Testet Camry, Sierra, BX og Galant – dette ble vinneren

Mye av det motorjournalister gjør av testing av nye biler, skjer konsentrert og over kort tid. Vanligvis handler det om korte utenlandsturer til lansering og et første bekjentskap, deretter normalt en prøvekjøring over en ukes tid.

Slik var det før også, men tidlig i 1980-årene fikk Brooms Frank Williksen en sporty Vi Menn-redaktør med på ganske ambisiøse langtestopplegg. Målet var å gi leserne et bedre inntrykk av hvordan den enkelte bilen var å leve med over noe som tilsvarte ca. halvannet års normal kjørelengde.

De største rundene omfattet 8 forskjellige biler, som vi kjørte til sammen 160.000 kilometer med – eller drøyt fire runder rundt jorda ved ekvator. Her ser vi nærmere på en av langtestene, 37 år senere:

For at disse bilreportasjene skulle være aktuelle, gjennomførte vi testene i løpet av 3-6 måneder, litt avhengig av hva vi klarte å få til av langturer. Det ble derfor ganske mange runder nedover kontinentet med flere slike testbiler for å få kilometer nok – fort nok. Med meg på disse langtestene hadde jeg hele tiden et team på 8-10 kolleger og spesielt bilinteresserte.

Sedaner – og kombikupéer

I Vi Menn nr. 42 i 1984 oppsummerte jeg langtesten vi hadde gjort av mellomklassebiler, under tittelen «Fire pålitelige biler uten alvorlige feil». De fire bilene hadde da tilbakelagt drøyt 80.000 kilometer til sammen, noe med piggdekk – som var det vanlige da – og noe på godt sommerføre. Dette tilsvarte drøyt to runder jorda rundt ved ekvator, og burde være distanse nok til å få solide inntrykk.

Bilene i testen var to japanske sedaner, og to europeiske kombikupéer:

Mitsubishi Galant 2000 GLS, Toyota Camry GL, Ford Sierra 2,0 L og Citroën BX 16 TRS.

Tro det eller ei - nå er den veteranbil

Sierra var markedsleder

Slik så det ut med motorisering:

Mitsubishi Galant 2000 GLS 4 sylindre, 2,0 liter, 102 hk

Toyota Camry GL 4 sylindre, 1,8 liter, 90 hk

Ford Sierra 2,0 L 4 sylindre, 2,0 liter, 105 hk

Citroën BX 16 TRS 4 sylindre, 1,6 liter, 92,5 hk

Sierra var den gangen markedsleder. Citroën opplevde fremgang for sin vellykede BX-serie. Mitsubishi – som de siste årene stort sett har handlet om én modell – hadde den gangen et bredt modellutvalg, og var et bilmerke med solid posisjon på det norske markedet. Toyota var, den gangen som i dag, et av de store merkene med en bred modellpalett.

Startproblemer

Bilene skilte seg skarpt fra hverandre ved at Citroën og Toyota hadde plassbesparende forhjulstrekk, mens både Ford og Mitsubishi leverte sine testmodeller med tradisjonell drift på bakhjulene. Som kombikupeer ser jeg at vi i testlaget vurderte Citroën og Ford som de mest praktiske bilene i vanlig hverdagsbruk.

Hvordan klarte så 1984-modellene seg gjennom noe i overkant av 20.000 kjørte kilometer hver, over flere måneder?

Jo, i det store og hele veldig bra. Driftsforstyrrelser var det svært lite av, bare Mitsubishi Galant endte med startproblemer et par kalde vinterdager. Bortsett fra dette var det nesten ingen anmerkninger til denne modellen.

Veteranbil Mercedes 190: Nå bør du sikre deg denne klassikeren

Full pott

Vinneren var udiskutabel: «En bil – Toyota Camry – har gått gjennom hele programmet uten negative anmerkninger og fullstendig uten feil, attpåtil med det klart laveste gjennomsnittsforbruket,» oppsummerte jeg. Samtidig var Camry også den rimeligste bilen i testen. I tillegg leverte den det klart laveste bensinforbruket, så her kunne man nesten snakke om full pott!

Testvinneren sto dessuten for noe nytt fra japansk bilindustri. Her fikk vi en litt større familiebil med forhjulstrekk, og Camry kunne by på innvendige plassforhold og bagasjerom som virkelig vakte oppsikt den gangen. Spesielt imponerte bakseteplassen, både i takhøyde og beinplass - og de store vindusflatene gjorde at interiøret virket svært lyst og luftig

Bilen overgikk testlagets forventninger på de fleste områder, og her var det ikke bare plassen som imponerte. Setene fikk skryt både foran og bak, og støyisolasjonen "virket godt gjennomført". Kjøremessig ble spesielt den gode sikten fremhevet, og de fleste av førerne opplevde bilen som sprekere enn effekten på 90 hk skulle tilsi. Den var dessuten svært fleksibel, og tålte å bli sluppet langt ned i omdreiningstall på høygir før den protesterte.

Den eneste innvendingen etter 21.000 kjørte kilometer var at bilen "virker litt anonym og pregløs", noe vi mente var lett å leve med, når alt ellers var så problemfritt som her.

Om Citroën BX 16 TRS

Selv om vårt eksemplar av Citroëns nye mellomklassebil hadde en del småfeil, var dette en veldig populær bil blant test-førerne, og spesielt til lengre turer, der den virkelig viste klasse. Det spesielle fjæringssystemet leverte glimrende komfort, og sammen med gode seter ble langturkomforten svært god.

Dessverre ga lav utveksling et for høyt støynivå, noe som reduserte gleden litt.

Førerplassen utmerket seg ved å være annerledes enn alt annet, men det krevde ikke lang tilvenning å finne seg til rette. En pigg og opplagt motor ga bilen bra akselerasjon, og best likte den seg med litt turtall. Å seigdra på høygir var den ikke like god til.

Den første BX-årgangen var ellers litt preget av typiske vinterproblemer: Dørlåser, tanklås og spylerslangen langs den store vindusviskeren var mye utsatt for frost.

Vi noterte ellers at "plasseringen av hornbryteren har ført til høyst uønskede lyder ved sen hjemkomst."

På plussiden fikk bilen ros for meget gode vinteregenskaper, der bilen var "stødig og fin å kjøre på glatt underlag." Og skulle nysnøen bli for dyp, kunne man jo med det spesielle fjæringssystemet nærmest vasse ut av problemet!

Om Ford Sierra 2,0 L

Ford Sierra, som var bestselger året før, var den bilen som fikk mest pepper av testlaget. Like fullt fikk den gode karakterer for kjøreegenskapene, om enn med litt fradrag for lett hekk og lav terskel for skrens med bakhjulene.

Mest negative bemerkninger var det til førerplassen. Her var alle enige om at sikten kunne vært bedre, og flertallet klarte ikke å finne en god kjørestilling i dette førersetet. Det siste er en sterk innvendig med tanke på lange turer.

Det trakk også mye ned at vi hadde ulyder i bilen hele perioden - skrangling og piping. Det meste kom fra bakluke og bakdører, men andre kilder blandet seg også inn periodevis. Ellers noterte vi skifte av ett tanklokk og reparasjon av vindusviskerne.

Drivverket fikk god karakter. Motoren var sterk, men krevde litt turtall for å levere godt, og girskiftet var silkefint.

Som ganske ny modell tok vi høyde for at noen av innvendingene kunne være barnesykdommer.

Om Mitsubishi Galant 2000 GLS

Mens Sierra, BX og Camry var ferske modeller, var Galant siste årgang før ny generasjon - og det var bilen også noe preget av. Spesielt synlig var alderen inne i bilen, der plassforholdene "ikke lenger holder mål. Det er lavt under taket, og i baksetet kniper det med både beinplass og bredde," skrev vi, og fortsatte: "Bagasjerommet hører like klart gårsdagen til. Spesielt er det høyden i rommet som er - mildt sagt - begrenset. Bakhjulsdriften tar også sin del av plassen innvendig," fastslo testlaget.

Men bilen hadde også fordeler av alderen, fastslo vi. Den virket svært "ferdig" og godt sammenskrudd, og alt virket som det skulle - uten plett og lyte. I testperioden oppførte den seg derfor svært stabilt og feilfritt, men et par vinterstartproblemer ble notert. Den ene gangen hadde frostvæsken frosset(!), og den andre gangen var det for lite strøm og for tykk olje. På vintersiden ble det også notert litt lite samarbeidsvillig varmeapparat.

Veiegenskapene fikk Mitsubishi Galant bare ros for, ikke minst for de overraskende gode vinteregenskapene.

Ros fikk også førerplassen, og i sum opplevde vi Mitsubishi Galant 2000 GLS som "en ukomplisert og trivelig bil å kjøre, lett å manøvrere og "snill" og entydig i oppførsel.

Importørens den gang oppsiktsvekkende totalgaranti fremhevet vi også som et viktig pluss for bilen.

Bensinforbruket

I disse langtestene hadde vi sterkt fokus på økonomien i bilholdet for å minne bilkjøperne om at bensinprisen var den minste bekymringen. Slik så noen av tallene ut:

Bensinforbruk, snitt for 2.000 mil blandet kjøring:

Mitsubishi Galant 2000 GLS – 0,99 l/mil

Toyota Camry GL – 0,79 l/mil

Ford Sierra 2,0 L – 0,98 l/mil

Citroën BX 16 TRS – 0,90 l/mil

Totalkostnadene

Kostnader totalt, 1,5 års bilhold:

Mitsubishi Galant 2000 GLS – kr. 58.846,35

Toyota Camry GL – kr. 53.295,70

Ford Sierra 2,0 L – kr. 57.869,60

Citroën BX 16 TRS – kr. 57.296,-

Prisene:

Dette kostet testbilene da testen ble avsluttet:

Citroën BX 16 TRS Kr. 116.400,-

Ford Sierra 2,0 L Kr. 110.450,-

Mitsubishi Galant 2000 GLS Kr. 118.150,-

Toyota Camry GL Kr. 110.000,-

Kostnad pr. kilometer

Kostnader pr. kjørte kilometer:

Mitsubishi Galant 2000 GLS – kr. 2,78

Toyota Camry GL – kr. 2,52

Ford Sierra 2,0 L – kr. 2,76

Citroën BX 16 TRS – kr. 2,71

Det ble ikke tøffere ved inngangen til 80-tallet

Video: Dette er en legendarisk offroader fra Toyota