Nå er det 10 år siden en av bilpionérene ble borte

I månedsskiftet april/mai var det temmelig nøyaktig ti år siden den siste bilen med Oldsmobile-logo rullet ut fra fabrikken i Lansing, Michigan – en vinrød metallic Alero GLS. 

Bortsett fra nettopp den spesielle lakken og diverse klistremerker, som sammen identifiserte den som en av de siste 500 Oldsmobilene, var det lite å juble over ved akkurat den bilen. Og det var lite å juble over totalt sett – finanskrisen hadde tvunget GM til å sende det eldste amerikanske bilmerket i graven. 

Les også: Olles Oldsmobile sniker seg frem svært nær asfalten

Museumsbilene gikk på konkurs-auksjon 

Så ille skulle det bli før det ble bedre igjen, at til og med denne aller siste bilen, som ble signert av alle ansatte på fabrikken og deretter sendt på museum, etter en stund ble solgt på auksjon for å skaffe penger til det konkursrammede GM-konsernet sammen med resten av Oldsmobiles historiske samling. 

En i aller høyeste grad trist sorti for ikke bare det eldste amerikanske, men også ett av verdens aller eldste bilmerker. En produsent som tidligere hadde vært kjent som den kanskje fremste teknologiske spydspissen hos General Motors, der flere av de store ideene ble utviklet og gjerne testet ut et år eller to før de fant veien også til de dyrere merkene Buick og Cadillac. 

Bruken av krom, introduksjonen av automatgiret og storskala-satsing på forhjulsdrift er de første vi kommer på – listen med innovasjoner kan gjøres lang.

Serieproduksjon før Fords samlebånd 

Ransom Eli Olds satset på billige folkebiler da han startet selskapet i 1897. Fem år senere kom Ford på banen og rasjonaliserte produksjonsprosessen nok til å bli markedsleder. Dermed måtte Olds mot sin vilje justere innretningen mot dyrere modeller, noe som gjorde at han mistet interessen og forlot selskapet allerede i 1903. Mens han startet på nytt med bilmerket REO, etter sine initialer, fortsatte Oldsmobile på egen hånd til det ble kjøpt opp og innlemmet i GM i 1908. 

Les også: En skikkelig bil bør ha minst ti hjul, mener Arne

Mens Olds selv etter noen år igjen måtte gi opp personbiler og satse på produksjon av lastebiler i stedet, fikk Oldsmobile tross alt nesen 100 gode år i GMs hender. 

Her er noen av modellene vi husker tilbake på med størst glede. Fortell gjerne om dine i kommentarfeltet under! 

1901-1903 Oldsmobile ”Curved Dash” Runabout 

Dette er liksom ur-Oldsmobilen, og også strengt tatt ur-amerikaneren. Den ensylindrede, hyper-enkle konstruksjonen med den buede skvettskjermen foran passasjerene var ment å skulle gi hvermannsen en mulighet til å bli bilist. Selv om Ford noen år senere rasjonaliserte produksjonen med sitt samlebånd, var Oldsmobile i manges øyne først med serieproduksjon og standardisering av deler – noe konsernbror Cadillac finjusterte og vant prestisjefylte Dewar Trophy for i 1903. 

Noen slike Curved Dash-modeller var også blant de aller første bilene som kom til Norge, og selv om det er lenge siden vi har hørt noe til den går vi ut fra at minst en av dem finnes her fremdeles. Disse ekstremt enkle, tidlige bilene er så primitive at selv i veteranbilkretser figurerer de mest som stillestående pynt i dag, men ikke desto mindre er det viktig å se hvilken rolle de spilte rent historisk. 

Les også: Oldsmobile er ikke den eneste produsenten som forsvant

1953 Oldsmobile Fiesta 

I 1953 feiret GM sitt 50-årsjubileum, og mange høydepunkter sammenfalt med det. Den første Corvetten er en av dem, men også den første Cadillac Eldoradoen så dagens lys. 

Nettopp Eldoradoen var bare én av et trekløver med beslektede biler som hadde det til felles at de var basert på mer standardmessige cabrioleter, men fullstappet av utstyr og noen veldig spesielle særpreg. Historiens første ”wrap around”-frontruter var det mest oppsiktsvekkende, og spredte seg til nesten alle øvrige modeller året etter. 

1953 Cadillac Eldorado ble tidlig en samlerbil, med 532 produserte. Buick Skylark også, om enn ikke i samme grad, med et produksjonstall på 1.690. Men Oldsmobile Fiesta drøyet det lenge før folk ”oppdaget” i samlerkretser, til tross for at den var den mest sjeldne av trekløveret med bare 458 produserte. I dag ser du mange Eldoradoer for hver Fiesta hvis du går på biltreff. 

Les også: Eriks Toyota var kjempevanlig - nå er den råsjelden!

1966 Oldsmobile Toronado 

Oldsmobiles friske tanker slo ut i full blomst da de i 1966 kastet seg inn i personal luxury-segmentet. Med dramatisk fastback-design, skjulte hovedlykter og ekstremt markerte pressinger rundt hjulhusene var bilen ulik alt annet – og under skallet ventet også det første forhjulsdrift-konseptet på en amerikansk produksjonsbil siden 1930-tallets Cord. 

Igjen var Oldsmobile spydspiss – allerede året etter skiftet Cadillac Eldorado også ham til langt mer dramatisk design og det samme forhjulstrekk-systemet. Men Oldsmobile var uovertruffen i wow-faktor, og designerne var også generøse nok til å hedre gamle Cord med noen små likheter i designet av blant annet lykter, grill og felger. 

Les også: Restaurerte halve Toronadoen - for å vise forskjellen

1971 Oldsmobile 442 L69 

Selv med en innovativ sjel ble Oldsmobile som et halv-luksuriøst merke i GM-familien automatisk en bil for et godt voksent publikum. Utover 1960- og 1970-tallet gjorde man dog heftige forsøk på å riste av seg ”gubbe-preget”, og det fungerte. ”Dr. Oldsmobile” utviklet rå muskelbiler i reklamen på 1970-tallet, og ”this is NOT your father´s Oldsmobile” ble et velkjent slagord senere. 

442-modellen startet som en sportslig option på mellomklassebilen Cutlass, men ble snart en egen modell. Betegnelsen sto for 4-ports forgasser, 4-trinns girkasse og dobbelt eksosanlegg, og meget vellykket og tøft utseende sammen med mange livlige motoroppsett sørget for høy popularitet. 

Aller råest var de med såkalt ”W30”-option, som sørget for ekstra luft til motoren. De var dog så sjeldne at det er vanskelig å finne en (ekte) i dag. Marginalt enklere er det å finne en 1971-modell med optionkode L69, som med 360 hester og spesielt understell regnes som den optimale 442-utgaven av mange Oldsmobile-eksperter i dag. 

Les også: Oldsmobile var blant de første i verden med airbag

1978 Oldsmobile Cutlass Cruiser Diesel 

Den siste bilen vi nevner er selvsagt med som følge av hvilken rolle den spilte nettopp her i Norge, og hvilken plass den hadde i hjertene til de mange norske amcar-entusiastene på 1970- og 1980-tallet. For som treseters varebil ble plutselig en slik bil oppnåelig i innkjøp, og med dieselmotor også til å leve med i forhold til driftskostnader. Plutselig ble Oldsmobile en salgssuksess i Norge. 

De luksuriøse diesel-Oldsene gikk bra også, noe som ikke kunne sies om NOEN andre dieselbiler den gang – med mulig unntak for Mercedes 300 D, som uansett var så dyr at kun taxi-eiere hadde råd til dem. Og det den gang så oppsiktsvekkende faktum at man kunne vinne lyskryss-dueller med en dieselbil skal ha ført til at mange av dem ble kjørt med ganske sportslig høyrefot. 

Litt for tidlig viste det seg at GM hadde bygget om 350-motorene sine fra bensin til diesel-drift på en litt for enkel måte, og norsk kjøremønster bidro ikke akkurat til å gi toppakningene noe lengre liv enn normalt. Dermed fikk bilene raskt dårlig rykte på seg, så dårlig at GM senere lot være å markedsføre Oldsmobile i Europa i det hele tatt. Men mange av Cutlassene som ble solgt den gangen lever fremdeles, dog vanligvis med byttemotor som drikker bensin. 

Les også: Møtet med en kremgul Olds satte spor i et barnesinn