklampene begynner å lyse, servoen svikter, og du får ikke gasset. Men om du dytter ham 30 meter lenger vekk og lar ham roe seg i 15 minutter, så går han som en klokke igjen.

Det samme gjelder Varhaug - Skroplus von Schneider er ikke spesielt glad i Varhaug (men hvem er vel egentlig det?). Det er sterkt anbefalt å være NAF-medlem om du skal kjøre Opel, for jeg kan love deg at du blir godt kjent med guttene på NAF Veihjelp.

Dersom du kjøper Skroplus von Schneider kan du banne på at du får deg en løkballe av en bil som produserer mange interessante historier! Jeg kan jo nevne den gangen bilen min stoppet på Kvadrat og nektet å starte igjen. Jeg ringte NAF, de tittet på bilen og hentet en hammer. Jeg tenkte «Jaja, greit at bilen er stygg altså, men likevel?» NAF-mannen slo på bensintanken mens jeg vred om nøkkelen, og vips - så startet den.

Vedkubber foran dekkene

Derfor måtte jeg alltid ha med meg en passasjer hver gang jeg skulle ut og kjøre (frem til jeg fikk byttet bensinpumpe). Jeg følte meg nemlig ikke så kul der jeg stod og viftet med en hammer og spurte fremmede mennesker om hjelp til å starte bilen. Det kommer vel ikke som et sjokk at ingen var villige til å hjelpe; de fleste stirret ned i bakken og hastet forbi meg.

Eller den gangen håndbrekkwiren røk, og jeg måtte kjøre rundt med vedkubber som jeg plasserte foran dekkene for å forhindre at den skulle trille til helvete. Folk stirret og lo som bare det, og jeg lo med dem. Jeg turte jo ikke å innrømme at det var MIN bil.

Dersom du kjøper denne bilen støtter du din lokale NAF-avdeling, for du kommer til å ringe dem ofte. Jeg er overbevist om at NAF i Oslo frydet seg da jeg tok med meg Skroplus von Schneider og flyttet til Rogaland. De holdt sikkert en fest for å feire at de slapp å styre mer med de utallige telefonsamtalene mine.

Fargeblind bror

Skroplus von Schneider har en del merkelige fakter. Vindusviskeren bak virker ikke etter at broren min lånte bilen og kjørte den inn i en snøfonn. Av og til vil ikke frontlysene skru seg på, men da er det bare å skru av vifta, så kommer de. Det hender også at lyset inni bilen ikke vil virke, men da må du banke litt på dashbordet, så kommer det seg.

Ellers har bilen litt brun maling på taket etter at min fargeblinde bror skulle male garasjen og bestemte seg for å male bilen i stedet.»

Du kan lese mer om bil og trafikk på op.no - her:

LES OGSÅ: Selger bilen til typen - etter at han stakk av med bestevenninnen