Neida, dette er ikke noen vanlig Audi!
Tvert imot er det en ekstremt uvanlig Rover...

Leter du etter en morsom sommerbil, men orker ikke tanken på å ende opp med akkurat det samme som alle andre? Slapp av – de unike alternativene finnes, også i Norge. Broom har tatt utfordringen:
Denne gangen har vi ramlet over en bil som ser henimot meget vanlig ut. Men mye tyder på at det er den mest sjeldne bilen vi har skrevet om i denne lille serien – og kanskje også totalt sett siden langt tilbake i tid.
Ekstrem toppmodell
For det som ser ut som en Rover med forsøk på Audi-styling i grillen er så visst ikke tuklet med, annet enn på fabrikken av britene selv. Litt ut i Rover 75-modellens livsløp fant de nemlig på at de skulle briske seg litt og vise frem hva de kunne – og de kuttet ikke akkurat hjørner i prosessen.

Dette er nemlig en Rover 75 V8, konvertert fra forhjulstrekk til bakhjulstrekk og utstyrt med V8-motor og drivverk fra selveste Ford Mustang allerede på fabrikken i Birmingham.
Det amerikanske hjertet på 4,6 liter pumpet ut 260 hestekrefter, noe som fikk den kompakte sedanen til å oppføre seg ganske annerledes enn dens litt blekere, hel-britiske søsken.
Les også: Snart får du hybridversjon av Range Rover, også!
Rover 75 var bilen som for alvor skulle gi britene en hjemmeprodusert bilsuksess i mellomklassen, at på til med eksklusive detaljer og en stil som minnet om fordums glans. BMW eide Rover da bilen ble utviklet, og alt lå an til en virkelig suksess.
Ikke helt etter planen
I ettertid vet vi at ikke alt gikk helt etter planen. Bilen fikk fortjent skryt både for påkostet interiør, spesielt i Connoisseur-versjon fikk man følelsen av å sitte i en finere Jaguar, og for hyggelige kjøreegenskaper. Men kvaliteten viste seg vel etter hvert å være mer ujevn enn man hadde håpet på.

Selv om salget startet greit på hjemmemarkedet ble bilen aldri helt den suksessen man hadde håpet på, og vi antar at det var noen litt bekymrede miner å spore hos de ansvarlige da BMW solgte seg ut bare et års tid etter at bilen kom på markedet. Nå sto MG Rover på egen hånd.
Det første de gjorde var å slippe bilen som stasjonsvogn i tillegg til sedanen. Den skal ha blitt utviklet av britene samtidig som sedanen, muligens mot BMWs vilje – i hvertfall skal det ha vært tysk skepsis som førte til at den ikke ble lansert mens BMW var eiere.
Trinn nummer to ble på mange måter bilen du ser her, som ble introdusert for et måpende publikum i 2003.
Teknikk fra Ford Mustang
V8-versjonen må ha kostet enormt mye å bygge, ettersom man ikke nøyde seg med å bytte ut motoren. I stedet kjøpte man både 4,6-litersmotorer og komplette drivverk fra Ford Mustang, og gikk gladelig løs på oppgaven med å modifisere disse delene til å passe inn under Rover-karosseriet. Heldigvis hadde bilen allerede fra starten av en romslig sentertunnell for avstiving av karosseriet, alt annet måtte tilpasses.

Det å trå til skikkelig skal visstnok også ha vært noe av poenget med bilen. MG Rover var nemlig på jakt etter partnere med penger, og det å vise hva man kunne utrette bare økonomien var i orden ble sett på som den smarteste måten å flørte på.
Les også: Lagonda-navnet kan gjenoppstå - som en SUV!
Det var det kanskje, isolert sett. Mindre smart hvis man ville fremstå som selvsikker var det kanskje å klemme til med en ganske åpenlys kopi av Audis den gang ganske ferske ”singelframe-grill” som det eneste ytre kjennetegnet på V8-modellen...
Flørtet for døve ører
Uansett gikk ikke flørtingen – heller – akkurat slik man håpet, selv om selve bilen tvert imot skal ha vært meget velbygget og underholdende å kjøre.
I 2005 gikk MG Rover ned for telling, og mindre enn 900 biler med V8-motor hadde da blitt produsert. Disse fordeler seg både på sedaner og stasjonsvogner, og på Rover 75 og den mer sportslig stylede MG ZT-varianten.

Å si at dette er en vanlig bil blir dermed en ganske brutal løgn. Den er på ingen måte vanlig å møte på i sitt hjemland, en gang. Dermed blir det en aldri så liten begivenhet når en slik nå dukker opp til salgs i Norge.
En av 15 (!) med venstreratt
Knapt en halv million kroner vil selgeren ha for bilen, som er en av de siste produserte og kun har gått 12.000 kilometer siden 2005.
Mye penger for en Rover 75. Men begrepet ”markedspris” smuldrer bort i takt med en bils sjeldenhet, og dersom selgerens opplysninger om at dette er en av kun 15 produserte med venstreratt stemmer, så er det selvsagt en så sjelden anledning at en virkelig entusiast ikke vil ha noe annet valg enn å bla opp det som forlanges.

At det er en underholdende bil å kjøre lar vi oss uten reservasjon overbevise om. Og at det er trivelig inne i den nærsagt over-britiske salongen med edeltre og skinn fra imperiets stolteste kyr – det kjøper vi også uten å mukke.
For en merkeentusiast er dette et smykke, og blant ”menigheten” vil den gi nærmest ubegrenset kred. Så må man heller leve med at de uinnvidde rister på hodet over at man har kjøpt en litt utskjelt, halvgammel brite – og at de ler rått av at man har forsøkt å style den med Audi-grill...
Les også: Eksperimentenes tid er ikke over - sjekk denne Evoque´n!