Testet ni biler i et halvt år – denne imponerte alle
Bli med tilbake til 1985 og en helt spesiell biltest.
Mye av det motorjournalister gjør av testing av nye biler, skjer konsentrert og over kort tid. Vanligvis handler det om korte utenlandsturer til lansering og et første bekjentskap, deretter normalt en prøvekjøring over en ukes tid.
Slik var det før også, men tidlig i 1980-årene fikk jeg en sporty Vi Menn-redaktør med på ganske ambisiøse langtestopplegg. Målet mitt var å gi leserne et bedre inntrykk av hvordan den enkelte bilen var å leve med over noe som tilsvarte rundt halvannet års normal kjørelengde. De største rundene omfattet 8 forskjellige biler, som vi kjørte til sammen 160.000 kilometer med – eller drøyt fire runder rundt jorden ved ekvator.
For at disse bilreportasjene skulle være aktuelle, gjennomførte vi testene i løpet av 3-6 måneder, litt avhengig av hva vi klarte å henge på av langturer. Det ble derfor ganske mange runder nedover kontinentet med flere slike testbiler for å få kilometer – fort nok.
Med meg på disse langtestene hadde jeg hele tiden et team på 8-10 kolleger og spesielt bilinteresserte.
Kurante småbiler
I en slik langtest i 1985 var småbilen Mitsubishi Colt GLX en av ni biler som altså totalt kjørte i overkant av 180.000 kilometer - rundt 20.000 kilometer hver.
Dette var de åtte andre bilene i denne langtesten:
Volkswagen Golf
Peugeot 205 GR
Fiat Uno 70 S
Talbot Horizon GLS
Nissan Cherry GL
Honda Civic
Toyota Corolla DX
Citroën Visa RE 11 Super
Helt til topps gikk Golf
Om du savner Ford Escort og Opel Kadett på denne lista, så var årsaken at de ikke hadde biler å avse til såpass lang utleie som det her var snakk om, nemlig inntil et halvt år.
Utvalget var likevel bra, og omfattet kurante og brukervennlige småbiler. Kjøringen ble gjennomført på både vinter- og sommerføre, og aller best kom bestselgeren Volkswagen Golf ut til slutt: «Bedre enn noensinne», var min tittel da fasit var klar. «Bilen kjører bedre enn noensinne, og får jevnt over meget sterke karakterer av de forskjellige sjåførene på testlaget», kunne jeg melde.
Noen små minus var det likevel – spartansk utstyrt var bilen, og det var en slitsomt høy kant å løfte over til bagasjerommet. Dårlig lys trakk også ned, men sluttsummen for Golfen ble likevel høy nok til at bilen – litt som ventet - sto igjen som den beste av de ni da testen var ferdig. Da hadde testlaget i løpet av drøyt fire måneder kjørt ca. 180.000 kilometer.
Bilen var en grundig etablert favoritt i sin klasse, som den også hadde gitt navn til: Golf-klassen.
Et av Norges mest populære bilmerker har fått ny eier
Stort modellutvalg
En bil som derimot overrasket alle positivt, var Mitsubishi Colt. Den gikk ikke helt til topps i testen, men med en totalkarakter på 4,48 av 6,00 oppnåelig var det bare et par konkurrenter som så vidt snek seg foran. Det som avgjorde duellen mest, var nok Coltens litt mer beskjedne plassforhold sammenlignet med spesielt Golf og Toyota Corolla, og litt dårligere komfort.
I sammenlagte poeng skilte det likevel ganske lite.
I 1985 var Mitsubishi et bilmerke å regne med i Norge, og med et mye større modellutvalg enn vi har sett de senere årene. Her var det både småbiler som Colt, mellomklassebiler som. Lancer, større familiebiler som Galant og firehjulstrekkere.
Mye dyrere
I sluttrapporten for langtesten i Vi Menn nr. 26 i 1985 fastslo jeg at Colt etter 19.985 kilometer skilte seg ut som en av favorittene i klassen: «Mitsubishi Colt 1500 GLX avsluttet der den begynte: som en av testlagets klare favoritter. Sluttrapporten bekrefter høye karakterer på de fleste punkter – og også bagasjeplassen kommer over middelkarakter. Sterkest: Bremser, utstyr og førerplass.»
Så var dette også en av de dyreste bilene i testen. Prisforskjellen ned til Citroën Visa, som var billigst, var på hele 20.000 kroner. Når Mitsubishi Colt på forsommeren i 1985 kostet 87.300 kroner, var prisforskjellen veldig stor.
«Høyst akseptabelt» forbruk
Selv om dette ble tatt hensyn til, leverte denne lille stilige japaneren sterkt i de fleste disipliner. Testlaget var skjønt enige om at den leverte godt også i forhold til den relativt høye prisen.
Et snittforbruk gjennom hele testen på 0,72 liter pr mil fastslo vi var «høyst akseptabelt». Samtidig lå det godt innenfor Mitsubishis den gang berømte Totalgaranti, der importøren garanterte for nær sagt alt – fra forbruk til restverdi. Forskjellen til dagens småbiler med bensinmotor er slående. For det første rynker vi på nesa i dag om snittforbruket hopper over 0,40 – 0,45 liter på mila.
Dessuten: motoren, som i Mitsubishi Colt var 1,5 liter, er i dag rundt 1,0 liter – og sjelden over 1,2 liter. Samtidig har den gjerne en liten turbo som dytter ekstra på for lavere forbruk og mer kraft.
Moderate krengningstendenser
Selv om det tross alt ikke er mer enn 35 år siden denne testen ble gjort, er det veldig store forskjeller på hva vi så etter, og hva vi la vekt på den gangen. Motoren, for eksempel, som vi beskrev som sprek og arbeidsvillig, og med god akselerasjon. Tja, god? Mitsubishi Colt 1500 med 72 hk gjorde 0-100 på 12,7 sekunder, noe vi i dag ville beskrive som en sinke av de sjeldne.
Bilen fikk ellers veldig gode karakterer for både bremser og styring, og for gode veiegenskaper. «Veigrepet er meget bra og retningsstabiliteten upåklagelig. Krengningstendensene er moderate,» fikk leserne vite, og dette var viktig informasjon om en ny bil den gangen.
Ny utvikling: De forsvinner likevel ikke fra Norge
Lite bagasjerom
Viktig var selvsagt også girkassen, og den var – naturligvis – manuell, 5-trinns, riktig nok. Den fikk mye skryt, også for en clutch som «ikke forlangte fotballmuskulatur i venstrebeinet.» Automatgir var uhyre sjelden kost i en småbil den gangen, dette var noe man helst støtte på i dyre og eksklusive biler.
Mest kritisk var testlaget til bakseteplassen, lysutstyr og bagasjerommet. Særlig det siste fikk en del negative bemerkninger, mest for den høye kanten å løfte over, dernest for plasseringen av reservehjulet. Størrelsen var heller ikke mye å skryte av.
Bensin største enkeltpost
Gjennom seks måneder opplevde vi lite feil. Det eneste var at armlenet på venstre fordør falt av og ble skiftet ganske tidlig, og at uret hadde funksjonsfeil. Det ble også kommentert at bilen hadde lett for å dra mye søle og skitt opp på sidevinduene, og at dørstopperne var for svake til de store dørene.
Økonomisk klarte den seg veldig bra. Totalkostnaden for halvannet års bilbruk var kr. 41.619,-, og kilometerprisen ble kr. 2,08. Den største enkeltposten var bensin, som krevde en drøy tusenlapp mer enn forsikringspremien.
Veide bare 845 kilo
Til slutt endte Mitsubishi Colt med en sterk pallplassering. VW Golf var det lite å gjøre med helt på topp, men Colt kjempet jevnt med både Toyota Corolla DX og Nissan Cherry GL om andreplassen.
Noen tall – Mitsubishi Colt 1500 GL 1985:
Motor: 4-sylindret rekkemotor, 1,5 liter, 75 hk. Tverrstilt foran.
Drivverk: Forhjulsdrift, 5-trinns manuell girkasse.
Svingradius: 4,6 m
Lengde x bredde x høyde: 3,87 x 1,64 x 1,36 m
Bakkeklaring: 150 mm
Egenvekt: 845 kg
Tillatt totalvekt: 1.340 kg
Akselerasjon, 0-100 km/t: 12,7 sek.
Toppfart: 160 km/t
Snittforbruk, 19.985 km: 0,72 l/mil
Bensintank: 45 liter
Bagasjerom: 189/1.050 l
Pris: Kr. 87.700,- (Oslo)
Tar over for en stor norsk suksess - nå er prisen klar
Video: Denne har alene holdt fart i Mitsubishi-salget de siste årene