Topp 5: De kuleste bildørene
De fleste er dørgende kjedelige – men det finnes unntak:
Ikke alt på et bilkarosseri er egnet til å gi rom for improvisasjon. I hvertfall ikke dørene. De må være så store som mulig innenfor et gitt rammeverk, og skal også gi mest mulig uhindret passasje.
Men noen prøver – og takk for det. Resultatene er kanskje ikke alltid like heldige, i hvertfall ikke i lengre perspektiv, når slitasjen melder seg, men det kan nå være stas likevel.
Her er noen av de vi husker best – har du andre, så la oss høre!
5: ”Canopy”-dører
Mikrobilene fra den tyske flyprodusenten Messerschmitt hadde dem, og der kunne man se hvor inspirasjonen kom fra. Men denne konstruksjonen fant aldri veien til andre og større biler i særlig grad, og det kan man forstå.
På fullstørrelse-biler ville en slik løsning bli både stor og tung, noe som også har vist seg å være et problem på en del futuristiske konseptbiler der det har vært forsøkt.
Av slike konsepter husker vi spesielt Lincoln Futura, som senere ble kjøpt og customisert av George Barris til den ”opprinnelige” Batmobilen, og Saabs Aero-X, der man forsøkte seg på en tredelt og ganske voldsom konstruksjon for å få bort det litt simple ”kit car-preget” som disse gjerne får.
Kanskje er det vekten, kompleksiteten samt det faktum at det skal litt til å få det hele til å fremstå som elegant som har stoppet utviklingen. Vi savner i hvertfall ikke å se dette i produksjon – og konstaterer at det går stadig lengre tid mellom hver gang vi ser det på konseptbiler, også.
Les også: Aero-X, en av de geniale Saabene som aldri kom
4: ”Popup”-dører
BMW Z1 har blitt selve eksponenten for rare og litt mislykkede dørdesign – mislykkede i den betydning at de aldri ble kopiert av andre i særlig grad, og heller ikke bidro til at denne modellen ble noen stor suksess.
Heller motsatt, hevdes det vel, selv om det kan ha vært mye annet også som talte mot denne lille roadsteren.
Opplegget var påkostet, og bevegelsen opp og ned gikk elektrisk. Først gikk også vinduet ned i døra på vanlig vis, dermed var man avhengig av at flere systemer fungerte for i det hele tatt å komme inn i bilen på noenlunde grasiøst vis.
Terskelen var høy, og full av sidekollisjonsbeskyttelse, slik at bilen også skulle kunne kjøres med dørene ”nede”. Bortsett fra det hadde designet mye for seg – ikke minst på trange parkeringsplasser.
Les også: BMW Z1 - en av bilhistoriens svar på Titanic
3: Måkevingedører
Det kanskje mest klassiske designet når det gjelder spektakulær dør-føring finner vi på Mercedes klassiske 300 SL fra 1950-tallet. Og jammen tok de ikke i bruk det samme igjen, da det var tid for å bygge en ny, toppklasse-sportsbil med aner fra klassikeren – nemlig SLS.
På den nye bilen er alt mulig og umulig av elektroniske hjelpesystemer på plass, slik at den sikkert også har reserveløsninger som gjør at du kan komme deg ut av bilen selv om den ligger på taket. For det var et problem med denne løsningen tidligere, og kan være en grunn til at ikke flere har valgt den.
Mercedes SL og SLS er, uansett årgang, biler der prisnivået er nesten like imponerende som dør-opplegget. Av mer folkelig karaktér finner vi imidlertid to amerikanere som riktignok måtte kaste inn håndkleet etter noen år, men som begge tross alt klarte å produsere et visst antall biler med måkevingedører.
Felles for dem var også drømmen om å bygge en uovertruffen, sikker og oppnåelig sportsbil for folk flest – og drømmer du om måkevinger i dag kan du realisere den innenfor rimelighetens grenser ved å kjøpe en av de drøyt 9.000 DeLorean DMC 12 eller en av de knapt 3.000 Bricklin SV1 som ble produsert.
Les også: Råsjelden Bricklin SV1 til salgs - på norske skilter
2: ”Selvmordsdører”
Såkalte ”selvmordsdører” – eller dører som åpnes mot kjøreretningen – har eksistert helt siden tidenes morgen, da det ikke var så mye fart å snakke om i noen retning. Da var det nok praktiske hensyn som gjorde at man hengslet dørene der hvor det var mest praktisk, og dermed ble det ganske vilkårlig hvordan dørene åpnet seg – alle i samme retning, eller bakdørene bakover og fordørene fremover, eller også stikk motsatt.
Hensynet til at fartsvinden ikke skulle kunne rive opp en dør så folk falt ut gjorde at de med noen få unntak forsvant etter krigen. Helt til i vår tid, når ny teknologi kan eliminere faren for at folk skal falle ut, og dette igjen er et triks for de aller dyreste merkene til å skille seg ut i mengden.
Citroën beholdt dem lenge, og det gjorde også enkelte andre produsenter, ofte på små og billige biler. Men Ford-konsernet gikk motsatt vei, og brukte det som et bevisst særpreg på sine luksusversjoner: Lincolns sedaner hadde dem helt til 1969, og den sjeldne firedørsversjonen av Ford Thunderbird hadde dem også i sine svært få produksjonsår frem til tidlig 1970-tall.
Mest spektakulær var dog Cadillacs ekstreme luksusbil Eldorado Brougham i sin første versjon i 1957 og 1958. De ville ha vekk hele midtstolpen, og begge dører skulle kunne åpnes separat. Resultatet ble at låsene ble plassert på en liten frittstående brakett, og dørene og vinduene utstyrt med et avansert system av tetningslister, slik at de skulle tette mot hverandre uavhengig av hvilken dør som ble lukket først og sist.
Les også: 4-dørs Thunderbird - en av de glemte klassikerne
1: Saksedørene
De som ventet på en overraskelse får ha oss unnskyldt. For det er i våre øyne ikke til å komme fra at det dør-designet som gir mest gåsehud, er de såkalte saksedørene som helt siden 1970-tallets Countach har vært å finne på Lamborghinis toppmodeller i en uavbrutt linje.
Bertones design må nødvendigvis ha vært en fulltreffer, siden det klarte å oppnå en slik ikon-status at andre produsenter tilsynelatende ikke engang våget å knabbe ideen til de særegne dørene. Bortsett fra en Bugatti-modell vi ikke husker navnet på, og en håndfull produserte Vector-sportsbiler, kan vi ikke komme på én eneste serieprodusert bil med slike dører.
Men du verden hvor mange garasje-helter med store begrensninger innen budsjett og estetisk smak som har forsøkt seg! ”Lambo-dører” var en periode noe av det hotteste man kunne finne på for å gjøre seg bemerket i kameratflokken, og ingen lot seg stoppe av detaljer som at dørenes fasong medførte behov for at de gikk litt ut sideveis først, før en eller annen konstruksjon brakte dem opp i bakkant.
Ofte heller ikke mer enn at man virkelig måtte krype og vri seg innunder for å få akterspeilet inn i setet på Calibraen, Skylinen eller den firedørs Accorden – for det var virkelig ingen grense for hvilke biler som skulle lambofiseres på denne måten.
Les også: Den ser ekte ut - men denne Countachen er bare juks...