Simen har reddet en sjelden luksusbil

I spalten "Bilen Min" har Broom.no-leserne mulighet til å fortelle litt om sin egen eller sine egne biler, og litt om sin bilinteresse.

Avansert teknikk og litt skarpere personlighetstrekk har lenge vært et kjennemerke på Honda, sammenlignet med konkurrentene fra Japan. Det har nordmenn hatt sans for, men prisene har nok gjort at merket likevel ikke har fått de helt store volumselgerne.

Les også: Honda Ridgeline – en av flere biler som er både kule og praktiske

For det har ikke vært noe i veien med utstyrsnivået heller – i hvertfall ikke på de flotteste modellene. Helt øverst fant vi fra en gang ut på 1980-tallet den store sedanen Legend, som kunne måle seg med det meste, mente Honda.

Litt sær luksusbil

Det kunne den sikkert. Men i starten var kanskje likheten med Accord litt for påtrengende og prisen litt for høy, det ble i hvertfall ikke solgt mange av dem. Dessuten hadde Honda som sagt enkelte løsninger som skilte dem litt fra konkurrentene – og i denne klassen var blant annet forhjulstrekk litt sært.

Legend fortsatte uavhengig av eventuell norsk suksess å bli utviklet gjennom flere generasjoner, og vokste bokstavelig talt med oppgaven. Det var naturlig, siden USA var det største markedet for bilen. Og der har man som kjent god plass.

Les også: Nissan Altima er blitt USAs mest solgte bil

Japanske "amerikanere"

Der borte møtte bilen ikke bare amerikanske konkurrenter. Stadig flere japanske produsenter satset også på den mest tradisjonelle nisjen med store, tradisjonelle og bensintørste sedaner til det amerikanske publikummet, og Legend utviklet seg mer og mer i retning av gammeldags amerikansk smak.

Her hjemme ble modellen dermed mer og mer sjelden å se, og det hjalp selvsagt ikke for Legend-salget at også andre store biler som S-klasse og A8 også etterhvert ble tilgjengelige med dieselmotor.

Les også: Lexus LS – nå får du diger luksus-japaner til under 100.000 kroner

Noen få ble imidlertid solgt, og noen flere har nok kommet inn som bruktbiler både fra USA og andre steder i årene etterpå. De har stort sett blitt godt tatt vare på av meget entusiastiske eiere, og ikke vært veldig enkle å omsette – og da har det enkelte ganger gått som det gjorde med bilen på disse bildene.

Restaurert etter bare 15 år

Den ser fin ut nå, men det har virkelig ikke alltid vært slik. Heldigvis kom det en ung og uredd eier inn i bildet, som har gitt den en skikkelig gjennomgang slik at den nå igjen gir enorm komfort som takk for generøse mengder bensin…

Eier: Simen Simensen, (19).

Bosted: Tårnåsen, Kolbotn.

Litt om meg selv: Jeg er en gutt fra Kolbotn-traktene som er over snittet interessert i biler til tross for at jeg gikk elektro og ikke mekken. Er forøvrig på min niende bil, og jobber på Biltema (naturligvis).

Jeg har alltid vært glad i lange turer. Også før jeg fikk lappen, men da ble det på to hjul og med tråkraft til f.eks. Berlin og Namsos.

Les også: Det gikk ikke bra da Broom dro på langtur med Mitsubishi i-MiEV...

Bilen: Honda Legend (KA9), 1997-modell.

Hvor lenge har du eid den? Siden april 2014.

Hva har du gjort med den? Restaurert den, selv om bilen i seg selv ikke er så "gammel" er den sjelden nok til å få en velfortjent oppussing. Mye kosmetisk som hellakkering, grundig vask, farget opp skinnsetene igjen til opprinnelig farge, og andre tekniske/mekaniske finesser.

Herlig drag fra motoren

Liker mest med bilen: De helt utrolige setene, fjæringskomforten, stillheten, murringen fra
v-sekseren, lyden i dørene, de teknisk raffinerte løsningene, blikkene fra forbipasserende. Kjørekomforten og det silkemyke draget fra en 3,5 liter V6 på 208 hk.

Langsmontert midtskipsmontering av V6en gir god vektfordeling (drivakslene går igjennom motoren og driver forhjulene). Sammen med et svært avansert hjuloppheng har den alt som skal til for svingene, men med to meter spiralfjærer som såvidt er stive nok til at
du ikke blir sjøsyk, så har den ikke noe på en bane å gjøre før fjærer og dempere er byttet ut.

Les også: Når du ikke tør kjøre over fartsdumper, da er bilen din blitt for lav...

Når man først velger å ferdes på første klasse i et cruiseskip, så sover de fleste litt bedre hvis isfjellene er et stykke unna. Honda pleier å være skrudd godt sammen generelt, og Legenden virker å være særdeles godt sammenskrudd. De få delene jeg har trengt, har vært lette å få tak i, selv om det bare er solgt 8 stykker i Norge (men mange i USA).

Tørst som bare det

Liker minst med bilen: Forbruket. Kjører greit under literen på langtur, men plutselig får
du lyst til å kjøre forbi en lastebil, og plutselig er du langt over fartsgrensen og plutselig er forbruket slik du forventer det. Forbruket er litt lavere enn BMW 735 og Mercedes E350, men fortsatt oppgitt til 1,26 i snitt. Bilen har som sagt en veldig tiltrekkende gasspedal, så
det lett å bruke mer også.

Fremtidsplaner for bilen: Selge den til en som kan ta vare på den. Kommer nok på Finn i løpet av kort tid.

Drømmebil: Enkelt – en 1997-9 Nissan Primera GT.

Annet: Jeg kjøpte bilen av en mann i Bergen som hadde hatt den siden den va ny. Dessverre ble han veldig syk over en lengre periode, så han greide ikke å ta vare på bilen og så seg nødt til å selge den.

Les også: Opel Manta – det var drømmebilen, men den var helt "feil" likevel...

Forelsket ved første blikk

Da jeg kom frem var den i veldig dårlig stand. Lakken var grusom med grønske og riper over hele, og setene var forferdelige – de lyse skinnsetene var nesten sorte foran og med mørkebrune flekker bak. Bilen hadde med andre ord tydelige spor av å ha stått ute i flere år med et knust vindu. Den hadde også en grusom tikkelyd fra de oljefylte ventilstyringene.

Til tross for alt dette var jeg forelsket ved første blikk. Litt motorrens-lurium fra Omega fikk fart på ventilene igjen, og motoren maler nå som en katt. Bilen ble deretter sendt videre til verksted og på lakkering, der den fikk all den pleie som kun en mor kan gi. Personlig synes jeg den har den beste fargekombinasjonen med mørkeblå lakk og lyst skinninteriør.

Den hadde kun gått 154.000 da jeg kjøpte den, og har i skrivende stund gått over 170.000 etter 6 måneders eie. Kanskje unødvendig å si at jeg liker å kjøre den? Det har blitt mange langturer, blant annet Tysklandstur med 226km/t på GPS'n (240 på speedometetret), og flere langturer i Norge. Dårlige veier? Kan jeg ikke huske…

Har du en bil du vil dele med oss? Billig, dyr, stygg, pen, gammel, ny, liten eller stor, se info her.

Les også: Subaru 360 – her snakker vi sjelden japaner i en helt annen klasse

Hva synes du om bilen? Noe du vil spørre Simen om? Bruk kommentarfeltet under!