Tok opp kampen mot snobbemerkene – det gikk ikke så bra

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om 604 – Peugeots prestisjebil på slutten av 1970-tallet og de nærmeste årene etter.

Da Peugeot lanserte store og rommelige 604 i 1975, var dette et kvalifisert forsøk på å melde seg på i luksus-klassen.

Det meste stemte godt: Stor innvendig plass og rommelig bagasjerom, en ny sterk V6-motor, og kjøreegenskaper og komfort som holdt høyt nivå. Med design levert av Pininfarina hadde bilen et ytre som høstet mange lovord. Gjennomført lekkert var også interiøret.

Ikke tilfeldig at Peugeot 504 ble kalt "Kongen av Afrika"

Svenske veier fristet

Jeg testet bilen i 1978, en TI-utgave med 144 hk og bra med utstyr, og den fikk kjørt seg. Det startet med to dager i Elverums-traktene, der jeg samarbeidet med rally-esset Per Engseth om utprøving av dynamiske egenskaper, og fortsatte med en lengre reportasjetur til Sverige.

Med både Sundsvall, Stockholm og Lidköping på menyen, ble det grundig testet hvordan bilen likte seg på langtur på gode veier også.

Svenskeraidet var ingen tilfeldighet. Den gangen var motorvei et relativt ukjent begrep i Norge – og det fristet konstant å besøke «Søta bror» og de meget gode svenske hovedveiene. For en som til daglig hadde for eksempel Sørlandske hovedvei (eller Sørlandske hovedsti, som mange kalte den) og E6 fra Oslo til Trondheim som viktige ferdselsårer, er det jo ikke rart at man lengtet ut iblant...

– Kjøreegenskaper de fleste kan misunne

Og Peugeot 604 TI overbeviste. I Alle Menn nr. 2 i 1979 kunne jeg melde følgende: «Peugeot 604 er rett og slett en glimrende bil. Det er mye som til sammen kvalifiserer til denne betegnelsen – først og fremst de glimrende kjøreegenskapene som gjør den til noe langt mer enn et blådresskjøretøy – dernest en komfort så gjennomført at få kan vise til maken.»

«Den har kjøreegenskaper som de fleste kan misunne den,» kommenterte Per Engseth.

Støtter godt

Det var i det hele tatt fint lite å sette fingeren på i den lekre bilen, men et par små minus fant vi da tross alt. Det ene var automatgirspaken, som ikke fungerte optimalt, og det andre var den merkelige plasseringen av vindusviskerne til venstre på frontruten, og altså rett foran føreren – godt oppe i siktfeltet.

Jeg innrømmet at dette var små ting, men mente at i en bil i denne prisklassen måtte det være lov å stille krav også til detaljene.

Ellers fikk førerplassen mye ros. Ikke minst gjaldt dette setet, som føltes svært mykt til å begynne med, men som viste seg å holde godt mål på langturene likevel.

«Her er det virkelig oppnådd en lykkelig kombinasjon mellom setets fjæringsegenskaper og bilens. Støtter godt gjør setet også - du sitter dypt med sitteflate som gir full lårstøtte og med god skåling, men ikke for bløt rygg,» utdypet jeg.

Med denne var du tøffest i gata

Servostyring!

Peugeot 604 imponerte ellers med innvendig justering av høyden på frontlyktene, noe jeg påpekte hadde med sikkerheten å gjøre. «Alt for mange kjører med baktung bil uten å sjekke hvilke utslag dette får for lyktene. I 604 er altså ikke dette noe problem – man har rett og slett ikke lenger noen unnskyldning for å kjøre med for høye lykter.»

Fra bilens rikholdige utstyrsliste nevnte jeg i reportasjen spesielt elektrisk drevet soltak, elektriske vindusheiser, servostyring (!) og pusser/spyleranlegg på frontlyktene.

1,22 liter på mila

Peugeot 604 TI hadde en V6 bensinmotor på 2,7 liter med 144 hk. Dette var snadder på slutten av 1970-tallet, med ytelser som høstet anerkjennende nikk – toppfart nærmet seg 190 km/t, og akselerasjon 0-100 feide bilen unna på 10,4 sekunder. Det siste var en prestasjon mange andre store familiebiler ikke klarte å kopiere på den tiden.

Så fikk det heller stå til at fabrikken oppga et forbruk ved blandet kjøring på 1,22 liter på mila. Jeg kan ennå huske at jeg var ikke helt nede på det tallet på svensketuren...

Flyter uberørt av gårde

Den samme langturen avslørte ellers hvor lettkjørt og manøvrerbar den store og litt tunge bilen faktisk var. At den var ypperlig på langtur var også tydelig: «Det er under kjøring Peugeot 604 overrasker sterkest,» fastslo jeg. «Den er for det første fenomenalt behagelig på veien, den bare hvisker av gårde – med en støyisolasjon som må være noe av det absolutt beste som er prestert fra noen fabrikk.

Omtanke med det som befinner seg på undersiden gjør at bilen flyter meget uberørt av gårde også på ujevnt underlag.

Typisk prestisjebil

Og du kan kjøre fort! Den har kjøreegenskaper langt i overkant av hva vi ventet av en så typisk komfortbil. Selv ved hard kjøring ligger den helt fint på veien – stabil og rolig, og utpreget nøytralstyrt gjennom svingene. Mest for å ha erfart det, provoserte vi frem en sladd på grusvei, og konstaterte at det var en meget enkel operasjon å parere den.

En bil i høy klasse – en typisk prestisjebil,» fastslo jeg.

Tapsprosjekt

Gjennom en produksjonsperiode på 10 år, skulle det likevel – nok en gang – vise seg at luksusklassen, den tilhørte fortsatt vesttyske premiummerker. Den suksessen Peugeot hadde håpet på, uteble. I alt ble det bare produsert drøyt 150.000 biler av denne modellen, og det var mye mindre enn halvparten av hva fabrikken hadde tatt mål av seg til. Dermed var den et tapsprosjekt.

Nok en gang ble det tydelig hvor vanskelig det var å stjele markedsandeler fra Mercedes-Benz, BMW og Audi.

Peugeot produserte også en 604 med dieselmotor, men den fristet enda færre. Å stille med 80 hk her, og en akselerasjon 0-100 på ca 18 sekunder var ikke mye å imponere med!

Dette er bestefaren til dagens suksessmodeller

Tro det eller ei - selges fortsatt etter 34 år på markedet

Video: Her møter BMW-klassikeren det nye råskinnet