Når skjønner menn egentlig at de har stiftet familie?

Broom-skribent Ole-Martin Lundefaret deler noen Broom-minner fra sin motoriserte oppvekst:

Det er rart å tenke på at man i egenskap av å være gutt som er kjæreste med en jente kan være med på å lage et helt nytt menneske. Det er surrealistisk, merkelig, og ufattelig på én gang. I det ene øyeblikket er man opptatt av en filleting i et filleliv, og i det neste øyeblikket stirrer mann inn i et nyfødt par øyne som er avhengig av deg for å overleve.

Jeg veit ikke akkurat når det går opp for en mann at han faktisk har en familie, at han er medlem av noe som er større enn seg selv, at livet hans er forandret for alltid – på godt og vondt. At han har fått barn. Men jeg veit når det gikk opp for fatter´n.

Denne svensken fikk seg en lærepenge!

Måtte selge drømmebilen

Den strøkne, sølvgrå Fiat Supermirafiorien stod og glinsa fra sin beste side i sollyset utenfor en bruktbilbutikk på Sjølyst utenfor Oslo. Med hånda på haka og øyenbrynene formet i en dyp ”V”, gikk bruktbilselgeren en møysommelig runde rundt øyenstenen til fatter´n. Han tok inn skjønnheten med kritisk blikk.

- Ok, vi har en deal.

Med det så jeg fattern stirre hjelpesløst ut i lufta, og jeg så noe rable inni han. Som et tårn med byggeklosser bli ristet i stykker fra bunn av en hyperaktiv lillebror. Jeg så klossene i fattern´s indre falle mot avgrunnen - én etter én.

Lese mer? Her er historien som sossegutten som fikk Porsche-panikk!

Trengte mer plass

Kjærnefamilien på tre hadde i løpet av det siste året blitt en kjærnefamilie på fire. Vi trengte mer plass - i bilen. Og nå hadde fatter´n nettopp byttet grombilen sin bort mot en stasjonsvogn.

Den grønne kolossen av en sliten Mazda 929 var så langt fra fatterns bilønske det var mulig å komme. Vi bodde på Ski, muttern jobba på Kolbotn og fatter´n i Drøbak, så vi klarte oss ikke lengre med kun én bil. Med på byttehandelen fikk vi en liten rotte av en Fiat 127. "Konebilen."

Krokanfarga Fiat

Den var hvit, eller skal vi si krokanfarga. Uten mange år på Fiat-baken hadde rusta allikevel allerede vunnet flere viktige slag på karosserisidenes slagmark.

Attpåklatt-tvillingbrødrene til mutter´n var med. De smilte fra øret til øre i den lille Fiaten. Jan og Bjørn fikk lov til å kjøre den hjem. Det var stort. De var 18.

Jeg hadde lyst til å sitte på med onkla mine, men fikk ikke lov. De var 18.

Livet forandret for alltid

Som kompensasjon fikk jeg sitte foran i Mazdaen. Ved siden av fatter´n i den grønne giganten kunne jeg se han stirre hvileløst ut i lufta. Han fokuserte på et udefinert punkt et sted mellom frontruta og horisonten. Det så ut som om livet passerte i revy på netthinna hans.

Fatter´n rattet Mazdaen tappert. Svelget en klump i halsen. Og skjønte i dette øyeblikk at livet hans var forandret for alltid.

Her kan du lese om da Lundefaret krasjet sin første bil - han var bare fem år!

Har du familie? Når gikk det opp for deg at livet var forandret for alltid? Skriv i kommentarfeltet under!