Opel Commodore GS/E: 70-tallets drømme-coupé
Lyst på en nydelig sommerbil? Denne kan bli din.
En gang i tiden hadde Opel flere tilbud til de som gjerne ville ha en bil med litt over middels både luksusnivå og motorisering. Commodore var modellen de fleste "vanlig dødelige" kunne ha håp om å aspirere til, mens trekløveret Kapitän, Admiral og Diplomat - som senere ble avløst av Senator og Monza - var for virkelig fintfolk.
Commodore kunne på første halvdel av 70-tallet fås med både 2,5 og 2,8 liters seksere, og utstyrsnivået kunne også senkes slik at avstanden økonomisk fra en riktig fin Rekord ikke ble så enorm. Dermed ble det solgt en hel del Commodorer også i land som Norge.
Les også: Commodore som investeringsobjekt?
Opel med høy sikle-faktor
På den annen side kunne en Commodore også spekkes på en slik måte at det ble en virkelig drømmebil - og Opel hadde hadde god hjelp av noen coupé-modeller med høy sikle-faktor til å styrke merkets image.
Vi vil tro at endel ansatte i Opel minnes disse tidene med en aldri så liten tåre i øyekroken.
Det gjør også Bent Ole Bjørnsen i Nesbyen. Han er glad i gamle stas-Opeler, og har hatt flere utgaver av bilen som på stammespråk kalles "Commodore B" - altså karosseritypen som gikk fra og med 1972 til og med 1977. Nå har han selve toppmodellen, en 1977-modell GS/E coupé, men han bruker den så lite at samvittigheten har fått ham til å legge den ut til salgs.
Og responsen på annonsen viser at dette fremdeles er drømmebil for alle som såvidt kan huske 70-tallet.
- Dette er jo faktisk en Opel som kostet like mye ny som en halvfet Mercedes, sier han.
- Det er forholdsvis voksne folk som ringer, og det virker som at de vet godt hva dette er for noe. Det kan jo også ha noe med prisnivået å gjøre, det er jo ingen ungdomsbil dette her, sier Bent Ole, som har priset den strøkne bilen til 85.000 kroner.
Sjelden modell i Norge
Prisen blir neppe noe hinder dersom den rette entusiasten dukker opp i rett øyeblikk. For her er det aller meste "helt riktig" i forhold til det folk flest husker som kanskje tidenes mest lekre Opel: Som siste årsmodell av dette karosseriet var 1977-modellen maksimalt forfinet, og den hadde de peneste pyntelistene langs karosserisidene.
Dette er i tillegg den ettertraktede GS/E-modellen med injection, som ga forholdsvis beskjedne 160 hester. De aller, aller fleste nøyde seg med forgasser-utgaven GS av den samme 2,8-literen, som ga 142 hester - og trolig fråtset i bensin som takk for innsatsen.
- Dessuten er den skikkelig utstyrt. "Alt" ble levert som standard på denne, både soltak, sotede glassruter og automatgir, sier Bent Ole.
Det vet vi ikke om var tilfelle på de norsksolgte bilene, som takket være avgifter ble dyre nok her i landet også i mer ribbet form. Men denne bilen har levd sitt liv i Sverige, og der var det ganske typisk at de mest eksklusive utgavene også fikk "full pakke" som standard.
Les også: Mercedes bygget også coupé på klassisk vis
Én eier fra 1977 til 2002
Bjørnsen fant bilen annonsert i Göteborg i 2004, og var ikke sen om å ta turen for å sikre seg klenodiet. Bilen var eid av samme ektepar som kjøpte den ny helt frem til 2002, og med på kjøpet fulgte store mengder service- og vedlikeholdsdokumentasjon. Dét, samt det faktum at bilen ikke lot til å ha hatt behov for omfattende oppussing noen gang i løpet av livet, gjorde at han skjønte at det var en unik sjanse.
- Men bilen har tross alt gått nesten to "runder", uten at det synes på bildene at det noen gang har sittet folk i setene. Er den i museums-stand hele veien?
- Å neida, det er den ikke. Det var noen små flekker her og der, men jeg har tatt det lille som var av rust og forbedret den litt i løpet av den tiden jeg har eid den, forteller han beskjedent.
For det meste har han imidlertid kunnet nyte den flotte bilen. Han har kost seg med den i sommerhalvåret, men ikke vært særlig aktiv til å delta på treff og å stille den ut. Å kjøre noen turer og høre på lyden har vært nytelse god nok. Og alle som har hørt eksoslyden av en rekkesekser fra Opel vet hva han mener...
Han har ikke møtt mange identiske biler. For det første er som sagt injection-versjonen svært uvanlig i Norge. I tillegg er mange av de GS-coupeene som finnes dårligere utstyrte utgaver fra de litt tidligere årsmodellene.
Tre er én hobbybil for mye
- Blir det ikke tøft å selge selve krem-Opelen, den bilen som alle Opel-entusiaster er på jakt etter?
- Jo, men vi får se hvordan det blir. Det er jo ikke sikkert at folk vil gi det jeg forlanger for den, heller, sier han, og legger til at det er dårlig samvittighet som gjør at han har lagt den ut.
Biler har aldri godt av å stå for mye rolig. Og vedlikeholdet krever sitt, for at den skal fortsette å være like flott i fremtiden.
- Jeg har også en gammel Boble som min far kjøpte ny, og i tillegg en 1964 Mustang cabriolet. Tre hobbybiler blir én for mye, og de to andre er veldig enkle og billige biler både å holde i orden og å skru på i forhold til den mer avanserte Commodoren, sier Bent Ole.