På TV 2s nettsider bruker vi og våre partnere informasjonskapsler (cookies) for personlig tilpasning av annonser og måling.
Du kan lese mer om dette i vår personvernpolicy og vår informasjonsside om informasjonskapsler.
Å få nøklene til min egen Tesla Model S var stort. Nå vil jeg fortelle leserne om mine erfaringer som elbil og Tesla eier. Det har vært både hyggelige og ikke fullt så hyggelige øyeblikk ...
Tesla Model S: – Du MÅ hente bilen din i morgen
Broom-Vegard har kjøpt Tesla Model S. Bli med når han henter den.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Elbilen Tesla Model S har tatt verden, og især Norge, med storm. Salget har overgått de målsettingene gründer Elon Musk og hans medarbeidere hadde satt opp.
Det snakkes om at det vil bli registrert rundt 2.000 biler i Norge i 2013 – og det vil i tilfelle være ekstremt for et helt nytt bilmerke.
Broom har også vært nysgjerrige på bilen – og da især undertegnede. Tidlig i vår tok jeg avgjørelse: Denne biten av norsk bilhistorie vil jeg rett og slett være med på. Dermed ble det en tur inn på Teslas hjemmesider, det jeg betalte depositumet.
Vi var blant de første i Norge som fikk kjøre Model S på vinterføre. Undertegnede ble solgt ...
Irriterende
De som kjenner meg, blir neppe overrasket over det faktum at jeg bytter bil ofte. Altfor ofte. Men likevel var det flere ting ved denne avgjørelsen som fikk folk til å få hakeslepp: Tesla er en elbil, det er en amerikansk bil, og ikke minst – den er splitter ny. Dette er første gangen jeg kjøper meg helt ny bil.
Men jeg tenker at skal jeg først gjøre det, så må jo Model S være den perfekte bilen. Mye plass, mye krefter, tøft utseende og imponerende ytelser.
Men i motsetningen til mange andre som var tidlig ute med å bestille denne bilen, har jeg i alle fall fått anledning til å prøvekjøre den litt.
Og det var faktisk akkurat det som gjorde utslaget for meg. Følelsen av det avsindige "rykket" ut av lyskrysset, den store infotainmentskjermen og ikke minst plassen. Den passer ypperlig som familiebil.
Så jeg hoppet i det. Men jeg skal innrømme at jeg har angret noen ganger underveis i ventetiden. Det er skummelt å kjøpe bil av et så ferskt selskap, med lite historikk, helt revolusjonerende måte å tenke bil på, lite utbygd nettverk i Norge og ikke minst det at det er en elbil...
Det er jo ganske mye tid å tenke på fra du betaler depositumet, til du får bilen. Og Tesla er hyggelige nok til å gi pengene tilbake om du ombestemmer deg underveis – helt til bilen er finalized og kontrakten signed.
Mens du venter blir det innom hjemmesiden til Tesla omtrent daglig, ofte flere ganger om dagen, både for å se på bilder av bilen du har spekket og sjekke om det har skjedd noe mer rundt bestillingen.
Jeg har også brukt en god del tid på elbilformuet, der det er en egen tråd for Model S-eiere. Og her kommer det saktens mye informasjon, spørsmål og utfordringer. Hver dag! Engasjement i en slik skala har det neppe vært rundt noen annen bil i Norge.
Her blir det brukt mange timer på å stille spørsmål, lese andres erfaringer og finne ut av utfordringer.
Underveis skjer det mye. Og i midten av oktober skal jeg til California for å besøke selveste Tesla-fabrikken for Broom.
Det skjer omtrent samtidig som bilen min skal bli ferdig – og håpet er at den skal rulle ut på produksjonsbåndet mens jeg er på besøk.
Derfor er det litt skuffende at den ikke er der når jeg kommer.
MEN, skuffelsen blir noe dempet da jeg får vite at den bare noen dager tidligere ble sendt av gårde med transporten – med kurs mot Norge! Nå nærmer det seg.
Her kommer Teslaene rullende nedover catwalken på fabrikken. Men ingen av disse hadde mitt navn på bestillingsarket ...
Og ganske riktig, 25.10. får jeg den hyggelige mailen fra min Delivery Experience Specialist.
– Det gleder meg å informere deg om at din Model S nå er på vei til Europa! I denne emailen vil vi informere om tidligst estimert leveringstid, innhente registreringsinformasjon og få på plass detaljer som forsikring, betaling og servicepakke, står det i en mail.
Nå er det alvor – bilen er like rundt hjørnet.
Måneder med spenning begynner å nærme seg et klimaks. Plutselig skjønner jeg hvordan de som har bestilt nybil og ikke får sove om natten har det.
Når du logger deg inn på din på Teslas hjemmesider kan du sjekke hvordan det ligger an med bestillingen din.
Jeg har alt måttet krype til korset to ganger for å bytte farge, selv etter at bilen var "finalized". Først var det rød som gjaldt, så hvit og til slutt sort.
Heldigvis gikk det bra, noen mailer var alt som skulle til.
Men nå er altså alt skrevet i stein, kan ikke gjøre flere endringer nå. Det er sort med beige skinn som gjelder. Uansett.
Men jeg har sett flere andre biler med den fargekombinasjonen, og er blitt trygg på valget. Selv om jeg digger den knallrøde og perlemorhvite også ... Hmmmm, ikke helt sikker likevel, kanskje?
Dato blir satt til 28. november. Og dermed krysses det av i kalenderen. Men jeg vet at det kan skje endringer, i begge retninger. Andre har vært uheldige, noen har fått skader på karosseriet og må vente på omlakkering, andre har flaks og får den før tiden.
Plutselig får jeg en telefon: Jeg kan få bilen om bare et par dager! Over en uke før tiden.
Her gjelder det å hive seg rundt. Men uansett hvordan jeg snur på min egen kalender, klarer jeg ikke å hente før torsdag 21. november.
Men pokker heller, det er jo en uke før tiden det også. Jeg er godt fornøyd. Men alt skal ikke gå på skinner likevel ...
Og det er min egen feil. For jeg oppdager "plutselig" at det blir vanskelig å få til henting torsdagen likevel, ettersom jeg er på Beitostølen med BMW, på lansering av X5. Og fredag formiddag drar jeg bort for helga. Dermed ringer jeg, dagen før henting, for å be om å få utsette det til tirsdag uken etter.
Men det går ikke. Det er nemlig ikke noe sted å lagre bilen min. Poenget er at Tesla må levere så mange biler nå, at det ikke er plass til å oppbevare biler som skulle vært plukket opp.
Dermed blir tankene satt i sving, og jeg drar fra Beitostølen sent på kvelden, og kommer hjem natt til torsdag.
Når alt stresset er unnagjort, og det eneste som gjenstår er å hente selve bilen, har roen senket seg. Gleden over å snart plukke opp nybilen er igjen på plass. Dette blir moro!
Jeg er på plass på Alnabru over en time før tiden, og vandrer rastløs rundt og kikker på alle bilene som er stilt opp utenfor. En ny trailer med flere biler kommer også mens jeg er der.
Men så ser jeg det som må være min – inne i servicehallen står den: En sort Model S med lyst interiør og skilter på. Klar til å leveres til meg. O lykke!
En blid kar som heter Alexander Hørthe kommer bort og skal vise meg den nye bilen. Og jeg er ganske sikker på at det lyser ut av øyene mine som det gjør hos barna på julaften når vi går bort til bilen.
DES Alexander Hørthe tar på seg hanskene før vi går runden rundt bilen og tar en grundig gjennomgang av eksteriøret.
På med hanskene
Alexander tar på seg hvite hansker før vi går runden rundt bilen. Ingen fingeravtrykk, må vite. Den sorte lakken ser veldig bra ut – ingen riper, spor etter polering eller misfarging.
Så setter vi oss inn.
– Det er mye å sette seg inn i rundt denne skjermen, men det meste vil du finne ut av selv. Jeg skal bare vise deg noen grunnleggende ting, forteller Alexander.
Han har rett. Å skulle vise alt som er mulig i menysystemet i Model S ville tatt evigheter. Men samtidig er det lett å få en god oversikt over de viktigste funksjonene: Klimaanlegg, oppsettet på bilen, Internett, telefon og navigasjon. Det meste er omtrent selvforklarende.
Og Alexander tar seg god tid, og svarer på spørsmål underveis.
Jeg tror alle ansatte på Alnabru må klare et helt avgjørende krav for å få jobbe der: Manøvrere en diger Model S trygt gjennom de smale dørene og ut på veien utenfor. Her er det små marginer – og jeg overlater den jobben til Teslas egen mann.
Så er bilen "fri" – og Alexander ønsker meg lykke til.
MIN bil forlater Tesla-forhandleren. Det er noe spesielt med å kjøpe en nybil for første gang...
Motorveien venter ...
For første gang i mitt liv, og jeg utelukker ikke at det blir den eneste gangen i mitt liv, sitter jeg bak rattet i min egen nybil. Følelsen er omtrent slik jeg forventet: Overveldende. Dette er jo en bil som er laget spesifikt etter mine ønsker. Til meg. Strengt tatt er egentlig mye av bilen banken sin, men slikt er det ikke tid til å tenke på nå!
Så er det å dytte hendelen i Drive – og kjøre forsiktig ut.
Lydløst glir den av sted. Men når vi nærmer oss motorveien klarer jeg ikke å vente mer. Jeg har vært veldig spent på hvordan Model S er uten Performance. Min bil er nemlig en "vanlig" 85 kWh-versjon.
Like etter at undertegnede mottok sin bil, kom endelig appen til norske iTunes. En snerten duppeditt som både er praktisk og morsomt.
Merker forskjell fra Performance-modellen
Det skal heldigvis vise seg at rundt 370 hk er mer enn nok. Dette går fælt! Jeg er heldig, for selv om kalenderen skulle tilsi noe annet, er det mildt og bart på bakken. Så bilen får grep – og snakk om å sparke fra!
I starten er jeg så overveldet at jeg overbeviser meg selv om at det ikke er noen forskjell fra Performance-modellen.
Men etter noen kilometer må jeg bare innse at det er det. P-en er hinsides, brutal, vanvittig, nesten ut av denne verden – vanlig 85 kWh er "bare" rå. Men det holder i massevis for meg.
Så bærer det rett til nærmeste dekkforhandler. Tesla sliter nemlig med å levere bilene sine med vinterdekk! Og jeg er ikke interessert i å møte vinteren i helårsdekkene som følger bilen.
Dekkhallen i Oslo har spesialisert seg på Tesla – og jobben er kjapt gjort.
Dermed er det på med piggfrie Nokian R2 vinterdekk. De gir bilen helt andre kjøreegenskaper, ettersom de er veldig myke, men vil nok komme godt med når vinteren for alvor melder seg.
Og nettopp det med å teste både en "vanlig" Model S og det å få kjørt den skikkelig på vinterføre er noe av grunnen til at jeg har kjøpt bilen. Dette vil jeg naturligvis komme tilbake til her på broom.no.
Hos Dekkhallen møter jeg forresten en annen fersk Model S-eier. Andreas Bjørneboe fikk bilen sin en uke før meg, og den er nesten identisk, sort med vanlig 85 kWh. For han har eierskapet vært en noe blandet erfaring så langt.
– Jeg har hatt noen ladeproblemer. Noen ganger går det bare ikke å lade. Så det har blitt noen telefoner til serviceavdelingen og er alt blitt hentet med tauebil en gang. 12-volts batteriet gikk tomt. Sånt er kjedelig når du nettopp har kjøpt ny bil, sier han.
De uheldige opplevelsene hans har ført til mobbing på arbeidsplassen.
– He, he, ja, det er noen som koser seg når slikt skjer. Men jeg blir ikke skremt. Bilen er helt rå. Og de jeg jobber med, blir solgt de også når jeg tar dem med på en kjøretur, gliser han.
For min egen del merker jeg at nervene er til stede. Jeg er ikke særlig interessert i ladeproblemer, men "vet" at det nok vil skje. Jeg er også spent på den bratte bakken opp til huset vårt når det blir snø og is, for ikke å snakke om det å planlegge hverdagen rundt det å kjøre elbil. Alt sammen vil jeg dele med leserne her på broom.no.
Og, bare for å ha sagt det, jeg er en "vanlig" Model S-kjøper, betaler det samme som alle andre, sto i kø og har ventet på bilen som alle andre.
